Spør en forsker: Hvorfor gåsehud av bestemte lyder?

SPØR EN FORSKER: Hvorfor får de fleste gåsehud og ubehag når de hører lyden av negler på en tavle eller bestikk mot en tallerken?

Publisert
(Foto: EverJean (Flickr) / CC BY 2.0)
(Foto: EverJean (Flickr) / CC BY 2.0)

De fleste kjenner situasjonen. En ertesyk person kjører neglene sine nedover en krittavle, og lyden er ikke til å holde ut.

Man får gåsehud og føler ubehag, og det er ikke noe å gjøre med det. Noe som egentlig er ganske ufarlig, kan likevel gi en sterk reaksjon.

Ved en rask rundspørring i redaksjonen viser det seg at mange forskjellige ting kan medføre disse reaksjonene. Både det å ta i ull eller vått treverk, samt lyden av flamingoer ser ut til å kunne framkalle gåsehud.

Andre melder om ubehag ved lyden av bestikk som skrapes bortover en tallerken eller treffer tennene, samt følelsen av å tråkke i nysnø.

Men hvorfor skjer det egentlig?

Spørsmålet rettes til professor i dermatologi ved Københavns Universitet og overlege på Roskilde Sygehus, Gregor Jemec.

Skjer ved frykt eller kulde

– Det er et svært vanlig fenomen, men det er faktisk ikke så godt undersøkt som man kunne tro, så det er ikke et område man vet veldig mye om, sier Jemec.

Man vet imidlertid hva som rent fysisk skjer ved gåsehud, forteller han.

– Hvert av hårene våre har en hårsekk. Rundt hårsekkene sitter noen strukturer, blant annet en talgkjertel og en muskel som fester håret til huden. Når muskelen trekker seg sammen, reiser håret seg, og det er det vi kaller gåsehud, sier han.

Den reaksjonen skjer ved forskjellige stimuli, for eksempel frykt eller kulde. Og det gjelder både for mennesker og dyr.

– Det er, som med flere andre ting hos oss mennesker, ikke så nyttig som hos arter med mer pels. Hos dyr fungerer det blant annet som temperaturregulering fordi det isolerer bedre. Samtidig signaliserer det noe til omgivelsene. Hvis for eksempel en liten hund møter en større hund, vil hårene reise seg på den lille hunden slik at den ser større ut, forklarer Jemec.

Forventningen spiller også en rolle

Men hvorfor mennesker kan reagere så sterkt på særlige sanseinntrykk, vet man altså ikke.

– Det avspeiler en sammenheng mellom vår psykiske tilstand og hvordan den uttrykkes rent fysisk. Men man kjenner ikke den nøyaktige mekanismen som gjør at ting som ull eller vått treverk gir gåsehud, sier Jemec, som forklarer at det i hvert fall ikke bare er frykt eller stress.

– Ved stress aktiveres det sympatiske nervesystemet, noe som blant annet gir hjertebank, økt pust, svette og altså gåsehud.

– Man har utført forsøk med å blokkere det sympatiske nervesystemet, men det blokkerer ikke den refleksen som gjør at man får gåsehud ved for eksempel negler på en tavle, forklarer han.

Han legger til at reaksjonen på en lyd også handler om en forventning om hvordan lyden skal være.

– Det er ikke bare selve lyden, det er like mye forventningen om noe ubehagelig, sier Jemec.

– Det kommer an på hva de forskjellige tingene er forbundet med i folks bevissthet. Selv om det er ren spekulasjon, kan man ikke helt fri seg fra å tenke at lyden av tavlen kan henge sammen med skoleminner om å bli spurt om man har gjort lekser man ikke har gjort, sier han.

Ikke noe endelig svar

Det er altså dessverre ikke noe entydig svar på Anders Laursens spørsmål, konstaterer Jemec.

– For noe så vanlig, som samtidig gir mulighet for å se på sammenhengen mellom kroppens psykiske og fysiske aspekter, er det svært dårlig undersøkt, og det er altså noe mer vi ikke kjenner til, sier professoren.

Referanse

Gregor Jemecs profil 

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no