Professor alv og horden

Selv uten drapene, piratene, all dansingen, jungelekspedisjonen, bryllupet og den kontinuerlige fiskingen, ville det vært langt igjen til en vanlig forskerkonferanse.

Publisert

Om konferansen

Convergence of the Real and the Virtual var en forskerkonferanse som fant sted 9.-11. mai.

Til sammen var rundt 200 forskere innom.

For å delta var det ingen lange reiser, ingen hotellrom.

Forskerne brukte isteden sine egne datamaskiner til å logge inn i dataspillet World of Warcraft, på den amerikanske serveren Earthen Ring.

Over tre dager diskuterte de faglige spørsmål og herjet rundt i Azeroth.

Noen ordforklaringer

avatar: Sanskrit for en inkarnasjon av en gud på jorden. Brukes i spill- og internett-sammenheng om en grafisk representasjon av deg.

Azeroth: Planeten hvor World of Warcraft finner sted.

klasse: I WoW må du velge rase og klasse for din spillfigur. Klassene som finnes er warrior, priest, warlock, rogue, mage, druid, hunter, shaman eller paladin.

level: et mål på din erfaring, dine krefter eller dine ferdigheter som spiller i et bestemt spill. I Wow er maksimum level 70.

Lok’tar: Et krigsrop på ork-språket. Det betyr seier, og brukes også som en hilsen.

lol, rofl og lmao: Laughing out loud, rolling on the floor laughing og laughing my ass off.

loot: Ting eller penger som spillere får fra mobs eller kontainere.

mobs: Forkortelse for mobile objects - en enhet i spillet som ikke er en spiller. Mobs har den funksjonen at de skal drepes for å øke erfaring og level i spillet, for å fullføre oppdrag, eller for å få tak i loot.

mmo: Massively multiplayer online game.

ninja-looter: En spiller som tar loot som han eller hun ikke har rett på.

Blodalven Catullus ruver over forsamlingen, hvilende på ryggen av sin fjærkledde og fargesprakende haukvandrer - et mytisk beist av en fugl, som blodalvfolket bruker til å ri på.

Han virker vennligere enn blodalver flest, arrogante og jålete magi-junkier som de er - muligens fordi det er vanskelig å flotte seg når man står inne i et kloakkrør.

Dette røret åpner seg ut i en stor hule hvor grønn guffe renner ned i en boblende dam. Vi befinner oss i kloakksystemet til Underbyen - hovedstaden til de levende døde.

Rundt dammen står over 100 orker, troll, tauren, levende døde og blodalver. En hunn-tauren danser midt i den grønne pytten, mens et par orker prøver fiskelykken. Noen dueller bryter ut her og der.

Catullus ber forsamlingen om å falle til ro - det er viktige tema som skal diskuteres.

Han leder nemlig verdens første vitenskapelige konferanse i World of Warcraft (WoW) - det mye omdiskuterte mmo-spillet. WoW har over 10 millioner aktive abonnenter, ifølge blizzard.

Forskningsresultater viser at de gjennomsnittlig spiller 20 timer i uka.

Forskerlaug

Catullus er nærmere bestemt en avatar sendt inn på Azeroths kontinenter av den amerikanske sosiologen William Sims Bainbridge. Det vil si at det er 67 år gamle Bainbridge som sitter bak tastaturet når Catullus snakker, rir, danser eller slåss.

Forsamlingen han ser ut over, er figurer opprettet i WoW av forskere fra hele verden, og noen opprettet av spillere som har vist interesse for konferansen. Alle med lyst til å være med, har blitt invitert til lauget Science, startet spesielt for denne begivenheten.

"Catullus på sin haukvandrer i front. Her leder han konferansens første ekspedisjon, som gikk til et området kalt Barrens."
"Catullus på sin haukvandrer i front. Her leder han konferansens første ekspedisjon, som gikk til et området kalt Barrens."

 

I WoW organiserer spillerne seg i laug, noe som gjør det lettere å kommunisere og samarbeide. Laugene har egne pratekanaler, så mens vi står der nede i kloakken, fosser også den grønne laugteksten over skjermen.

Årsaken til at det ikke er dverger, mennesker, nattalver, gnomer eller dranei tilstede, er at konferanselauget ble opprettet blant den såkalte horden, som er skilt fra den såkalte alliansen i spillet.

Virtuelt eller virkelig

Det er konferansens andre dag, og Catullus introduserer ordstyreren for paneldebatten; Southerncal, eller Dimitri Williams, amanuensis fra University of Southern California.

