Spør en forsker: Hvor kommer Odin fra?

Hvordan begynte vikingene å tro på norrøn mytologi?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den nordiske guden Odin er blitt portrettert på mange ulike måter gjennom historien. Ofte som kriger på hesterygg. Her er han imidlertid som vandringsmann. (Foto: (Tegning: Georg von Rosen, 1886/Wikipedia Commons))

Fakta:

Det er vanskelig å peke ut hvor og når vikingene begynte å tro på Odin.

• De lange, sammenhengende historiene om de nordiske gudene har vi særlig fra de såkalte Eddadiktene. Vi vet at de ble skrevet ned på Island, men det er vanskelig å datere dem presist. Man regner imidlertid med at de er fra 1200-tallet eller 1300-tallet. Scenarier i historiene kan imidlertid gjenkjennes i avtegninger helt tilbake fra 750.

• Veggmalerier i hus, malte skjold og runer på stein er blitt funnet mange forskjellige steder i Norden. De funnene viser at gudene var svært utbredt og en sentral del av nordisk kultur.

Fakta:

I bronsealderen (1700–500 f.Kr.) begynte man å handle med folk andre steder i Europa. På den måten fikk folk i Norden tak i metallet bronse. Arkeologer mener at bronsealdermenneskene tilbad solen.

I jernalderen (500 f.Kr. – 800 e.Kr.) lærte man å bruke jern – i Norden i første omgang til draktnåler. Jernaldermennesker trodde sannsynligvis på guder og ånder naturen.

I vikingtiden (800–1050 e.Kr.) begynte nordboerne å seile ut i verden på tokt. Da trodde man på de gamle nordiske gudene: Tor, Odin, Frøya og Tyr.

Ved Odin! For et spennende spørsmål vi har fått!

Alle har hørt om de gamle nordiske vikinggudene Tor, Odin, Heimdall og Frøya. Men hvordan oppsto troen på disse gudene?

Det er videnskab.dk-leser Alice Bruusgaard som spør, og hun har kanskje en del av svaret selv. Hun har nemlig hørt at Odin kom fra Østen.

Et vanskelig spørsmål

Lasse Sonne er ekstern førsteamanuensis ved Saxo-instituttet, Københavns Universitet. Han forsker på hvordan guden Tor ble dyrket i vikingtiden.

Men forskeren må dessverre skuffe leseren vår. For vi vet faktisk verken hvordan eller når troen på de gamle nordiske gudene oppsto.

– Slike spørsmål taper seg i fortidens tåker. Hvis vi går tilbake til før vikingtiden, baserer vi oss på noen ganske få runeskrifter og bilder på metall og stein. Og det er svært vanskelig å si om bildene og skriften henviser til fortellinger vi kjenner fra den nordiske mytologien, sier Sonne.

Kanskje fantes Tor i bronsealderen

Når man arbeider som arkeolog eller historiker, er det svært vanskelig å si med sikkerhet hvordan fortidslevninger – som tekster, gullmynter eller hele vikingbyer – skal forstås.

I dag forstår vi helt sikkert ikke verden på samme måte som man gjorde i vikingtiden. Det er som to vidt forskjellige kulturer. Derfor kan vi aldri være sikre på at vi har rett når vi tror tegninger av en mann på en gullmynt portretterer den gamle gudekongen Odin.

– Noen forskere med stor fantasi og fortolkningsiver mener at man helt tilbake i bronsealderens helleristninger kan se Tor kjempe mot Midgardsormen. Og andre mener at de kan gjenkjenne Odin på noen svært gamle brakteater – gullmedaljonger man kunne bære i et halskjede. Hvis de har rett, har man plutselig fått plassert Odin omkring år 400–450. Men det er svært spekulativt, sier Sonne.

Først i vikingtiden – omkring år 750–800 – kan vi være rimelig sikre på at forfedrene våre virkelig tilba de kjente, nordiske gudene.

Hugget i stein

Noen forskere mener at Odin kan gjenkjennes på brakteater fra før vikingtiden. Brakteater er tynne gullplater som skulle bæres om halsen. (Foto: Sigune)

Bilder av Odin, Frøya, Tor og de andre gudene ble hugget inn i stein omkring år 800.

– Vi har bildesteiner på Gotland i Sverige som er to–tre meter høye. De viser episoder fra de mytologiske fortellingene, forteller Sonne.

Samtidig forteller gamle engelske annaler om vikingenes guder. Vikingene reiste nemlig på tokt til England, og der skrev man ned beskrivelser av de fremmede vikingenes guder. Derfor vet vi at vikingenes guder het «Odin» og «Tor» på 900-tallet.

Kom Odin fra Østen?

Men hva med ryktene om at gudenes konge, Odin, stammer fra Østen? Kan det tenkes at historier om en orientalsk gud har vandret fra munn til munn, for til sist å komme til Norden og ende som guden Odin?

Nei, mener Lasse Sonne. Han har hørt historiene mange ganger. Og han vet hvor de stammer fra. De ble nemlig diktet opp i middelalderen.

Da ble de nordiske landene kristne – og man skulle som kjent bare ha én gud. Derfor ble det strengt forbudt å tilbe de gamle gudene. Men historiene om Tor og Frøya hadde vært en del av den nordiske kulturen i så mange år at de var vanskelige å gi slipp på.

– Så man måtte forlike seg med de nordiske gudene. Derfor måtte de kristne munkene finne en finne en god forklaring på hvem de var, forteller Sonne.

Kongen Odin

Munkene hadde to forklaringer på hvem gudene i de gamle mytene var:

Enten var de demoner man som kristent menneske skulle ta avstand fra. Eller så var de bare viktige konger fra fortiden. Det kan virke fantasifullt, men de trodde på dette selv. Munkene mente som regel at kongene måtte komme fra Østen. Noen mente til og med at de ble drevet nordover etter slaget ved Troja, som er beskrevet i Homers «Illiaden».

– Den islandske forfatteren og skalden Snorre forteller om en konge, Odin, som kom til Norden fra øst med noen venner – blant annet Tor, forteller Sonna.

– Tankene er ren og skjær spekulasjon fra 1200-tallet. De ble skapt fordi man gjerne ville holde fast i historier om hvordan verden var før den ble kristen, forteller han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS