Hva vil det egentlig si å være feminist? Må man være aktiv i en organisasjon, eller er det nok å tilkjennegi sin mening om at kjønnene bør være like? Det spørsmålet gir vi deg svar på i denne artikkelen.  (Foto: pixelrain / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva vil det egentlig si å være feminist? Må man være aktiv i en organisasjon, eller er det nok å tilkjennegi sin mening om at kjønnene bør være like? Det spørsmålet gir vi deg svar på i denne artikkelen. (Foto: pixelrain / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker: Trenger vi feminister?

Er det ikke uansett grunnleggende i et moderne samfunn at alle skal behandles likt? spør en leser.

Publisert

#metoo

#metookampanjen har siden oktober 2017 skapt internasjonalt fokus på seksuelle krenkelser, særlig av kvinner innen særlig filmbransjen.

Feminismen har fått ny kraft med #metoo-kampanjen, der en rekke kjente og ukjente kvinner, og menn, har stått frem og har fortalt om seksuell sjikane og krenkelser.

Dette har fått en leser til å tenke over om hun egentlig bør være feminist.

«Trenger vi feminister? Trenger man å være feminist for å gå inn for total likestilling mellom de to kjønnene? Er det ikke et grunnleggende premiss i et moderne samfunn at alle skal behandles likt?» spør hun.

Vi har brakt spørsmålet videre til fire forskere innenfor kjønn, likestilling og samfunnsforhold.

Hva er egentlig feminisme?

– Feminisme en tro på at menn og kvinner har samme evner og skal ha like muligheter, sier Rikke Andreasen. Hun er professor ved Institut for Kommunikation og humanistisk vitenskap ved Roskilde Universitet (RUC) i Danmark.

Andreasen forsker på kommunikasjon, med spesielt fokus på etnisk og kjønnsmessig likestilling.

Med andre ord: Går du inn for likestilling mellom kjønnene, er du feminist.

– Hvis du mener at det burde være et grunnleggende premiss i samfunnet vårt, så er du feminist, sier Lene Bull Christiansen ved samme institutt som Andreasen.

– Folk bør kanskje begynne å innse at det faktisk ikke er likestilling i samfunnet, sier Christiansen, som forsker på kjønn, etnisitet og likestilling.

I prinsippet er du altså feminist hvis du mener at likestilling burde være et grunnleggende premiss i samfunnet.

Men de fleste som aktivt kaller seg feminister, mener i tillegg at vi ikke har likestilling i dag.

Er vi ikke likestilt?

Essensen av å være feminist handler ifølge forskerne om å se de to kjønnene som likeverdige i alle henseender. (Foto: MatiasDelCarmine / Shutterstock / NTB scanpix)
Essensen av å være feminist handler ifølge forskerne om å se de to kjønnene som likeverdige i alle henseender. (Foto: MatiasDelCarmine / Shutterstock / NTB scanpix)

Det leder oss videre til vårt neste spørsmål: Er det i det hele tatt behov for feminisme i vårt likestilte samfunn?

Ja, mener forskerne:

– Hvis vi starter med å se på lønnsnivået, så er det fortsatt et gap mellom menn og kvinner. Kvinner har lavere lønn og får mindre i pensjon enn menn, sier Michael Neberling Petersen, førsteamanuensis ved Syddansk Universitet.

Dette gjelder også her i Norge.

Petersen forsker blant annet på makt, kultur, etnisitet og feminisme.

Lønnsgapet i dag er kanskje vanskeligere å få på øye enn på 1970-tallet, da en kvinne ved et samlebånd fikk lavere lønn enn en mannlig kollega.

I dag snakker eksperter mer om at tradisjonelle kvinnejobber – som hjelpepleier, lærer, sykepleier – gir lavere lønn enn jobber som rørlegger eller brannmann.

Lønnsgapet er der, men skyldes mer karrierevalg.

Samfunnet holder på gamle kjønnsroller

Men har vi ikke likestilling? Ikke helt, når vi ser på lønn og typen av jobber, forklarer forskerne. (Foto: Dmytro Zinkevych / Shutterstock / NTB scanpix)
Men har vi ikke likestilling? Ikke helt, når vi ser på lønn og typen av jobber, forklarer forskerne. (Foto: Dmytro Zinkevych / Shutterstock / NTB scanpix)

Men kjønnene våre er faktisk også med på å bestemme karrierevalgene våre, og dermed hva vi ender med å tjene.

Og arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt.

– Gjennom oppveksten og i utdanningssystemet ser vi at gutter og unge menn blir belønnet for å være individuelle. De blir oppfordret til å være mer individualistiske og klare ting selv, mens unge kvinner oppfordres til å søke sterke fellesskap og søke hjelp, sier Petersen.

Han peker dessuten på at måten folk lever og organiserer hverdagslivet og arbeidsliv, fortsatt er basert på at det er kvinnene som er mest hjemme og passer barna.

– En feminist vil si at rammene i samfunnet skal legges opp slik at familier med barn kan få hverdagen til å fungere. Et par bør kunne ha en karriere på like vilkår og ha muligheter for å ta seg av barna på like vilkår, sier Lene Bull Christiansen.

Hun nevner at det i mange bransjer forventes at folk arbeider 50 timer i uken, og i tillegg er mye på reisefot.

– Hvis en kvinne vil gjøre karriere på de vilkårene, og samtidig vil ha en familie, må man finne en partner som vil være med på de vilkårene, og det er vanskelig.

