Det er ikke første gangen. Og etter all sannsynlighet ikke den siste heller.

Du føler deg ikke helt bra. I den siste halvtimen har du kjent deg litt ubestemmelig uvel og irritabel, og så kommer den: Kvalmen.

Ikke lenge etter har hele desserten tatt en snarveg i do. Det er bare begynnelsen. Litt senere raser middagen og forretten ut i andre enden, og sånn fortsetter det i omgang etter omgang. Utpå morgenkvisten – når du kan sverge på at du ser mannen med ljåen og en del av et eple du spiste i forrige uke – er det endelig over for denne gangen.

Men du er ikke trygg særlig lenge. Det er ingenting i veien for at neste utbrudd av omgangssyken kan sende deg rett tilbake til baderommet. Men hvorfor er det slik?

Hvorfor blir vi så syke? Hvorfor finnes det ingen vaksiner? Og hvorfor er det nesten umulig å unngå smitte?

Virus med handikap

Som de fleste antagelig vet, er det virus som står bak omgangssyke.

– Det finnes flere ulike typer, men de vanligste er norovirusene. De fleste utbrudd på skoler, sykehjem og cruiseskip skyldes norovirus, forteller seniorrådgiver Heidi Lange fra Folkehelseinstituttet.

Når uhumskhetene først er løs på et sted der mange møtes, kan det være vanskelig å begrense spredningen. Men forbausende nok er norovirusene slett ikke den sykdommen som har lettest for å hoppe fra person til person.

Tvert imot stiller den med et handikap, forteller Lange.

Norovirusene må nemlig komme seg fra innsida av tarmen til ett menneske og inn i innvollene til et annet. Det må altså haike ut med bæsj eller oppkast, som på en eller annen måte må ende i noens munn.

Nå er det ikke nødvendigvis noe kunststykke å hoppe fra et barn til foreldrene dets igjennom søl av oppkast eller via ei saftig bleie. Virusene kan til og med ta en lokal flytur i små dråper av spy.

Men hvordan komme seg til naboen? Eller enda verre – en tilfeldig forbipasserende på trikken?

Mens forkjølelsesvirus kan lene seg tilbake og vente på å bli hostet opp i nesa på et nytt offer, må noroviruset for eksempel håpe på at noen skal håndhilse etter å ha glemt håndvasken ved siste dobesøk.

Skal omgangssykevirusene lykkes, må de besitte ekstreme evner. Og det gjør de.

Ekstremt smittsomme

– I et eneste gram avføring fra en omgangssyk person kan det være en milliard virus, forteller Lange.

– Hvis du får i deg bare 10 til 100 av dem er det nok til at du blir syk.

Når et virus kommer seg ned i tarmen, huker det seg fast i en av cellene i tarmveggen, forklarer Lange. Så lager det hull i celleveggen og sprøyter sitt eget arvestoff inn i cella. Dette virusarvestoffet tar over styringa og forvandler tarmcella til en virusfabrikk.

Til slutt sprekker hele cella og pøser nye virus ut i tarmen. Disse virusene går til angrep på flere av tarmcellene dine. Eller de setter kurs for nye jaktmarker. Ut kommer i hvert fall en hel hærskare av dem – og det fortere enn svint.

Symptomer – bra for virus

Noe av det som gjør omgangssyken så ubehagelig, er nettopp kroppens innstendige forsøk på å tømme ut absolutt alt som finnes på innsida. Når det står på som verst kan vel den beste blant oss ha tvilt på om det er nok med ett toalett per bad.

– Viruset stimulerer antakelig oppkastsenteret og gir kvalme og oppkast. Når det gjelder diaré oppstår den fordi tarmepitelet ødelegges av viruset, forklarer Lange.

Både diare og oppkast er kroppens måte å kvitte seg med farlig materiale i magen og tarmsystemet. Men i dette tilfellet kan det heller ikke være noen tvil om at viruset selv nyter godt av sølet, mener biolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk Museum.

– Sprutebæsj er nok det aller mest effektive. Det kan bli nesten som en dyse som lager en fin sprut av små dråper. Det er jo én ting i våre tider, hvor det meste ender i do. Men tenk på den gangen vi bodde i huler! Det tok nok ikke lang tid før alle i hula var smittet.

Bøckman mener virusene er flinke til å bruke evolusjonen og vårt repertoar av symptomer til egen fordel.

– Virusene muterer og utvikler seg fort. Og de prøver alt. Når noe fungerer bra, utvikler de nye varianter over det, og kommer opp med noe som er enda mer effektivt.

Det er ikke så vanskelig å forestille seg at virus som gir oss ukontrollert oppkast og diare har en større suksess enn mindre ubehagelige varianter. Og som om ikke det var nok.

Uheldigvis for oss har noroviruset også utviklet andre egenskaper som gjør dem til umulige motstandere.

Ekstremt hardføre

Omgangssykevirusene er omtrent som de skrekkelige aliens i filmene fra 70-, 80- og 90-tallet. De tåler nesten alt.

– Norovirus overlever frysing og inntørking og tåler temperaturer opp mot 60 grader. Nyere forskning viser også at bruk av alkoholbasert desinfeksjon ikke virker godt nok på dem, sier Lange fra Folkehelseinstituttet.

I tillegg kan de oppholde seg utenfor kroppen i lang tid.

– Vi vet at viruset kan overleve i flere uker i romtemperatur og enda lenger hvis de ligger beskyttet i inntørket oppkast eller diarerester, eller i kaldt vann. Men eksakt tidsangivelse er ikke mulig fordi viruset foreløpig ikke lar seg dyrke på cellekultur.

Utholdenheten til noroviruset skyldes også evolusjon, forteller Lange.

– Skal de smitte gjennom avføring og oppkast må de ha evnen til å overleve i miljøet i lengre tid.

