Hjerneforskere vet egentlig ikke hvordan hjernen lagrer informasjon, men det er veldig usannsynlig at en frisk hjerne noensinne vil bli fylt opp, forteller en forsker – tvert imot vil eksisterende kunnskap gjøre deg flinkere til å lære nye ting.  (Illustrasjon: Shutterstock)
Hjerneforskere vet egentlig ikke hvordan hjernen lagrer informasjon, men det er veldig usannsynlig at en frisk hjerne noensinne vil bli fylt opp, forteller en forsker – tvert imot vil eksisterende kunnskap gjøre deg flinkere til å lære nye ting. (Illustrasjon: Shutterstock)

Spør en forsker: Kan hjernen bli full?

Minnekortet i mobilen blir raskt fullt hvis du laster ned mange filmer eller mye musikk. Men finnes det en grense for hvor mye informasjon vi kan proppe inn i hjernen? 

Publisert

Hvordan lagrer hjernen informasjon?

For å kunne reparere noe som har gått i stykker er det viktig å kjenne til hvordan det normalt fungerer.

Derfor arbeider hjerneforskere for å avsløre hvordan hjernen lagrer informasjon. Da vil det bli enklere å behandle og forebygge hjernesykdommer.

Ingeniører er også interessert i dette. De vil bygge datamaskinvare som arbeider parallelt, akkurat som hjernen.

«Du har for lite diskplass igjen.»

Denne advarselen popper opp på dataskjermen hvis du stapper harddisken med gigabyte etter gigabyte av tekst, bilder, spill og filmer.

Men hva med din egen harddisk – hjernen – kan den også full? Det har en leser spekulert på:

«Hvor mye plass har den menneskelige hjernen? Og vil den kunne gå tom for plass?» spør han.

Vi kan alltid lære mer

Hjerneforsker Jesper Mogensen, professor ved institutt for psykologi ved Københavns Universitet, har svaret.

Han forklarer at vi kan suge til oss informasjon hele livet, uten at det er noen fare for at det blir fullt i hjernen.

– Med sykdommer eller veldig høy alder vil det komme en liten svekkelse i læringsevnen, men det er ingenting som tyder på at det er noen grense, sier Mogensen.

Det er mye vanskeligere å svare på hvor mye informasjon hjernen maksimalt kan inneholde.

I teorien det regnes ut på to måter: Enten ved å finne ut hvordan informasjon faktisk lagres i hjernen - og så teller opp antall ledige enheter). Eller ved at man finner et menneske med en hjerne hvor den maksimale grensen er nådd  - og så måler hvor mye vedkommende kan.

Hjernen er et mysterium

Problemet er at forskerne ikke vet hvordan hjernen lagrer informasjon.

Denne advarselen popper opp i Windows hvis harddisken har lite ledig plass. Men din egen harddisk – hjernen – får aldri det problemet.
Denne advarselen popper opp i Windows hvis harddisken har lite ledig plass. Men din egen harddisk – hjernen – får aldri det problemet.

Når vi for eksempel skal huske en side med tekst, kan forskerne se at det skjer endringer i hjernen. Men hva disse endringene består av, hvor mange endringer det er, og hvor mange steder det skjer, er forskerne langt fra å kunne gi svar på, forteller Jesper Mogensen.

– Vi vet med rimelig stor sikkerhet at endringer i nervecellenes forbindelsesmønstre er en viktig mekanisme når vi lagrer informasjon. Informasjonen blir til en viss forstand lagret i form av nettverksforbindelser mellom nerveceller. Men detaljert kunnskap om hvor mange forbindelser som endres per informasjonsenhet, og hvordan informasjonen legges inn i disse nettverkene, er en helt annen historie, sier Mogensen.

Hjernen gjemmer på mange hemmeligheter som forskning og moderne teknologi fortsatt ikke har avslørt. Med hjerneskannere kan forskerne få et overblikk over aktiviteten rundt om i hjernen, men ikke ned på de enkelte forbindelsesnivåene.

– Hvis et menneske leser en side med tekst, er det antagelig millioner av forbindelser som endres i en stor del av hjernen, og det gjør at kompleksiteten er enorm. Vi er ikke i nærheten av å ha en forståelse av hvordan hjernen egentlig er organisert. Alle lærebøkene er altfor enkle, forklarer Mogensen.

Når i praksis aldri grensen

Det er heller ikke mulig å bruke den andre metoden til å regne ut hjernens lagringskapasitet, for det finnes ingen eksempler på personer som har fyllt opp hjernen.

– Rent teoretisk er det vanskelig å forestille seg et system som ikke har et maksimum. Men i praksis kjenner vi ikke friske hjerner som ikke kan romme mer informasjon, sier Mogensen.

– Det er også vanskelig å se for seg hvordan vi skal måle hvor mye informasjon en slik hjerne ville ha inneholdt, sier Jesper Mogensen.

Kunnskap bra for læring

I dag er det altså umulig å si hvor stor hjernens lagringskapasitet er. Men du skal i hvert fall ikke være redd for å overfôre hjernen. Tvert imot, påpeker Jesper Mogensen. Jo mer du har lært, jo bedre tar du ny informasjon til deg.

– Personer som blir rammet av sykdommer som demens, eller som kommer opp i årene, klarer seg faktisk bedre hvis de har store kunnskaper. Det ser absolutt ikke ut til å være noe problem å ha mye informasjon liggende.

– Det er antagelig fordi den nye informasjonen lagres, integreres og brukes lettere når vi har mer komplekse og velutviklede nettverk i hjernen. Det henger sammen med at du ikke har et ledig nettverk liggende til ny informasjon. Du inkorporerer det i de nettverkene du allerede har. Dermed blir du flinkere til å lære og huske, sier Mogensen.

Hjernen fungerer altså ikke på samme måte som en harddisk, der en del er brukt og resten er ledig. I hjernen lagres ny informasjon i nettverk som allerede inneholder informasjon.

Det er lettere å lære noe du allerede vet noe om – som er en annen forskjell mellom harddisker og hjerner.

– Folk har lettere for å lære om noe de kjenner til. De har mer velutviklede nettverk til den typen informasjon, sier Jesper Mogensen.

Vil du bli flinkere til å huske og lære nye ting, må du bare suge til deg kunnskap. Da blir det lettere å lære mer senere, er rådet fra Jesper Mogensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.