Vi vil ikke vedta lover om likestilling

Ifølge Kenneth Reinicke, førsteamanuensis ved Institut for Samfundsvidenskab og Erhverv ved RUC, er det mange antifeministiske tendenser i samfunnet som ikke nødvendigvis er bra for noen av oss.

Reinicke forsker på kjønn, etnisitet og likestilling, men med spesielt fokus på det mannlige perspektivet.

– Politikerne vil ikke vedta lover som sikrer større likestilling. Øremerket foreldrepermisjon er det for eksempel ikke politisk støtte for i Danmark. Ting skal helst skje av seg selv, sier han.

Det danske Næringsdepartementet og likestillingsdepartementet har for eksempel startet en kampanje for å få flere menn til å ta mer av foreldrepermisjonen.

Men politikerne vil ikke endre på lovene.

I Sverige er det annerledes. Her har #metoo-kampanjen ført til planer om lovendringer for å gjøre det lettere å dømme noen for voldtekt.

Svenskene vil innføre straff for uaktsom voldtekt – slik at en mann kan dømmes selv om han ikke hadde til hensikt å begå en voldtekt.

Det vil man ikke gjøre i Danmark.

#metoo har vist et behov

Vi fastholdes fortsatt til dels i de gamle kjønnsnormene, der kvinnene lager mer mat og står for rengjøringen i hjemmet. (Foto: luna4 / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi fastholdes fortsatt til dels i de gamle kjønnsnormene, der kvinnene lager mer mat og står for rengjøringen i hjemmet. (Foto: luna4 / Shutterstock / NTB scanpix)

Ifølge professor Rikke Andreasen har #metookampanjen pekt på et behov for feminisme i dag.

– Vi har lovgivning mot voldtekt og trakassering. Men vi kan se fra #metookampanjen at lovgivningen ikke blir fulgt, sier hun.

Kenneth Reinicke er enig i at #metoo har pekt på et stort problem som har vært skjult.

– Denne fantastiske kampanjen har vist at overgrep faktisk foregår, og at vi ikke kan akseptere dette, sier han.   

Flørt og trakassering er ikke det samme

Kvinner som har blitt seksuelt trakassert har skapt #metookampanjen. Men andre kvinner har forsvart menns rett til seksuell flørt i hverdagen. (Foto: Dmitri Ma / Shutterstock / NTB scanpix)
Kvinner som har blitt seksuelt trakassert har skapt #metookampanjen. Men andre kvinner har forsvart menns rett til seksuell flørt i hverdagen. (Foto: Dmitri Ma / Shutterstock / NTB scanpix)

De fire forskerne mener at kritikken kampanjen har møtt, senest fra en gruppe franske kvinner med skuespilleren Cathrine Deneuve i spissen, er misforstått.

100 franske kvinner har skrevet et åpent brev i avisen Le Monde, der de kritiserer kampanjen for å drive heksejakt på menn, og der de forsvarer menns rett til å flørte.

– De kvinnene som har kritisert #metookampanjen, blander kortene. Det å flørte og det å begå overgrep har ingenting med hverandre å gjøre, sier Kenneth Reinicke.

Kritikerne får for mye plass

I Danmark har #metoo-kampnajen blitt møtt med debatt helt fra starten.

Ifølge forskerne har kritikere fått veldig mye plass.

– Det er veldig typisk dansk. Hvis noen sier de har blitt utsatt for diskriminering eller trakassering, gir vi plass og stemme til de som sier at det ikke var så ille, sier Rikke Andreasen.

Og det gjør det vanskelig å innføre endringer.

– Det er vanskelig å løse utfordringer med sexisme og diskriminering hvis vi hele tiden skal diskutere om noe var diskriminerende eller sexistisk, understreker Andreasen.

Useriøs debatt

Andreasen får støtte av Kenneth Reinicke.

– Vi har problemer med å se og diskutere disse strukturelle aspektene som forsinker likestillingsutviklingen, og der menn utøver makt. Noen hevder vi har full likestilling, og noen bare driver gjøn med saken, sier han.

Feminisme har fått en rekke stereotype kjennetegn, slik som at feminister er lesbiske og ikke barberer leggene, noe som ifølge forskerne ikke har noe med saken å gjøre. (Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)
Feminisme har fått en rekke stereotype kjennetegn, slik som at feminister er lesbiske og ikke barberer leggene, noe som ifølge forskerne ikke har noe med saken å gjøre. (Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)

I diskusjoner om likestilling slipper media ofte til folk som ikke har satt seg inn i problemstillingene på emnet.

Komikere og andre kjendiser kaster seg inn i debatten.

– Vi har problemer med å diskutere det seriøst og ha et nøkternt, nøytralt blikk på problemer med likestilling, sier Reinicke.

Lett å drive gjøn med

Det er sannsynligvis også årsaken til fordommene om feminister: De hater menn, de barberer ikke leggene, de er lesbiske.

Det er lettere å lage drive gjøn med feminismen enn å ta problemstillingen på alvor.

– Det er faktisk interessant å se på den kollektive fortellingen om at feministene på 70-tallet var stygge og lesbiske. Det var de ikke. Det var en fraksjon av lesbiske i kvinnebevegelsen som brøt ut fordi de syntes bevegelsen var for heteroseksuell, sier Rikke Andreasen.

En del yngre feminister har tatt avstand fra det bildet og forsvarer retten til å være frigjorte seksuelle vesener uten å bli diskriminert av den grunnen, og uten at det gir rett til å trakassere dem.

De kaller seg fjerdegenerasjonsfeminister.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.