Mens en ork i nærheten danser med et mekanisk ekorn, presenterer Southerncal kloakkens fire paneldebattanter:

Estelan eller Nick Yee fra Palo Alto Research Center (forsker), Pleimisti eller Julian Dibbell (amerikansk teknologi-journalist), Tburke eller Timothy Burke fra Swarthmore College (historieprofessor), og Constances eller Constance Steinkuehler fra University of Wisconsin, Madison (amanuensis).

- Er vennskap som dannes inne i WoW virkelige? spør Southerncal.

- Undersøkelsesdata viser at 75 prosent av de spurte svarte ja på spørsmålet om de hadde blitt gode venner med noen de hadde møtt i et onlinespill, så vi vet at de fleste gamere føler at det er noe ved disse vennskapene, sier Estelan.

- Det er et underlig spørsmål, siden alle vi fem er “venner” hovedsakelig i kraft av at vi spiller WoW, sier Pleimisti.

- Godt poeng - det er alltid interessant for meg at jeg har kolleger som jeg ser sjeldnere enn spillvenner, likevel må spillvennene mine forsvares i forhold til sin “virkelighetsgrad”, sier Constances.

- Et av de grunnleggende temaene bak mange av spørsmålene vi skal diskutere i dag er skillet mellom det virtuelle og det virkelige. Kanskje forskere bruker for mye tid på å bekymre seg over dette, sier Tburke.

Generasjonskløft

- Jeg tror vi står overfor en generasjonskløft her. I mitt tidligere etnografiske arbeid, har ungdom og unge voksne mellommenneskelige forhold som ganske naturlig spenner over det virkelige og det virtuelle, sier Constances.

"Lauget Science venter på luftskipet som skal frakte dem til Stranglethorn Vale."
"Lauget Science venter på luftskipet som skal frakte dem til Stranglethorn Vale."

 

- Men jeg tror du kan snu ryggen til mellommenneskelige forhold i virtuelle verdener. På en måte som er fysisk, kroppsliggjort, kan tilstedeværende forhold være vanskelige å kaste fra seg, sier Tburke.

- Det er også viktig å huske på at forskjellige mennesker ønsker seg ulike ting og danner forskjellige typer forhold i disse verdenene, sier Estelan.

Paneldebattantene er ikke alene om å kaste seg inn i diskusjonen. Flere hiver seg med etter hvert, selv om spørsmålsrunden egentlig er satt av til seinere. Ordstyrer gjør noen små forsøk på å holde orden, men innspillene fra kloakken blir fanget opp og diskutert hele veien.

Kjønn

Et annet spørsmål som stilles, er hvorfor en hel del spillere velger sitt motsatte kjønn når de lager sin spillfigur.

- Hvorfor ikke? Unnskyld meg, men jeg ville likt å bytte kjønn for noen dager. Så jeg syns det er merkelig at ikke flere gjør det, sier Constances.

- Der er en konsekvent kjønnsforskjell når det gjelder bytting av kjønn. Fra mine undersøkelsesdata, ser vi at det er opptil tre ganger mer sannsynlig at menn velger å spille en kvinnelig figur, enn omvendt, sier Estelan.

- I et spill som WoW, som har en tung overvekt av mannlige spillere, er rundt én av to kvinnelige figurer spilt av menn, mens rundt én av 100 mannlige avaterer er spilt av kvinner, sier Estelan.

- Mennene som spiller kvinner sier de gjør det enten fordi kvinnelige avatarer behandles bedre (dermed gir det en fordel i spillet), eller fordi de heller vil se på en kvinnes bakende 20 timer i uka, enn rumpa til en mann, sier Estelan.

Luftskip

Tilsammen takler paneldebattantene 10 ulike spørsmål, og det siste setter hele kloakken i kok:

- Sant eller usant: Julian Dibbell er en slem ninja-looter, utfordrer Southerncal.

Horden bryter ut i lol, rofl og lmao.

- Mora hans er det! utbryter Constances.

Så rundes sesjonen av med en skikkelig slåsskamp mot en av Underbyens vakter. En konferansedeltager faller død om, før Catullus leder hele gjengen ut på ekspedisjon.

"Oppstilling for gruppefoto utenfor Booty Bay."
"Oppstilling for gruppefoto utenfor Booty Bay."

 

Deltagerne får høre banshee-dronningen Sylvanas Windrunner synge sin arie i tronerommet, før alle går ombord i et tvilsomt luftskip styrt av gobliner.

- Er det noen som vet om det er en vektbegrensning på luftskipet, sier en bekymret ork.

- Ikke bruk noe flammemagi! advarer en nervøs tauren.

Strandhogg og jungel

Slik fraktes konferansens eventyrlystne til jungelen i Stranglethorn Vale, og de sterkeste av deltagerne går på dinosaurjakt. De minst erfarne gjemmer seg i orkenes landsby Grom’gol, på trygg avstand fra de glefsende raptorene.

