Spør en forsker: Lever de som de forsker?

SPØR EN FORSKER: Hvor mye av jobben tar forskere med seg over i privatlivet? Vi har spurt fem forskere. 

Publisert
Annechen Bahr Bugge forsker på ungdoms mat- og spisevaner, og er bevisst på hva hun selv spiser. (Foto: Andreas R. Graven)
Annechen Bahr Bugge forsker på ungdoms mat- og spisevaner, og er bevisst på hva hun selv spiser. (Foto: Andreas R. Graven)

Magasin fra forskning.no

Denne artikkelen kan også leses i forskning.no-magasinet som sendes ut til videregående skoler.

Magasinet kan bestilles ved henvendelse til [email protected]

Annechen Bahr Bugge
Forsker II, Statens institutt for forbruksforskning
forsker på ungdoms mat- og spisevaner.

- Ser man på hvordan ungdom omtales i offentligheten, er det typisk at de beskrives som trøblete og opprørske. Et eksempel på dette var en VG-førsteside for et par år siden: ”Norske barn og unge er fete og late”. Begrunnelsen var at barn og unge trente mindre enn før og spiste stadig mer usunt.

Annechen har sett på om dette stemmer med virkeligheten. Målet hennes var å finne ut hvorfor ungdom spiser som de gjør, og hvilke rolle mat har i unges hverdagsliv.

- Studerer du også ungdom du treffer på fritida?

- Ja, jeg har både øyne og ører åpne når jeg er i nærheten av ungdom – i idrettshaller, skianlegg, butikker og kafeer. Det er en enorm mismatch mellom hva som selges der hvor ungdom ferdes og hva de er opptatt av.

- Dette synes jeg er et moralsk problem: ungdom ønsker seg sunnere og billigere mat i skolekantiner. Men menyen består altfor ofte av søte bakervarer og pizza til en billig penge. Øverst på ønskelisten til unge mennesker om fremtidens skolekantinemeny var store, billige salatbarer og mer grove brød og kornprodukter.

Annechen er også en ivrig leser av blogger, leserinnlegg og annet som omhandler ungdom og mat.

- Jeg legger altså ikke av fagpersonen i mitt eget privatliv.

- Spiser du sunt selv?

- I likhet med svært mange andre nordmenn har jeg fått en økende bevissthet omkring hva jeg spiser. Halvparten av Norges befolkning svarer at dette er noe de er meget eller ganske opptatt av. Ungdom er like interessert i dette som de andre aldersgruppene. Kvinner er mer opptatt av dette enn menn.

- Ungdom er imidlertid langt mer tilbøyelige enn voksne til å svare at motivasjonen deres for å spise sunt er å oppnå et ”attraktivt utseende”.

"Kristine Jørgensen"
"Kristine Jørgensen"

Kristine Jørgensen
Post doktor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
forsker på dataspill

Kristine valgte sitt forskningsfelt først og fremst av personlig interesse.

- For meg er det helt vesentlig å være personlig engasjert i det man skal forske på, både når det gjelder for motivasjonens del og for å kunne bli en god forsker. I tillegg er spillforskning et nytt fagfelt der man har muligheter for å bidra med ny kunnskap.

- Hvor mye spiller en spillforsker?

- Det varierer nok veldig fra forsker til forsker, og avhenger også hva man er opptatt av innen forskningen.

Kristine forteller at det innenfor spillforskningen er enighet om at en spillforsker bør spille. Det er viktig å kjenne mediet man forsker på, enten man forsker på litteratur, film eller spill.

- Men de fleste har nok ikke tid og mulighet til å bruke arbeidstiden til å spille.

- Studerer du dine egne spillvaner og spillingen til de rundt deg, eller klarer du å legge av deg fagpersonen i privatlivet?

- Det er vanskelig å skille mellom jobb og fritid når man er spillforsker, siden spilling i hovedsak foregår hjemme på kveldstid. Dermed legger man aldri av seg fagpersonen. Men samtidig er det jo ulike grader av hvor mye fagperson man er til enhver tid.

- Når jeg spiller et bestemt spill fordi jeg skal benytte det til et bestemt forskningsprosjekt, sitter jeg gjerne med notisblokk og noterer mens jeg spiller. Men som regel spiller jeg fordi jeg har et personlig ønske om å spille. Da setter jeg meg ned uten “forsker-hatten” på, men hvis jeg da kommer på noe som kan være interessant, noterer jeg gjerne det ned i etterkant.

- Det samme gjelder observasjoner av dem rundt meg - jeg har ikke en analytisk holdning når jeg ser andre spille, men jeg legger merke til det hvis det dukker opp noe interessant.

Geir Moholdt forsker på isbreer, og han drar gjerne på fjellet og breen i fritiden også (Foto: Thorben Dunse, som står til høyre på bildet, Moholdt til venstre)
Geir Moholdt forsker på isbreer, og han drar gjerne på fjellet og breen i fritiden også (Foto: Thorben Dunse, som står til høyre på bildet, Moholdt til venstre)

Geir Moholdt
Stipendiat, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo
forsker på isbreer.

