Spør en forsker: Hvorfor har jeg lyst på dessert?

SPØR EN FORSKER: Hvorfor er det noen smaker som gir deg mer lyst på dessert eller kaffe etterpå?

Publisert
Du vil ha variasjon. Derfor smaker ikke hovedretten like godt når du har spist mye av den, og derfor vil du gjerne ha en annen smak etterpå. (Foto: Mari Svenningsen, Matprat.no)
Du vil ha variasjon. Derfor smaker ikke hovedretten like godt når du har spist mye av den, og derfor vil du gjerne ha en annen smak etterpå. (Foto: Mari Svenningsen, Matprat.no)

Du har spist et stort og godt måltid i hyggelige omgivelser. Hvorfor er det slik at uansett hvor god hovedretten har vært, så kan du få lyst på dessert etterpå? Hvorfor er det noen smaker som gir deg mer lyst enn andre på dessert og kaffe?

Margrethe Hersleth, seniorforsker på Nofima, kan svare med tre bokstaver. SSS. Men heldigvis for oss som ikke er like bevandret i sensoriske forkortelser, så forklarer hun gjerne litt mer.

SSS står for sensory specific satiety. Det er kanskje heller ikke så enkelt å forstå på stående fot. Men det kan forklares slik: Når vi har spist den samme maten en stund, så liker vi den etterhvert ikke like godt lenger.

Det handler om smak, om konsistens og om utseende:

Margrethe Hersleth (til venstre, her sammen med Valérie Lengard Almli) forklarer hvorfor du har lyst på dessert etter en bedre middag. (Foto: Kjell J. Merok, Nofima)
Margrethe Hersleth (til venstre, her sammen med Valérie Lengard Almli) forklarer hvorfor du har lyst på dessert etter en bedre middag. (Foto: Kjell J. Merok, Nofima)

– Vi ønsker variasjon i teksturen, smaken og fargen på maten vi spiser, forklarer Hersleth.

SSS viser seg også på den måten at vi spiser langsommere etter en stund. Spyttproduksjonen synker, og vi liker ikke maten like godt som vi gjorde for noen minutter siden.

Overlevelsesstrategi

Barbara Rolls, som leder laboratoriet på Johns Hopkins University som studerer hvordan menneskene spiser, har publisert forskning om SSS. Hun mener at den er en gammel strategi for å overleve:

SSS er nemlig resultat av en strategi som mennesker har utviklet for å få til et sammensatt næringsinntak gjennom variasjon i matinntaket.

Den er også grunnen til at vi setter sammen måltidet av forskjellige deler – kylling, poteter og gulrot, for eksempel – og spiser små biter av maten. Dermed liker vi maten lenger enn om vi hadde spist potetene først, kyllingen etterpå og spart gulroten til slutt.

– I tillegg er det vist at vi mennesker liker sensoriske kontraster i tekstur under spising, sier Margrethe Hersleth. Et eksempel: Iskrem og sjokolade som smelter i munnen.

Søtt og surt er også et eksempel på kontrast som oppleves som positivt. Hvis du er av dem som liker eller har likt godteposer med surt innhold, skyldes det med andre ord at du er flink til å variere næringsinntaket.

Søt belønning

Akkurat når det gjelder dessert, så har søthungeren flere forklaringer. Margrethe Hersleth  trekker frem at det er et resultat av spisevaner og tradisjoner. Dessuten forbinder vi ofte noe søtt med belønning og positive følelser. Og noen mennesker kan få lavt blodsukker etter et større måltid, og vil derfor føle behov for noe søtt.

Frister det? Hvis ikke, så prøv å spise litt kjøtt eller fisk først. (Foto: Synøve Dreyer, Melk.no)
Frister det? Hvis ikke, så prøv å spise litt kjøtt eller fisk først. (Foto: Synøve Dreyer, Melk.no)

Noen kjemiske stoffer i cellene hører også med: Inntak av sukker øker opptaket av aminosyren tryptofan. Den igjen øker nivået av serotonin, som gir kroppen velbehag.

Referanser:

Barbara J. Rolls, Sensory-specific Satiety, Nutrition Reviews 1986, doi: 10.1111/j.1753-4887.1986.tb07593.x
Sammendrag

John Prescott, Taste Matters: Why We Like the Foods We Do, Reaktion Books 2012
Forfatterens hjemmeside