Spør en forsker: Hva er kryssallergi?

Pollenallergikere kan plutselig oppleve at de reagerer på bestemte matvarer. Hvordan henger det sammen? spør en leser.

Publisert

Fakta om allergi:

En allergisk reaksjon oppstår fordi kroppens forsvar feilaktig tror at proteiner i for eksempel pollen eller visse matvarer er parasitter.

Immunforsvaret reagerer derfor ved å utvikle antistoffer – «motgift» – mot proteinene. De kan utløse astma og høyfeber samt matvare- og legemiddelallergi.

Om anafylaktisk sjokk:

Et anafylaktisk sjokk er den sterkeste allergireaksjonen man kan oppleve.

Den voldsomme reaksjonen gjør blant annet at hud og slimhinner hever opp, og det samler seg væske under huden, rundt øynene og andre steder. Hevelsene kan medføre at luftveiene innsnevres, slik at man får problemer med å puste.

Det er en livstruende tilstand som krever øyeblikkelig behandling. Med behandling vil de fleste klare seg gjennom anfallet.

(kilde: Pasienthåndboken)

Om kryssallergier:

Ved noen former for kryssallergi blir det utslag i blodprøver og allergitester, uten at det har en klinisk konsekvens.

Forskerne skjelner derfor mellom «klinisk relevante» og «klinisk ikke-relevante» kryssallergier.

Blant gresspollenpasienter er det en ganske stor gruppe som har kryssallergier som ikke gir symptomer.

Dette gjelder for bønner, linser, erter og peanøtter, men også mange kornsorter.

– Mange (25–40 prosent) av grespollenallergikere vil i blodprøver og hudtester reagere på for eksempel hvete og rug, men det skaper ingen problemer, sier Lars Kærgaard Poulsen.

– Det samme gjelder belgfruktene. Det kan derfor være misvisende å si at peanøttkryssallergi er vanlig for gresspollenallergikere, fordi det kan virke skremmende for pasienter som har lest om  problemene til virkelige peanøttallergikere, fortsetter han.

– Sistnevnte kan være svært følsomme for selv ganske små mengder peanøtter i matvarer, og kan få alvorlige reaksjoner.

Sommeren – og gresspollensesongen – er over oss, til plage for alle de som lider av høyfeber.

Men pollenallergikere kan også oppleve at de reagerer på bestemte matvarer.

Bodil Langevad, en av videnskab.dks lesere, lurer på hvorfor.

«Min voksne svigerdatter er allergisk mot gresspollen. Men i sommer fikk hun plutselig eksem av vannmelon. Vi har lest oss til at det kanskje skyldes at gresspollen kan kryssreagere med melon. Men hva skyldes det egentlig?» spør hun.

Starter med pollenallergi

Vi ringer Lars Kærgaard Poulsen, som er professor i allergi ved Københavns Universitet.

Gress- og bjørkepollen får ikke bare forbruket av lommetørklær til å stige drastisk – pollenallergi kan også kryssreagere med bestemte matvarer. (Foto: Colourbox)
Gress- og bjørkepollen får ikke bare forbruket av lommetørklær til å stige drastisk – pollenallergi kan også kryssreagere med bestemte matvarer. (Foto: Colourbox)

– Kryssallergi betyr at man opprinnelig er allergisk mot én ting, for eksempel gresspollen, og så reagerer man på noe annet fordi det ligner, forklarer han.

Allergi oppstår fordi immunforsvaret overreagerer og danner antistoffer mot proteiner (allergener) i luften eller i det man spiser (se faktaboks).

– Når man har utviklet antistoffer mot for eksempel gress eller bjørk, vil de være i kroppen i lang tid, sier Poulsen og legger til at kryssallergi typisk starter med pollenallergi som utvikler seg til matvareallergi.

– Det ser ut at man er mest allergisk mot ting man puster inn. De fleste allergikerne sier at de først fikk pollenallergi og flere år senere fikk problemer med noen matvarer, fortsetter han.

Kan oppstå plutselig

Kryssallergi oppstår fordi proteinene i gress- eller bjørkepollen ligner proteiner i bestemte matvarer.

