En dag kan det bli vanskelig å bo på jorden, men har vi egentlig noen alternativer? (Foto: Anton Chernigovskii / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvor drar vi når jorden blir ubeboelig?
Spør en forsker:En leser vil vite om vi kan bygge opp vår egen planet når vi ikke lenger kan bo på jorden. Vi spør to romforskere.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Skogene forsvinner, arter blir utryddet, og havene er fullt av plast. I tillegg kommer klimaendringene.
Det er kanskje ikke en fjern tanke at vi på et tidspunkt gjør jorden ubeboelig, og hva gjør vi da?
Det spørsmålet stiller en av våre lesere, Kim Kristianson.
«Hva kan vi gjøre? Kan vi bygge noen nye planeter som vi kan bo på? Helt optimalt forestiller jeg meg 500 planeter i den riktige avstanden fra solen, så i hvert fall temperaturen er riktig», skriver Kim i e-posten.
Lettere å passe på jorden enn å bygge en ny
For å besvare Kims spørsmål har vi fått fatt i to romforskere som kanskje kan hjelpe Kim med å finne et nytt sted å bo.
De to er professor Anja C. Andersen og førsteamanuensis Morten Bo Madsen, som begge kommer fra Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet.
De foreslår at vi heller bruker ressurser på å bevare den planeten vi allerede har.
– Det vil nok være både billigere og lettere å løse de problemene vi har på jorden enn å finne et nytt sted å bosette milliarder av mennesker, sier Andersen.
Morten Bo Madsen er helt enig.
– Det finnes egentlig ikke noe alternativ til å passe på jorden, for alle potensielle løsninger vil kreve alle de ressursene jorden har, sier han.
Forsker vil allerede nå starte koloni på Mars
For tankeeksperimentets skyld ber vi likevel forskerne forestille seg at en enorm asteroide er på vei mot jorden, og at vi må evakuere. Hva gjør vi da?
Scenariet er ikke så urealistisk, for det har skjedd før, og det vil skje igjen. Ingen vet om det skjer i morgen eller om flere millioner år.
Vi har oversikt over fleste store asteroider i solsystemet, men hvis det kommer en asteroide fra utenfor solsystemet, vil vi kanskje ikke oppdage den før det er for sent.
Madsen mener derfor vi allerede nå bør forberede oss.
– For menneskehetens overlevelse på sikt bør vi allerede nå etablere en permanent koloni på Mars. Det nytter ikke å vente til vi er i fare for da er det for sent. Vi må etablere en koloni på Mars nå, og den må etter hvert komme opp i 10 000 til 20 000 personer, noe som kan sikre menneskehetens overlevelse hvis uhellet er ute. Kanskje en slik koloni kan bosette seg på jorden igjen etter at katastrofen er over, sier han.
Annonse
Vi kan flytte til Mars
Anja C. Andersen er enig i at Mars er den beste kandidaten for et fremtidig hjem for menneskeheten.
Hun vil imidlertid foretrekke å bo på jorden, for den røde planeten ikke særlig trivelig.
Den mangler atmosfære og blir bombardert med farlige stråler fra solen og kosmisk stråling fra verdensrommet.
Men scenariet er likevel ikke urealistisk.
– Det er bare et spørsmål om å bestemme seg for å gjøre det, for vi har allerede teknologien som kreves, sier Andersen.
Mars-atmosfære vil ta tid
For å skape en atmosfære på Mars, slik at mennesker kan gå rundt på overflaten uten romdrakt, kreves «terraforming».
Vi har gjort dette på jorden ved å fordoble innholdet av CO2 i atmosfæren. Men det må gjøres i mye større skala før Mars kan bli beboelig.
Det kan komme til å ta flere tusen år.
– Det er ikke noe man bare gjør. Vi kan utvikle teknologien, og kanskje blir det mulig å få til på 500 år, men det er fortsatt veldig lang tid, sier Madsen.
Kanskje vi kan bosette oss på en asteroide
Annonse
Vi kommer ikke til å bygge en planet til Kim, men ifølge de to romforskerne kunne man forestille seg å fange inn en asteroide og setter den i bane rundt solen.
Men overflaten vil bli badet i farlig stråling, så Kim må grave seg dypt ned i asteroidens overflate.
Et annet problem er at asteroidene har en veldig svak tyngdekraft, så det blir vanskelig å holde seg på bakken.
Nytt hjem må ha tyngdekraft
Mennesker er bygget til et liv med tyngdekraft.
Kroppen tåler ikke vektløshet over lang tid.
Det vet blant annet de astronautene som har bodd på den internasjonale romstasjonen.
De får mindre hjertemuskulatur, beinskjørhet, dårlig syn og vondt i ryggen av å være lenge i rommet.
– Den danske astronauten Andreas Mogensen var for eksempel fire centimeter høyere da han kom tilbake til jorden etter oppholdet på romstasjonen, sier Andersen.
Lettere å bygge romstasjoner
I stedet for å sende en ny «planet» i bane rundt solen ville det antagelig være bedre å bygge den fra bunnen som en romstasjon.
Annonse
Da kan vi også få den til å rotere og bruke sentrifugalkraften som en erstatning for tyngdekraften.
Vi vil også kunne beskytte de som er ombord mot farlig stråling.
Men romstasjoner vil nok bli så dyre at det ikke blir plass til mer enn Kim og en håndfull av vennene hans.
– Man skal aldri si at noe ikke er mulig, men det vil være en altfor stor oppgave hvis vi skal flytte bare en minimal del av jordens befolkning på den måten, sier Madsen.
Reise på 114 000 år
Et alternativ er andre solsystemer, men da må Kim smøre seg med tålmodighet, ifølge Andersen.
Den nærmeste planeten utenfor solsystemet vårt ligger nemlig omkring stjernen Alfa Centauri, som ligger litt over fire lysår unna. Det er veldig langt unna.
Med dagens teknologi vil det ta omkring 114 000 år å komme seg dit.
– Hvis vi en gang klarer å lage motorer som kan bringe opp et romskip opp i en fart på 10 prosent av lyshastigheten, vil det fortsatt ta 40 år, sier Anja C. Andersen.