For å lete etter hvem som var den første tenåringen, må vi begynne med å se på når vi begynte å være tenåringer.

Det er flere måter å se dette på. Det aller første mennesket som fylte 13 år regner vi med var i Etiopia en gang for nesten 200 000 år siden.

Zoologen Petter Bøckman forteller at de første menneskene antakelig kunne bli mellom 40 og 50 år gamle.

Han sier også at alder betydde noe for oss allerede da:

Antall vintre

– Telle har vi alltid gjort. De telte nok alder i antall vintre gammel, mener Bøckman.

Han forteller om funn av parallelle streker risset inn i stein:

– Vi har tolket strekene som at de valgte å holde rede på tid, men vi er ikke sikre, sier Bøckman.

– Det kan være pynt, legger han til.

Men det å være tenåring er ikke bare et tall.

I dag betyr tenåringstiden en overgang mellom barn og voksen. Vi skal straks ta en titt på at det ikke alltid har vært sånn.

Men først litt sympati til dem som er midt i det kaoset det kan være å være tenåring i dag.

Pubertet gjør ikke tenåring

Tenåringstiden er en enorm omveltning.

I løpet av få år kan de som nettopp var barn plutselig få kjøre moped og bil, ha sex, bli innkalt i militæret, kjøpe og drikke alkohol, kjøpe røyk og røyke, stemme ved politiske valg, signere på kontrakter selv, fullføre utdanning og de har lov til å gifte seg.

Dette kommer i tillegg til alle endringene kroppen skal igjennom.

Historisk sett har puberteten vært en viktig del av tenårene, men det er ikke nødvendigvis det som gjør deg til tenåring. Det er kjent at puberteten starter tidligere nå enn før. Og vekst og kognitive evner kan fortsette å utvikle seg litt ut i de første tjueårene.

Tidlig pubertet

Puberteten starter spesielt tidlig hos jenter. Mange får mensen for første gang lenge før de fyller 13.

En studie fant at TV, videospill og datamaskiner ser ut til å endre barns hormonproduksjon. Forskerne bak den studien mener det kan være med på å fremskynde puberteten.

Og det er ikke nødvendigvis bra å være tidlig ute. Forskning viser at unge som kommer i puberteten tidligere enn sine jevnaldrende, oftere får sosiale og psykiske problemer som gjør dem mer utsatt for depresjon.

Tross alt tenåringer skal gjennom, er det altså ganske nytt at tenåringstiden ses på som en flere år lang overgangstid.

Fotavtrykk i stein

Bøckman forteller at det slett ikke var noen kjære mor for de aller første, unge menneskene:

– Den gangen ble du tildelt et spyd og satt til å skaffe mat når du var stor nok til det.

Det var altså en ganske så plutselig overgang til voksenlivet, gjerne markert med et ritual som barna skulle igjennom. forskning.no har tidligere skrevet om fotavtrykk som ble risset inn i stein for 2500 år siden som noen forskere tror at var en del av et ritual. Litt som en konfirmasjon i dag.

Nå får ungdommene mer ro på seg til å bli gradvis voksne. Og det virker biologisk fornuftig.

Bøckman sier at det er flere i dyreverdenene som bruker tenåringstid som en overgang mellom barn og voksen. Gorillaer blir for eksempel kastet ut av flokken når de lukter testosteron og får kviser. Bøckman sier at de unge hannene da henger i egne flokker og gjør pøbelstreker en stund. Når de er voksne, finner de veien tilbake igjen. Hunnene blir derimot i den samme flokken gjennom hele ungdomstiden.

Arbeidskar fra konfirmasjonen

Petter Bøckman mener tenåringstiden som overgangstid startet med skolegangen. Altså da vi begynte å gå vekk fra å være et bondesamfunn hvor folk måtte trå til fra tidlig alder:

– Du fikk en hatt ved konfirmasjonen for 100 år siden og ble forventet å være arbeidskar, sier Bøckman.

Ordet tenåring begynte vi å bruke tidlig i etterkrigstiden, altså etter 1945, da det vokste frem en egen ungdomskultur.

Vi kan dermed si at den første moderne tenåringen hadde den trettende bursdagen sin kort tid etter andre verdenskrig. Ingen av forskerne vi har kontaktet har noe mer konkret svar enn det. Så den moderne tenåringen forblir litt mystisk.