Gresspollen kan kryssreagere med belgfrukter som blant annet peanøtter. Men en professor i allergi påpeker at den allergiske reaksjonen slett ikke kan sammenlignes med de reaksjonene som virkelige peanøttallergikere opplever. De fleste gresspollenallergikerne vil ikke ha merkbare symptomer når de spiser peanøtter. (Foto: Colourbox)
Gresspollen kan kryssreagere med belgfrukter som blant annet peanøtter. Men en professor i allergi påpeker at den allergiske reaksjonen slett ikke kan sammenlignes med de reaksjonene som virkelige peanøttallergikere opplever. De fleste gresspollenallergikerne vil ikke ha merkbare symptomer når de spiser peanøtter. (Foto: Colourbox)

– Kryssallergien kan oppstå helt plutselig. Men man kan også være allergisk mot noe fra første bit, forteller Poulsen.

Bjørk kryssreagerer med nøtter, epler, pærer, kirsebær, mandler, plommer, kiwi, potetskrell, tomat, gulrot og forskjellige andre frukter og grønnsaker.

Gress kryssreagerer med blant annet melon, bønner, linser, grønne erter og peanøtter. De siste fire, som alle er belgfrukter, gir imidlertid sjelden allergiske reaksjoner – altså symptomer som kan merkes. Imidlertid kan de slå ut på allergitester og blodprøver, noe som kan gi forvirring og bekymring.

Kan gi kløe i ganen

Symptomene på en matvareallergisk reaksjon vil typisk være det som på legespråk kalles oralt allergisyndrom – kløe i gane og tunge og en oppsvulmet fornemmelse i munnhulen og svelget.

– Dessuten kan det oppstå eksem, spesielt hos barn. Men hos voksne er det sjelden eksem bare skyldes kryssallergi, sier han.

For andre kryssallergier enn pollen kan det være mer alvorlig og også gi mage/tarm-symptomer og til og med anafylaktisk sjokk (se faktaboks).

Det er imidlertid sjelden ved bjørkepollenallergi og gresspollenallergi.

Reagerer på hasselnøtter

Lars Kærgaard Poulsen har selv forsket på hvilke matvarer som oftest kryssreagerer med bjørkepollen og hvor stor risikoen er for nedenstående matvarer:

  • Hasselnøtter – 80 prosent
  • Epler – 60–70 prosent
  • Gulrøtter – 20 prosent

Hvis man er blant de 20 prosentene som er allergisk mot gulrøtter, vil man typisk også reagere på epler og hasselnøtter. Og da vil man typisk også være allergisk mot hasselnøtter. Er man derimot blant de 20 prosentene som ikke reagerer på hasselnøtter, vil man sannsynligvis heller ikke reagere på de andre matvarene.

Allergi hele året

Selv om både bjørk og gress er kjent for å kryssreagere med mange forskjellige matvarer, vil ikke kryssallergi mot en enkelt matvare nødvendigvis spre seg til å gjelde flere og flere.

Men man vil reagere på matvaren hele året – også når pollensesongen slutter.

– Slik er det dessverre. Og det er selvfølgelig litt synd, medgir Poulsen.

Til gjengjeld kan han fortelle at man i noen tilfeller kan vokse fra kryssallergien.

– Allergiers livsforløp kan variere. Det kan være livsvarig eller vare i bare noen år, sier han.

– Vi har ingen data for om avtagende pollenallergi også fører til avtagende kryssallergi. Men antagelig blir man mer tolerant etter hvert.

Barn og unge rammes oftest

Risikoen for allergi avgjøres av genene våre. Men det vi blir allergiske mot, er bestemt av miljøet, forteller Poulsen.

– Det er helt klart en arvelig risikokomponent. Men hvis mor er allergisk mot hunder, kan man selv godt bli allergisk mot katter.

Barn og unge har den største risikoen for å bli rammet, selv om forskerne i dag vet at allergi også kan ramme voksne.

– Vi har imidlertid ikke metoder til å forutsi hvem som også får kryssallergi, sier han.

Arbeider med vaksiner

For øyeblikket arbeides det med å lage en vaksine mot allergi og kryssallergi. Arbeidet er imidlertid fremdeles bare på forskningsplan.

– Først og fremst er man i gang med å undersøke om det å bli vaksinert mot bjørkepollen også hjelper på matvareallergi. De fleste undersøkelsene tyder på at det ikke fungerer, forteller Poulsen.

Til gjengjeld har forskerne kommet lenger med vaksiner mot rene matvareallergier som fiske- og peanøttallergi – altså de som ikke er kryssrelaterte.

– Man er i gang med kliniske studier for allergi mot peanøtter. Utprøvingen er altså i gang og langt over stadiet med hvite mus. Men det tar typisk ti–tolv år å utvikle et legemiddel, så jeg tror det vil ta tre–fire år før vaksinen er rutinebehandling, avslutter Poulsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.