Allerede på 90-tallet ble dataspillene stemplet som farlige. Det endret seg ikke da spilleren gikk fra å styre grovkornede Mario-figurer i eventyrlandskap til å styre soldater som måtte skyte på alt som rørte seg.

Bekymringen økte i takt med realismen i grafikken.

Med ujevne mellomrom blir det diskutert om voldsspill bør forbys eller sensureres, ut i fra en antakelse om at det kan påvirke spillere til å bli mer voldelige.

En ny studie undersøker om det er en kobling mellom å spille dataspill med voldsinnhold og det å utøve vold i det virkelige liv.

Man blir ikke voldelig av spill

Studien tar utgangspunkt i den amerikanske aldersmerkingen på spill. Fellestrekket er at de er M-rated, som betyr at de inneholder visse voldselementer.

Studien har brukt data fra unge gutter mellom åtte til atten år fra USA, da forskerne mener dette er de som oftest spiller slike spill.

– Resultatene tyder på at voldelige spill kan opprøre barn, men på en måte som ikke fører til vold mot andre, sier forskeren bak studien Agne Suziedelyte, seniorlektor ved City University of London, i en pressemelding.

Hun har undersøkt effekten det hun kaller «voldsspill» kan ha på to typer voldelig adferd: vold og aggresjon mot andre mennesker, og hærverk eller ødeleggelse på gjenstander og eiendom.

Foreldrene til guttene har rapportert om barnas adferd, og guttene har selv også fortalt forskeren om egen oppførsel og hvordan de føler seg.

Suziedelyte fant ikke noe bevis på at unge ble mer voldelig mot andre etter at et nytt, populært og voldelig spill kom ut på markedet.

Men foreldrene rapporterte at barna hadde en større tendens til å ødelegge ting etter at de hadde spilt voldelige spill.

– Man bør merke seg at det kun er fokus på vold og aggresjon og ikke andre potensielle positive og negative konsekvenser av spilling, skriver sosialantropolog Stian Overå og pedagog Niri Talberg i en epost til forskning.no.

De jobber ved KORUS Øst, som har et nasjonalt ansvar for penge- og dataspilltematikk.

Voldsspill?

– Forskeren har en nokså ukritisk bruk av begrepet «voldsspill», som om begrepet i seg selv har en allment akseptert betydning, skriver Overå og Talberg.

Selv et enkelt spill kan som regel også spilles på flere ulike måter, alene eller med andre spillere. Mengden, og hvor grafisk volden er, varierer også veldig fra spill til spill. «Voldsspill» blir derfor et begrep med lite konseptuell verdi, mener de.

– Det kan sammenlignes med å snakke om «voldslitteratur» og plassere Bibelen, Harry Potter og Jo Nesbøs bøker i den samme sjangeren.

Likevel er studien publisert i et fagfellevurdert tidsskrift på nivå to, noe som innebærer at forskingen er nøye vurdert.

Overå og Talberg ser en del av premissene som klart problematiske, men forteller at om man ser seg enige i premissene bør man kunne konkludere med at det er god forskning.

Har aldersgrensene noen effekt?

De voldeligste spillene får gjerne en aldersgrense. Disse aldersgrensene er kun anbefalinger og fungerer som veiledninger. Det er ikke ulovlig å kjøpe eller spille spill med 18-års aldergrense, selv om man er under 18.

– Selv om vi ikke mener at voldelig innhold i spill er et folkehelseproblem, så er det helt greit å ta et klart standpunkt om at barn ikke bør spill med sterke voldsinntrykk, som eventuelt kan bidra til å skremme dem eller gjøre dem engstelige, ifølge Overå og Talberg.

Aldersmerkingen handler heller ikke bare om voldsinnholdet i spillene, men også om spillene inneholder for eksempel sex, grovt språk, diskriminering, gambling og muligheter for å gjøre digitale kjøp.

I den siste Barn og medier-undersøkelsen til Medietilsynet svarer omtrent en av tre gutter og en av ti jenter i alderen 9-10 år at de har spilt spill med 18-årsgrense, forteller de.

Eksempler på slike spill er Grand Theft Auto (GTA), Call of Duty (CoD) og Counter Strike (CS).

Man har god grunn til å tro at færre foreldre ville latt barna spille denne typen spill om de kjente til innholdet bedre.

– Det er ikke gitt at det alltid er «feil» at barn får lov til å spille et spill med høyere aldersgrense, sier Overå og Talberg.

En god leveregel kan være å forholde seg til aldersmerkingen med mindre man har undersøkt et spill og vurderer det som egnet for sitt barn, forklarer Overå og Talberg.

Spillene blir ofte syndebukk

Når forskere har gjort tidligere studier på problemstillingen har de kommet frem til at det er vanlig å se en økning i aggresjon rett etter de har spilt voldelige spill.

Men aggresjon og voldelig adferd er ikke det samme.

Annen forskning har pekt på at familiedynamikk, psykisk helse, kjønn, genetikk og personlighetstrekk er faktorer som påvirker aggresjon og vold.

I mange deler av verden har voldskriminaliteten blant ungdom gått ned over tid, samtidig som dataspill har blitt mer populært og voldsinnholdet i spillene har blitt mer realistisk, forklarer Overå og Talberg.

– Det beviser ikke i seg selv at dataspill fører til mindre kriminalitet, men enkelte forskere, også denne artikkelforfatteren, trekker frem at dataspill fører til at mange unge tilbringer mer tid hjemme enn før og at de på den måten kan distansere seg fra miljøer og aktiviteter som er forbundet med problematferd og vold, sier de.

Vi har ofte en tendens til å søke enkle forklaringer, og det er ingen tvil om at dataspill i mange sammenhenger har blitt en syndebukk når det skjer noe tragisk i samfunnet.

Voldskriminaliteten i USA er betydelig høyere enn i for eksempel Japan og Sør-Korea der spillkulturen er enda sterkere. Likevel er mange politikere i USA langt mer tilbøyelig til å bannlyse spill enn å diskutere våpenlovgivning, forteller Overå og Talberg.

Noen studier har funnet at personer som står bak skoleskytinger i mindre grad foretrekker voldsspill enn den typiske gameren. Skoleskytinger er heldigvis et såpass sjeldent fenomen og derfor er det mer kunnskap om risikofaktorer for voldskriminalitet generelt.

Referanse:
Agne Suziedelyte, «Is it only a game? Video games and violence» Journal of Economic Behavior & Organization 2021. doi: 10.1016/j.jebo.2021.05.014