Menneskerettigheter er en kjerneverdi i dagens Danmark. Så kan det virkelig stemme at danskene har tvunget mennesker til å arbeide for seg?

Vår leser Nicolaj har sendt inn dette spørsmålet:

«Har det noensinne vært slaveri i Danmark? Jeg har hørt om to slaver som stakk av fra eieren sin og deltok i Slaget på Reden, men var de de første?»

Vår første innskytelse var bare å svare et stort ja til Nicolajs første spørsmål.

Mange av oss har nemlig hørt om slaveriet i Dansk Vestindia (1670–1848) – tre øyer som en gang var danske kolonier.

Men da vi så nærmere på historien om de to slavene Hans Jonathan og Peter Samuel, tok spørsmålet en ny vending. For de vestindiske slavene var kanskje ikke de første i danmarkshistorien?

Slaver med danske eiere

Førsteamanuensis i historie og instituttleder på Aalborg universitet, Marianne Rostgaard, som har skrevet om historien til Dansk Vestindia, bekrefter at spørsmålet kan være litt spissfindig:

– Nei, vi hadde ikke slaveri i Danmark – eller det var rettere sagt verken tillatt eller forbudt ifølge dansk lov, og det var derfor snakk om en juridisk gråsone. Men dansker hadde slaver på Gullkysten, og dansker hadde slaver i koloniene i Dansk Vestindia. Og noen dansker tok med seg disse slavene hjem til kongeriket.

Hun kjenner godt historien om de to rømte slavene. Faktisk illustrerer historien godt at Danmark hadde et litt hyklersk forhold til slaveriet.

Kjempet for Danmark

Slavene Hans Jonathan og Peter Samuel kom til København fra de danske vestindiske øyene, og begge var husslaver i byens bedre borgerskap da de i 1801 bestemte seg for å stikke av.

De meldte til seg flåten som frivillige under Slaget på Reden. Her var de med på å forsvare Danmark mot Storbritannia, som under Napoleonskrigene var Danmarks fiende.

De to rømte slavene søkte deretter kronprins Frederik VI om å bli ansatt i flåten. Men det fikk eierne deres satt en stopper for. Eierne fikk trukket dem for en domstol, og her ble de dømt til slavearbeid på en kaffeplantasje i Dansk Vestindia. Kronprinsen kommenterte at han ikke kjente til slavehold på dansk jord, men at tjenerskap skulle adlyde herskapet sitt.

Eiendomsrett kuet slavene

– De to slavene hadde argumentert for at de hadde deltatt i kamp for Danmark side om side med danske soldater, og at de derfor burde være frie menn. Men man lot eiendomsretten veie tyngre, forklarer Rostgaard.

Menneskerettigheter var det nemlig ikke noe av, og man kunne eie svarte mennesker på samme måte som man kunne eie en hest eller en ku. Den gang var det nemlig en uhyggelig forskjell på svarte og hvite mennesker.

Slaveriet i Dansk Vestindia ble avskaffet i 1848, og det har vi i Danmark alltid skrytt av. Spørsmålet er imidlertid om det er så mye å være stolt av. Det er ingenting som tyder på at dansker hadde et mer progressivt syn på afrikanere enn andre samtidige europeere.

Fanget i kamp

Dansk Vestindia er imidlertid ikke den eneste mørke flekken i den danske historieboken når det gjelder slavehold. For ut fra vår tids idealer om frihet og menneskets verdighet ser vikingenes bruk av treller heller ikke så bra ut, selv om slaveriet sannsynligvis ikke plaget vikingene.

Professor emeritus Niels Lund forteller at treller ofte ble fanget under kamphandlinger.

– Hvis man ble tatt til fange, så var det et mulighet at man ble kjøpt tilbake av sine egne. Eller så man kunne bli satt til salgs på et slavemarked. Siste mulighet var at den nye eieren beholdt slaven og lot dem arbeide på hans egen gård.

Absalon holdt treller

Man skulle kanskje tro at det ble innført et mer menneskekjærlig menneskesyn med kristendommen.

Men faktisk fortsatte vikingenes slaveri helt inn i kristen tid.

– I vikingtiden kunne man bli slave hvis man ikke kunne oppfylle sine økonomiske forpliktelser. Da måtte man betale gjelden sin som trell hos kreditor. Det fortsatte lenge etter vikingtiden, sier Lund, og forteller at Københavns offisielle grunnlegger, erkebiskop Absalon, selv hadde gjeldsslaver – selv om han var en mann av kirken.

– I erkebiskop Absalons testamente fra 1202 nevner han at han vil gi trellene sine friheten. Merkelig nok står det også at det var urettferdig at de var blitt gjort til treller.

I middelalderens danske lover var det også nøye beskrivelser av hva man kunne tillate seg som eier av en trell. Det vitner om at samfunnet ikke har vært helt fritt for slaveri.

– Det ville jo være meningsløst å ha så utførlige regler hvis ikke det var noe å lovgi om, sier Lund.

Afrikanerne solgte slaver

Men Danmark er ikke det eneste landet med slike mørke kapitler i historiebøkene sine. Faktisk mener førsteamanuensis Marianne Rostgaard at det ikke er noe sted i verden hvor man ikke på ett eller annet tidspunkt har holdt slaver.

– Det har for eksempel også vært slaveri i de fleste afrikanske landene. Det er ikke noe de hvite har funnet på, sier hun.

Slaveriet i Vest-Afrika, der europeerne fra 1400-tallet begynte å kjøpe slaver, kan man sammenligne med det såkalte festevesenet under Stavnsbåndet, hvor unge menn ble bundet til det godset hvor de var født, og de skulle tjenestegjøre som soldater. Man forsøkte altså å binde arbeidskraften til godset.

I Vest-Afrika holdt konger og høvdinger også slaver, enten krigsfanger eller gjeldsslaver. Forholdene var imidlertid ikke så elendige som i det livet afrikanske slaver senere møtte i Amerika. Her ble slavene også møtt med rasisme.

– Når man er slave, har man ikke friheten sin. Frihet til å bo hvor man vil, og frihet til å gjøre hva man vil. Du kan imidlertid være slave på under mange forskjellige vilkår. Du kan være slave under noenlunde rimelige vilkår, og du kan være slave under forferdelige vilkår, sier Marianne Rostgaard.

Slaveri finnes dessverre fremdeles. Menneskers frihet blir mange steder i verden fremdeles tatt av folk som vil utnytte ofrenes arbeidskraft eller prostituere dem.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.