«Det er ingen som har dødd av litt lite søvn.»

Slik kan man bagatellisere det å sove for lite. Men faktisk er det helt feil, for faktum er at det er mange som dør av søvnforstyrrelser eller søvnsykdommer.

I tillegg kommer et ukjent antall dødsfall som skyldes svekket immunforsvar, for høyt blodtrykk, stress, fedme eller hjertesykdommer som følge av dårlig søvn.

I et forsøk på å forstå årsaken til søvnsykdommene og gjøre noe med dem, har danske forskere nettopp startet et nytt, omfattende forskningsprosjekt under overskriften «Sunn aldring».

Her skal de undersøke koblingen mellom søvnforstyrrelser og sykdommer. Ett av de mange danske forskningssentrene som er med i prosjektet, er Dansk senter for søvnmedisin ved Glostrup sykehus.

- De siste årenes studier har vist at trøtthet og søvnforstyrrelser kan være et symptom på sykdom. I dette prosjektet vil vi kartlegge årsakene til dårlig søvn, og kaste lys over de helsemessige konsekvensene det har. Den kunnskapen vil gjøre oss i stand til å hjelpe mange pasienter, forteller overlege, dr.med. Poul Jennum, som leder forskningssenteret ved Glostrup sykehus.

Søvn like viktig som mat

En av kildene til dårlig søvn er en livsstil preget av mye stress. Paradoksalt nok har søvnen i dag trange kår, selv om det aldri før er blitt fokusert så mye på helse som nå.

Vi kan nesten ikke skru på fjernsynet uten å bli konfrontert med helseprogrammer som lærer oss å lage sunn og fettfattig mat, og som oppmuntrer oss til å drive med mosjon.

Samtidig får vi hele tiden innprentet at det er usunt å røyke og å drikke mye alkohol. Søvnens betydning er det til gjengjeld ikke noen som nevner med et ord, selv om flere undersøkelser viser at den rent faktisk spiller en minst like stor rolle.

- Alle vet at røyking, alkohol, kosthold og mosjon er faktorer som har avgjørende betydning for helsen. Men det er de færreste som vet at tilstrekkelig og regelmessig søvn er minst like viktig.

- Tvert imot er det flere og flere som tar lett på behovet for å sove, poengterer Jennum, og sier at forklaringen i høy grad er endrede arbeidsvilkår.

Mens man tidligere typisk arbeidet fra åtte til fire, er arbeidstidene i dag blitt mye mer utflytende, og særlig unge har en tendens til å snu døgnet, slik at de er våkne til langt ut på natten.

Taperen i det spillet er nattesøvnen, som blir kraftig forkortet eller forskjøvet. Og den utviklingen bekymrer Jennum.

- De nye teknologiene har medført at vi er online hele tiden, og det har skapt et nytt arbeidsmiljø som vi ikke kjenner konsekvensene av. Folk lever på en måte hvor de potensielt kan utsette seg for en stor helserisiko.

- Særlig unge mennesker lever farlig. Det føles kanskje litt tøft å si at man kan sove når man blir gammel, men den holdningen slår raskt tilbake på en selv, advarer han.

Tidlig sykdom gir dårlig søvn

Det er ikke bare ytre påvirkninger som stress som kan gi dårlig søvn. Medfødte lidelser kan også gi utslag i alvorlige søvnproblemer, selv om sykdommen i seg selv ikke har brutt ut enda, men ligger latent i kroppen.

Det gjelder for eksempel flere hjernesykdommer som Alzheimers eller Parkinsons sykdom, som først bryter ut når personen blir eldre.

Forskerne har blant annet funnet at forskjellige sykdommer kan påvirke kroppens produksjon av hormonet melatonin, som bare dannes når vi sover i mørke.

Konsentrasjonen av dette stoffet i blodet faller i løpet av dagen, men ny forskning viser at det er mindre svingninger i konsentrasjonen mellom natt og dag hos personer som lider av bestemte sykdommer.

- Et enkelt spørsmål som «føler du deg ofte trøtt» eller «hvor mye og hvor regelmessig sover du», kan altså si mye om vår generelle helsetilstand. Disse enkle indikatorene er forbausende sterkt forbundet med den generelle helsetilstanden, forteller Jennum.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker: 

Søvn - hva er normalt? (Netdoktor)

Kontaktopplysninger for Poul Jennum