Med denne egenskapen er omgangssykeviruset altså ikke avhengig av direkte kontakt mellom mennesker.

Tar med deg virus

Når du blir syk, vil kroppen din skille ut virus både litt før symptomene kommer og noen dager etter at diareen og oppkastet har gitt seg.

Slumser du med håndvasken etter et dobesøk, kan du ta med deg virus både rundt i huset og ut av hjemmet. Slik kan du forurense alt fra krana på kjøkkenet til et håndtak på trikken. Og lager du mat til andre mennesker, har viruset kort vei til nye mager.

– Norovirus kan smitte via kontaminerte næringsmidler, vann og overflater man kommer i kontakt med i løpet av dagen, sier Lange.

– Mat kontamineres hovedsakelig ved håndtering og tillaging av mat. Det gjelder særlig mat som håndteres og spises uten ytterligere varmebehandling.

Og da er det ikke bare snakk om ferdiglagede salater og smørbrød. I utlandet er det for eksempel flere ganger påvist norovirus på overflata av bringebær. De er antageligvis blitt forurenset under plukkinga.

I tillegg kan flere typer frukt og grønnsaker være smittekilder. Lange har selv vært med på å påvise norovirus i importert lollosalat.

– Virusene kommer antakelig fra kloakk som har lekket ut i vanningsvannet som sprøytes over grønsakene.

Noe lignende kan skje når kloakk kommer ut i sjøvann.

– Østers er en kjent matvare som kan overføre norovirus. Muslingene kan ta opp virus fra sjøvannet og de spises rå.

Alt tatt i betraktning kan det virke nærmest umulig å holde norovirusene fra livet. Dette inntrykket forsterkes ikke minst av at det ser ut til å ha blitt stadig flere utbrudd de siste åra, uten at verken norske eller utenlandske forskere fullt ut kan forklare hvorfor.

Noroviruset er virkelig ansvarlig for både store økonomiske tap og en hel masse personlig ubehag. Så hvorfor har vi ikke funnet opp noen vaksine?

Ekstremt lite samarbeidsvillige

– Det er veldig mange forskningsgrupper som jobber med akkurat dette, forteller Lange fra Folkehelseinstituttet.

Dessverre er ikke virusene særlig samarbeidsvillige.

– Norovirus kan ikke dyrkes i cellekultur og det vanskeliggjør arbeidet med å utvikle en vaksine.

Når forskerne ikke kan eksperimentere med viruset i cellekulturer i laboratoriet eller på forsøksdyr, blir det vanskelig å finne ut hvordan det virker og hvilke svake punkter det har.

I tillegg finnes det mange forskjellige varianter av noroviruset. De har ulik genetikk og ulike antigener – altså delene av viruset som immunsystemet vårt kan kjenne igjen. Kroppen selv er heller ikke så flink til å bli immun mot uhumskhetene.

– Fra smitteforsøk gjort i andre land kan det se ut som om man bare utvikler en kortvarig immunitet – altså mindre enn seks måneder – mot den samme varianten av viruset som man ble syk av, forklarer Lange.

Forskerne vet ikke helt hvorfor det er slik.

– Infeksjon med én type norovirus beskytter heller ikke mot infeksjon av en annen type.

Svakt lys i tunnelen

Forskerne vet heller ikke hvorfor noen mennesker ser ut til å ha større motstandskraft overfor viruset enn andre.

Noen resultater peker mot at blodtypen faktisk kan ha noe å si – mennesker med blodtype 0 kan se ut til å være mindre motstandsdyktige enn de andre – men det er mange faktorer som spiller inn.

– Ennå vet vi ikke nok til å si noe sikkert om dette, sier Lange.

Men heldigvis finnes det noen lyspunkter i tunnelen. I desember 2011 publiserte for eksempel et team av forskere resultatene fra et lite eksperiment på mennesker.

Vaksinen som ble testet så ut til å ha en relativt god effekt, uten nevneverdige bivirkninger. Men det er nok ganske lenge til en eventuell vaksine er på markedet, tror forskerne ifølge New York Times.

I mellomtida får vi bare trøste oss med at det i det minste er mulig å gjøre litt for å redusere risikoen for smitte. Stikkordet er god, gammeldags hygiene.

Vask hendene

– De viktigste forebyggende tiltakene mot norovirusinfeksjon er god hånd- og kjøkkenhygiene, sier Lange.

– Siden nyere forskning viser at alkoholbasert desinfeksjon ikke er så effektivt overfor norovirus, anbefaler Folkehelseinstituttet å vaske hendene med såpe og rennende vann. Mekanisk rengjøring med såpe og vann er spesielt viktig for å fjerne norovirus.

Står du overfor smittsomt søl, kan det være en god ide å fjerne det med papir. Etterpå kan du gå over med ett av midlene noroviruset faktisk ikke tåler: klorin.

– Følg brukskonsentrasjonen som står på flasken (en desiliter klorin i fem liter vann). Ta hensyn til om overflata tåler klor. Dersom toalett, dørhåndtak, vask og andre berøringspunkter er tilsølt, kan de også tørkes over med tilsvarende blanding, råder Lange.

Ellers kan det nok være en ide å holde fingrene ute av både munnen og nesa.

Og hvis alt skulle feile får man vel bare klamre seg til et siste halmstrå: Prøvelsen er snart over og den er stort sett helt ufarlig for folk med normal helse.

– For ikke å snakke om hvilken effektiv slankekur den er.

Referanser/Lenker:

Folkehelseinstituttet: Råd om norovirus

Robert L. Atmar, Norovirus Vaccine against Experimental Human Norwalk Virus Illness, New England Journal of Medicine, 8. desember 2011, vol 365, s 2178-2187.