Hvis en liten unge ikke har fått sove nok gjennom dagen, kan det oppstå en velkjent situasjon for småbarnsforeldre.

Du vet at ungen er trøtt, og vanlig leggetid er allerede passert. Men ungen er lys våken og spinner rundt i senga mens posene vokser under øynene på foreldrene.

Da drar vi kanskje opp ordet «overtrøtt» for å beskrive hvordan ungen har det.

Men er dette et begrep som har en faktisk, fysisk betydning? Eller er stresset og oppkavetheten noe vi leser inn i situasjonen, litt som forventninger til at barn skal bli hyperaktive av sukker, uten at det er sukkeret som gjør dem hyperaktive - slik Folkeopplysningen på NRK viste.

forskning.no har snakket med Ståle Pallesen, som er søvnforsker ved Universitet i Bergen om overtrøtthet kan kalles en reel tilstand.

Hos små barn?

– Begrepet er distinkt og faglig tydelig når det er snakk om små barn, sier Ståle Pallesen til forskning.no. Han har gått gjennom relevant forskning for å undersøke overtrøtt-begrepet.

– Når spedbarn får for lite søvn, så reagerer de ikke som voksne.

Han forteller at voksne gjerne blir tilbaketrukne og passive. Men barn, spesielt i de to første leveårene, kan reagere helt motsatt.

Dette kaller Pallesen en paradoksal søvnreaksjon. Istedenfor å bli mer trøtt, kan unger bli gira. Denne reaksjonen finnes også hos barn som er større enn to år.

– De kan bli mer agitert og urolige når de ikke har fått de blundene de trenger gjennom dagen. Før de tre er år skal de gjerne ha en til tre blunder gjennom dagen.

– Men hvis de ikke får den blunden, så ser man at det blir vanskeligere å få dem til sove.

Men hvorfor reagerer barn på denne måten? Hva er det som skjer i kroppen?

Små hjerner

– Det er et godt spørsmål, og jeg tror ikke vi vet helt hvorfor det er sånn, sier Ståle Pallesen.

Men han tror det kan henge sammen med en utviklende hjerne.

– Barn er ikke i stand til filtrere inntrykk eller regulere følelser på en god måte. Det kan bli for mye inntrykk og stimuli, og hjernen er ikke uthvilt nok til å kunne takle disse inntrykkene.

Dermed kan også kroppens reaksjon bli motsatt av hva barnet egentlig trenger. Teoretisk sett tror Pallesen at man kunne ha sett overtrøtthet hvis man hadde gjort vitenskapelige målinger på et overtrøtt barn.

Les også

Slik vasker søvn bort bekymringer

– Jeg vet ikke, men man kunne kanskje sett at nivåene av stresshormonet kortisol økte.

– Du kunne også sett på hjerneaktiviteten, og kanskje funnet bølger som både tilsier at barnet er søvnig og aktivert på en gang.

Hjernebølger viser rytmiske mønstre som sier noe om hvordan nervecellene i hjernen fyrer. Forskjellige faser av søvn karakteriseres for eksempel av spesielle mønstre, sammenlignet med våken tilstand.

Ifølge Pallesen er det nok grunn til å bruke overtrøtthet som et ordentlig, kunnskapsbasert begrep hos små barn.

Men hva med hos voksne?

Overstimulert av det moderne samfunnet?

Flere har tatt til ordet for at overtrøtthet er en reel tilstand hos voksne som stjeler nattesøvnen vår.

Søvnpsykologen Nerina Ramlakhan tar for eksempel til ordet for at alle distraksjonene i det moderne samfunnet gjør at vi alltid er «på», og blir dermed for gira til å sove på kvelden når vi egentlig er trøtte og bør sove. Dette er en tilstand hun kaller overtrøtt, ifølge The Guardian.

Pallesen er mer usikker.

– Jeg ser at begrepet blir brukt til å beskrive forskjellige ting, og det er mer tvetydig når det er snakk om voksne.

– Noen bruker begrepet når de er søvndeprivert, men får ikke sove av en eller annen grunn, for eksempel at du er oppspilt eller aktivert av noe om kvelden.

Pallesen mener begrepet også brukes til å beskrive en manglende synkronisering mellom søvnbehov og døgnrytme.

– Hvis du for eksempel er våken en hel natt og utover formiddagen - da er det vanskelig å sovne. Du har et stort oppbygget søvnbehov, men døgnrytmen tilsier at du skal være våken. Da stiger aktiveringen i kroppen, nivåene av hormonet kortisol og kroppstemperaturen stiger.

– Da gir kroppen forskjellige signaler, den ene om at du bør sove, det andre om at du skal være våken.

Dette kaller noen for å være overtrøtt.

Pallesen forteller også om en hypotese som kalles for søvntoget. Dette er ideen om at søvnighet går litt opp og ned gjennom kvelden, og at du «hopper på søvntoget» når du er i en søvnig fase.

– Men ideen om søvntog har ikke vist noen sterke sammenhenger med søvnighet og evnen til å sove om kvelden.

– Finnes det en effekt av søvntog er de i så fall meget svake, mener Pallesen.