En ny studie, utført av forskere fra Oxford Internet Institute ved University of Oxford, konkluderer med at ytterst få av dem som spiller dataspill er avhengige. Funnene er publisert i tidsskriftet American Journal of Psychiatry.

Forskerne baserer funnene sine på spørreundersøkelser av over 19 000 menn og kvinner over 18 år. Deltagerne var fra  Tyskland, Canada, Storbritannia og USA.

Halvparten av dem hadde nylig spilt dataspill. Spillerne ble spurt om de hadde opplevd noen av de ni symptomene på dataspillavhengighet, slik de er definert av American Psychiatric Association (APA). 

Dataspillavhengighet er per i dag ikke klassifisert som en psykisk lidelse, men står på APAs liste over potensielle lidelser som bør undersøkes og kartlegges. 

For å være potensielt avhengig må spilleren, ifølge APA, oppleve minst fem av de ni symptomene, samt føle betydelig engstelse.

Mellom to og tre prosent av spillerne i studien oppga at de hadde opplevd fem eller flere av de ni symptomene, men bare mellom 0,3 og én prosent hadde også opplevd angst.

Tror gambling er mer avhengighetsdannende

– Så vidt vi vet er dette de første funnene fra et stort prosjekt som har resultert i robuste bevis på det nye potensielle problemet «internet gaming disorder». Dataspill er for tiden en av de mest populære fritidsaktivitetene, men vi kan ikke hoppe til konklusjoner og anta at hvis 160 millioner amerikanere spiller, kan én million av dem være avhengige.

– I motsetning til hva som var forventet, fant vi ingen klar forbindelse mellom potensiell avhengighet og negative helseeffekter, men mer åpen og robust forskning trengs for å finne ut om spill er så avhengighetsdannende som mange frykter, sier Andrew Przybylski, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.

I studien ble antallet potensielt dataspillavhengige også sammenlignet med antall pengespillavhengige i Storbritannia. Mens mellom 0,3 og én prosent av allmennbefolkningen var potensielt dataspillavhengige, har forskere bak undersøkelsen British Gambling Prevalence Survey funnet at 2,6 prosent av unge mellom 18 og 24 år, og én prosent i allmennbefolkningen, er avhengige av gambling.

Studien fra University of Oxford antyder derfor at dataspill ikke er like avhengighetsdannende som pengespill.

– Vi fant noen påfallende funn. For eksempel fant vi at spesifikke punkter, som økt spilletid for å øke glede, forekom tre ganger oftere enn andre punkter, som å risikere sosiale forhold. Det er også viktig å poengtere at majoriteten av spillerne, nesten tre av fire, ikke opplevde noen symptomer vi kan koble til dataspillavhengighet, sier Przybylski.

Debatt om diagnose

– Det interessante ved denne studien er at de mener å kunne fastslå at man kan vekte alle de ni foreslåtte symptomene likt. I forskningsmiljøet diskuteres det om hvorvidt dataspillavhengighet kan klassifiseres som en egen diagnose, eller om det heller er et symptom på en annen psykisk lidelse. Det har derfor også vært omdiskutert om symptomer som for eksempel abstinens og økt toleranse kan vektes likt som de andre, sier Helge Molde, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Han mener det ikke er særlig relevant å sammenligne antallet dataspillavhengige med pengespillavhengige, da dette er to ulike grupper og avhengigheter.

– Globalt er omtrent én prosent av gamblerne pengespillavhengige, så forskjellen er egentlig ikke så stor, sier Helge Molde.

 Også i Norge har det blitt forsket på hvor mange, og hvem, som blir avhengige av dataspill.

– Den nye Oxford-studien finner omtrent samme tall som norsk forskning på hvor mange i allmennbefolkningen som er dataspillavhengige. Hvis man kun tar for seg dem som spiller regelmessig, en spesifikk aldersgruppe eller bruker andre målekriterier, kan prosenten bli litt annerledes. Tidligere funn tyder på at det særlig er yngre menn som blir avhengige av dataspill, og at online-spill er mer avhengighetsdannende enn offline, sier Molde.

Også han understreker at de aller fleste spillere har et sunt forhold til spillingen sin.

Kritisk til metoden

I studien fra University of Oxford kunne man ikke fastslå noen tydelig sammenheng mellom dataspill og dårlig psykisk, sosial og fysisk helse. Dette mener Molde kan skyldes metoden forskerne har benyttet.

– Personene ble bedt om å vurdere sin egen helse på en veldig enkel skala. De måtte velge ett av fem punkter, fra svært god til dårlig. Dette er ikke noen etablert skala. Andre studier, som har tatt i bruk andre, veletablerte skalaer, har funnet en kobling mellom helse og dataspill. Det er ikke dermed sagt at de helt sikkert ville funnet en kobling ved hjelp av en annen skala, men det ville styrket min tiltro til funnet, sier Molde.

Ifølge forskeren finnes det så langt ingen etablert behandling for dataspillavhengige, slik det gjør for andre typer avhengigheter.

– I enkelte asiatiske land, der problemspilling er svært utbredt, har det blitt forsket på medikamentell terapi. Jeg tror ikke det blir aktuelt i Norge. Forskere undersøker også effekten av ulike typer familie- og samtaleterapier, sier Helge Molde.

Referanse: 

Andrew Przybylski mfl: Internet Gaming Disorder: Investigating the Clinical Relevance of a New Phenomenon. American Journal of Psychiatry, 11. august 2016. Doi:10.1176/appi.ajp.2016.16020224. Sammendrag.