Eureka fra PC-pulten

Med internett kan amatører og proffer gjøre nye funn og oppdagelser uten å flytte seg fra lenestolen eller kontorpulten.

Publisert

Arkeologen David Kennedy bruker småfly for å gjøre nye arkeologiske funn. Men sitt siste funn har han gjort i et land der han trolig aldri ville fått anledning til å snurre på propellen.

Isteden fløy Kennedy på PC-skjermen. Fra kontorpulten i Perth, Australia brukte han Google Earth til å saumfare 1240 kvadratkilometer ørken i det vanskelig tilgjengelige Saudi Arabia.

Ørkenen i Saudi-Arabia (Illustrasjonsfoto: Wars, se lisens)
Ørkenen i Saudi-Arabia (Illustrasjonsfoto: Wars, se lisens)

Og han hadde god grunn til å rope som Arkimedes, da han oppdaget prinsipppet for oppdrift i vann: Eureka! Jeg fant!

For fangsten var rikelig: 1977 potensielle arkeologiske felter. En venn i Saudi Arabia fotograferte to av dem fra bakken, og bekreftet at de virkelig var rester av gamle bygninger, melder New Scientist.

Stadig flere detaljer

Dette er ikke første gang Google Earth har gjort nytte for seg i vitenskapens tjeneste. I januar 2010 meldte media at forskere brukte dataprogrammet til å studere rester av en tapt siviliasjon i Amazonas.

Skarpheten på bildene i Google Earth blir stadig bedre, og gjør det mulig å skimte detaljer helt ned til en desimeter, blant annet i Tsjekkia. Etter som denne høye oppløsningen sprer seg ut over øde områder, vil trolig stadig flere arkeologiske funn bli gjort.

Dette åpner muligheter for de glade amatører. De har nemlig noe som proffene mangler: God tid. Time etter time kan de skli over ødemarkene med ørneblikk, speidende etter rester av gamle sivilisasjoner.

Kometjegere

Og amatørenes blikk kan også rettes utover og oppover. Daglig gransker dusinvis av amatørastronomer bildene som romteleskopet SOHO tar av solen, og finner nye kometer.

Komet nummer 2000, oppdaget av den polske amatørastronomen Michal Kusiak 26. desember 2010. Innrammet felt viser kometen som en liten lysflekk. Til høyre modell av romobservatoriet SOHO. (Bilde: SOHO/Karl Battams/NASA/ESA/Alex Lutkus)
Komet nummer 2000, oppdaget av den polske amatørastronomen Michal Kusiak 26. desember 2010. Innrammet felt viser kometen som en liten lysflekk. Til høyre modell av romobservatoriet SOHO. (Bilde: SOHO/Karl Battams/NASA/ESA/Alex Lutkus)

Disse solsystemets små vandrere med hårete haler lyser jo sterkest opp når de er nærmest sola. Og på andre juledag 2010 fant den polske studenten Michal Kusiak komet nummer 2000, meldte NASA på sine nettsider.

Det betyr at SOHO, som egentlig var laget for å studere sola, også er tatt i bruk på en helt utilsiktet måte: for å finne kometer i større antall enn noensinne tidligere. Dette er et godt eksempel på hvordan teknologi kan ha sin egen uforutsigbare dynamikk.

Gjør det selv-kjernekraft

Et annet eksempel på dette er hvordan bygg det selv-entusiaster eksperimenterer med å utnytte solas egen energikilde: fusjonskraften.

Ett av verdens største og dyreste prosjekter, ITER-reaktoren i Sør-Frankrike er under bygging for å temme disse voldsomme kreftene. Men det avskrekker ikke amatørene.

På nettstedet fusor.net utveksles tips og erfaringer. Og hvem vet – kanskje vil den akkumulerte summen av kreativ hjernekraft fra entusiaster over hele verden være det som trengs for å finne nøkkelen til denne nesten helt rene og tilnærmet ubegrensede energikilden, som kan løse verdens energiproblemer en gang for alle.

Crowdsourcing

Slike innovasjonsdugnader har fått sitt eget navn: crowdsourcing. Både firmaer og forskningsinstitusjoner har tatt i bruk distribuert hjernekraft i form av frivillige deltakere som gir av sin tid for å være med i større kartleggings- og utviklingsprosjekter.

Ett slikt prosjekt var Galaxy Zoo, der deltakerne skulle identifisere galakser, fjerne melkeveisystemer. Med hjelp fra 150 000 frivillige ble 50 millioner galakser katalogisert i løpet av ett år, meldte New York Times.

Et annet prosjekt har fått form av et dataspill. Forskning.no skrev i januar i år om EteRNA, der spillerne bygge nye RNA-molekyler som forskerne etter hvert gjenskaper i genlaboratoriet.

Skjermbilde fra EteRNA (Carnegie Mellon University)
Skjermbilde fra EteRNA (Carnegie Mellon University)

Idéspredning

Men i siste instans er ikke denne utvekslingen av informasjon og ideer noe nytt. En av betingelsene for moderne vitenskap er muligheten for å dele og spre forskningsresultater, først på trykt papir og nå på skjerm.

Og delingen og spredningen demokratiseres i stadig større grad. Kommunikasjonskanalene blir stadig mer desentralisert og flerveis. Det er derfor amatørene virkelig har fått muligheten til å bidra som aldri før.

Lenker:

Artikkel i New Scientist om funnet i Saudi Arabia

Om arkeologi med Google Earth i Saudi Arabia, av David Kennedy

Melding om funn av tapt sivilisasjon i Amazonas på nettsidene til NRK

Komet nummer 2000 funnet med SOHO, artikkel på nettsidene til NASA

Fusor.net, nettsted for hjemmebyggere av fusjonskraftverk

Nettstedet til Galaxy Zoo

Nettstedet til dataspillet EteRNA