Geir har alltid vært mye på tur i fjellet og ble tidlig fascinert av hvordan isbreer stadig forandrer seg, og hvordan de har vært med på å forme naturen. Så ble det jobben hans.

- I begynnelsen var jeg ikke klar over at dette var et eget forskningsfelt, men etter et sommerkurs på en isbre i Alaska fikk jeg virkelig opp øynene for hvor mye spennende man kan “lese” fra breisen. Da jeg senere fikk sjansen til å ta en doktorgrad om isbreer på Svalbard var jeg ikke i tvil.

Hvor ofte er en breforsker på bretur?

- Feltarbeid på isbreene er det mest spennende en breforsker gjør. De som bor i nærheten av breene de studerer kan dra dit ofte og gjøre målinger, mens de som studerer breer i fjerne strøk som i Arktis eller Antarktis må som oftest klare seg med en tur eller to i året.

Men forskning koster, det å være i felten kan bli dyrt. Derfor automatiseres målingene, slik at man ikke trenger å være til stede hele tiden. Satelittbilder, automatiske værstasjoner og GPS-enheter er nyttige forskningsverktøyer.

Tar du breforskeren med deg når du er ute på tur ellers?

- Jeg drar ofte på fjell- eller breturer på fritiden. Jeg har ikke noe problem med å legge fra meg forskerrollen på slike turer, men jeg kikker selvfølgelig rundt og er alltid nysgjerrig på hvordan breene har endret seg. På slike turer legger man mer merke til det estetiske ved breene og kameraet blir ofte flittig brukt.

Børge Sivertsen (Foto: UiB)
Børge Sivertsen (Foto: UiB)

Børge Sivertsen
Postdoktor, Gruppe for behandlingsforskning, Universitetet i Bergen
forsker på søvn.

For Børge er skillet mellom forskerlivet og privatlivet svært overlappende, men det er en livsstil som passer ham godt.

- Hvorfor valgte du søvn som ditt forskningsfelt?

- Da jeg begynte som søvnforsker synes det var veldig fascinerende at vi vet såpass lite om en sinnstilstand som vi tross alt befinner oss i i nærmere en tredjedel av livet. Og både i forhold til funksjon, konsekvenser og behandling er søvn og søvnvansker et utrolig spennende fagfelt for tiden!

- Hvor mye sover en søvnforsker?

- På en god natt blir det rundt 6 timer, men med 3 småbarn rundt oss blir det ofte en del mindre.

- Studerer du din egen søvn og søvnen til de rundt deg, eller klarer du å legge av deg fagpersonen i privatlivet?

- Søvnen er faktisk et ganske så vanlig tema under familiefrokosten. Jeg er for tiden hjemme i farspermisjon med en ettåring som vi forsøker å innarbeide gode søvnrutiner på. Man skulle tro at det var en enkel sak siden både jeg og min kone jobber med søvnforskning, men slik er det tydeligvis ikke…

Hanne Gram Simonsen (Foto: UiO)
Hanne Gram Simonsen (Foto: UiO)

Hanne Gram Simonsen
Professor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

Hanne valgte barns språkutvikling som sitt forskningsfelt av to grunner.

 - En av grunnene er at jeg var interessert i språk, og derfor begynte å studere og etter hvert forske innen språkvitenskap. Jeg oppdaget at flere teorier hviler på hvordan barn utvikler språket sitt. Barns språkutvikling kan være et interessant “kikkhull” inn i hvordan språk er bygget opp.

En annen mer personlig grunn er at hun fikk egne barn.

- Da fulgte jeg nysgjerrig med på deres språkutvikling. Den første undersøkelsen jeg gjorde, dreide seg om mitt eget barns utvikling, det er ikke så uvanlig blant barnespråksforskere! Senere har jeg fortsatt med å undersøke både større og mindre grupper barn i flere aldersgrupper og med forskjellige språk.

- Klarer du å legge av deg fagpersonen når du omgås barn i privatlivet?

- I privatlivet er jeg jo først og fremst opptatt av å være sammen med og snakke med barna. Selv om jeg gjorde en undersøkelse av mitt eget barn, var det alltid viktigst - og naturlig - å kommunisere med ham, og høre hva han sa, og ikke hvordan han sa det.

- Slik er det fortsatt både med tantebarn og barnebarn. Det forhindrer ikke at jeg kan glede meg over gode eksempler fra barnas språkbruk når jeg opplever dem!

Mer informasjon:

Annechen Bahr Bugges hjemmeside på SIFO

Kristine Jørgensens kontaktside på Universitetet i Bergen

Geir Moholdts kontaktside på Universitetet i Oslo

Børge Sivertsens kontaktside på Universitetet i Bergen

Hanne Gram Simonsens hjemmeside på Universitetet i Oslo