Like utenfor landsbyen er det også en nydelig strand.

- Jeg hopper i badedrakta, sier en slank og sexy blodalv.

Hele gjengen stuper uti etter å ha helt i seg en magisk eliksir som gjør det mulig å puste under vann. Da blir vrakdykkingen så mye enklere.

- Jeg skulle ønske jeg hadde tatt med meg en fiskestang, sier en ork som skuler på de som har snøret uti.

Til slutt settes liv og helse virkelig i fare i det ekspedisjonen bestemmer seg for å GÅ til Booty Bay. Veien går tvers gjennom jungelen, og mange farer lurer langs veien. Sinte jungeldyr hopper på de svakeste i følget, men ingen faller død om denne gangen, for det er nok av sterke forsvarere med.

- En dårlig dag å være ape på, sier et kvinnelig troll med muskler.

Ekspedisjonen er over, og mens noen logger av, bestemmer andre seg for å gå sammen i mindre grupper for å takle noen av spillets “instances” - avgrensede områder hvor spillerne kjemper mot sterke monstere, og får desto bedre belønninger, for eksempel i form av penger, rustninger eller våpen.

Ordstrøm

På konferansens tredje og siste dag, samles Science-lauget på toppen av et lite fort, like utenfor Booty Bay. På nytt takles 10 spørsmål, men Catullus har bestemt seg for at det ikke er så mye vits i å ordstyre denne gjengen. Reglene for konferansen forandres.

- Alle kan svare på disse spørsmålene på en gang. Hold deg til temaet, men uttrykk alle de gode ideene du klarer. På et hvilket som helst tidspunkt kan du stille noen et oppfølgingsspørsmål, eller kommentere det noen har sagt, sier han.

Resultatet blir en ord- og idéstrøm uten sidestykke. Teksten fosser forbi så fort at det er umulig å lese alt sammen. Ordstyrer beroliger med at chatten kan logges i en egen fil på datamaskinen, som kan leses nøyere etterpå.

"Maten som ble servert, gjorde mange av konferansedeltagerne om til pirater."
"Maten som ble servert, gjorde mange av konferansedeltagerne om til pirater."

 

Etterpå rapporterer noen av deltagerne om vondt i hodet. Under hele sesjonen har det blitt servert sterke drikker, som mugger med bourbon, flyktig rom og jungelplantevin. Dessuten har en eller annen servert mat - “deviate delight” - som har gjort halvparten av konferansedeltagerne om til ninjaer eller pirater. Yarrrr!

Nivåer av virkelighet

Dermed er det tid for bryllup. En tauren i sort smoking klatrer opp på festningens mur sammen med et troll i hvit brudekjole.

- Vi samles her i det hellige lyset, på land som er velsignet av moder jord, og i viten om at utenfor denne verden av illusjoner, finnes mange mystiske nivåer av virkelighet, sier Catallus, som praktisk nok faktisk er prest - en av klassene du kan velge i spillet.

- Optimoose, jeg lover å være så trofast som et troll kan være. Å elske deg i alle årstider, over land eller hav. Jeg lover å stå ved din side i hver en kamp. Og å drepe de som sier jeg giftet meg med et kveg, sier Gonzorina.

Latter brer seg i forsamlingen, før Optimoose gir sitt løfte:

- Jeg lover å beskytte, ære og forsvare deg. Jeg lover å kjempe ved din side, og hele dine sår, svarer han.

- Så la oss rope ut i glede for Gonzorina og Optimosse! Lok’tar!

Forsamlingen bruser i jubel, applaus, dans og magi.

- Vær så snill å fortell meg at noen har tatt bilder! utbryter bruden.

Snikangrep

Godt bedugget bestemmer brudefølget seg så for å gjennomføre et snikangrep på Sentinel Hill i Westfall, hvor menneskene har en liten garnison. Overraskelsesmomentet går i vasken på grunn av en overivrig fortropp, og det ender med total utslettelse av hele kalaset.

Gnomer, dverger og mennesker fra alliansen strømmer til for å forsvare sitt territorium, og Science-lauget blir liggende igjen som en haug med skjeletter på bakken.

"Farlig ferd gjennom jungelen."
"Farlig ferd gjennom jungelen."

 

- Ikke vær redde for å dø for Science. Det er verdt det! brøler en ork med pil og bue.

Etter å ha strøket med og gjenoppstått flere ganger, begynner det å synke inn for de fleste at forsamlingen ikke helt har det som skal til.

- Til neste år er vi level 70, og “hell on wheels”, sier en slagen heltinne.

Lauget lever videre

Og kanskje blir det slik. Science-lauget kommer i alle fall til å leve videre, som en møteplass for folk og forskere som er interesserte i spill, og som en annerledes gruppe å dra ut på eventyr med.

Konferansen over - har arrangøren oppnådd sine mål?

- De akademiske sesjonene var helt perfekte. Gode diskusjoner som kan forsterkes til en publikasjon, og ingen tekniske problemer, sier Catullus.

- Ett mål var å styrke forskersamfunnet som jobber med virtuelle verdener, og jeg ser at det har skjedd. Et annet mål var å sette en agenda for framtidig forskning på virtuelle verdener, og jeg tror vi oppnår det også, sier han.

- Et tredje mål var å utforske alternative måter å holde konferanser i virtuelle verdener på, og bare det faktum at vi var i stand til å holde sesjoner med over hundre mennesker som satt tusenvis av kilometer fra hverandre, er et mål for vår suksess på det området.

Mange gullmynter

Catullus forteller at han har investert mye tid og krefter på å få konferansen i stand.

Ikke minst fordi alle deltagere fikk utdelt en konferansepakke med blant annet 10 gullmynter, en oransje laugkappe med evighetssymbolet på brystpartiet, en ryggsekk til å samle verdifulle gjenstander i, pluss et lite kjæledyr.

- Vi sparte sammen 3 500 gullmynter ved å gjøre oppdrag om og om igjen! forteller Catullus.

WoW har sin egen økonomi, og den mengden gullmynter er ikke barnemat.

- Mange synes å se på spillet som asosialt, avhengighetsskapende og farlig. Tror du denne typen begivenhet kan endre måten folk oppfatter spill som WoW? spør Jakola, en levende død kriger og avatar for undertegnede journalist.

- Jeg tror en revolusjon er i ferd med å skje her, som er mye større enn selv medlemmene i Science-lauget innser, sier Catullus.

- Noen av mine publikasjoner argumenterer for at over tid vil våre avatarer utvikle intelligens, og bli svært virkelige versjoner av oss selv. De vil leve videre etter vår død, og migrere ut i universet som oss, sier han.

Fanger personligheten

Jakola må trekke pusten hardt og utbryter: Wow! Men hvordan skal det gå til?

- Mange forskere - meg inkludert - jobber med noe jeg kaller Personality Capture. Et tiår av min forskning er bygget på standardmetoder innen spørreskjema fra psykologi og sosiologi, for å utvikle dataprogrammer som kan måle mange fine dimensjoner av personlighet, forteller Catullus.

- Jeg tror jeg er den første personen i verden som både har utviklet og svart på 10 000 spørsmål på spørreskjema! sier han.

- Nå forsker jeg på Personality Capture inne i virtuelle verdener, basert på å registrere folks faktiske oppførsel, forteller Catullus.

- Så vil målet være å lage kopier av folk? spør Jakola.

- Det kan være mer subtilt enn å lage kopier. Mennesker som utvikler seg til en ny form, er et nærmere konsept, svarer han.

- Jeg kunne spøke og si at de fleste mennesker ikke har så mye som er verdt å kopiere, men det ville være for strengt. Heller - hvordan forbedrer vi oss selv, samtidig som vi flytter til mer varige beholdere, sier Catullus.

Den 67 år gamle professoren er opptatt av udødelighet.

Personlighet mot stjernene

- Hva med den teknologiske måten og endringene innen medisin og biologi, med kartlegging av DNA? Vil vi bli nærmere knyttet til datamaskiner i framtida? spør den levende døde.

- DNA-kartlegging av mennesker er viktig på mange måter. Men jeg har alltid villet migrere til stjernene, og DNA er veldig skjørt, svarer sosiologen.

- Til stjernene! Jeg regner med at du ikke mener i et romskip, sier Jakola.

- Flere måter å reise på. Data fra min Personality Capture-software sendes allerede ut mot stjernene, mest for symbolikk, men i tilfelle noen kan motta og bygge det opp igjen der ute, sier Catullus.

Han forteller at symbolikken handler om menneskenes håp for framtida, og at dataene sendes ut ved hjelp av radio.

- Men hvis en avatar har dine trekk, og til og med migrerer over i den fysiske verden, så vil den ikke “være” deg - hvilken nytte vil du ha av den? spør Jakola.

- Det finnes ikke noe “deg” i utgangspunktet. Enheten til den menneskelige sjel er en myte, svarer Catullus.

Lenker:

Convergence of the Real and the Virtual: Konferansens egen wiki

William Sims Bainbridge: Hjemmeside

WoW armory: Science

Science magazine/Bainbridge: The Scientific Research Potential of Virtual Worlds

Science magazine: Scientists, we need your swords!