Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Insomni
Kjernesymptomene ved insomni er problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger eller å oppleve såkalt ikke-restituerende søvn som medfører nedsatt funksjonsevne på dagtid.
De mange negative konsekvensene av insomni er godt dokumentert.
Insomni er assosiert med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og har vist seg å være en sterk risikofaktor for å utvikle både psykiske lidelser og flere smertelidelser.
Pasienter som lider av insomni rapporterer ofte redusert livskvalitet, og insomni har også blitt knyttet opp mot dårligere funksjon i immunsystemet.
Insomnikere rapporterer videre ofte at de har redusert arbeidskapasitet, og flere norske studier har vist at insomni er en sterk og uavhengig risikofaktor for å bli sykemeldt og uføretrygdet.
- Selvterapi via nettet kan være et godt sted å begynne hvis du sliter med søvnen, sier psykologen og søvnforskeren Børge Sivertsen til forskning.no.
Sivertsen er leder for Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet i Bergen.
Han har tro på at nettbaserte program som skreddersyr individuelle opplegg ikke bare kan lindre, men også kurere mildere former for insomni, eller søvnvansker.
Insomni kjennetegnes ved at en person over lengre tid har store problemer enten med innsovning, eller nattlig oppvåkning og tidlig våkning om morgenen.
Håper program blir tilgjengelig
Foreløpig finnes det ikke noe norsktilpasset selvhjelpsprogram mot insomni, med vitenskapelig basis, åpent tilgjengelig på internett.
Men i kjølvannet av en ny studie som Sivertsen og kolleger starter i 2014, kan dette endre seg.
Sammen med forskere fra Universitetet i Bergen skal en norsk versjon av et amerikansk søvnprogram, SHUTi (Sleep Healthy Using The Internet), for første gang testes i stor skala, på 200 personer over seks uker.
Dersom resultatene av studien blir gode, håper Sivertsen at selvhjelpsprogrammet på sikt skal gjøres tilgjengelig for alle som trenger det.
- Nødvendig lavterskeltilbud
Lavterskeltilbud av denne typen er nødvendige å få etablert god søvnbehandling i et langstrakt land som Norge, mener Sivertsen.
- Det er et problem at vi i Norge verken har nok spesialister eller sentre som kan gi kognitiv atferdsterapi til alle som sliter med søvnvansker.
- Når landet vårt også er fullt av fjell og fjorder i tillegg, så bli terapeutene også utilgjengelige for mange av topografiske årsaker. Selvhjelpsprogram på nett kan nås av alle med nettilkopling, og er sånn sett en form for behandling som kan nå ut virkelig bredt, sier han.
- Er det ikke betenkelig at selvhjelp kan være det eneste tilbudet i deler av landet?
- Selvterapien på nett er mest tenkt som et lavterskeltilbud, for dem med lettere plager. De alvorligste søvnplagene må man uansett behandle med terapeut, understreker Sivertsen.
Brukes mot angst og depresjon
Annonse
Selvhjelpsprogrammer på nett brukes allerede som et verktøy for å bekjempe helseplager som angst og depresjon i Helse Bergen gjennom prosjektet eMeistring.
Sivertsen sier at dokumentasjonen på at folk med søvnvansker kan hjelpe seg selv i ganske stor grad, er styrket de siste årene.
- Resultater fra to pilotstudier i Sverige og USA er lovende. Teknikkene som benyttes er enkle, det handler enkelt forklart om å innarbeide gode søvnrutiner.
- Samtidig kan dette være krevende, så det vil være lurt å få litt støtte og oppmuntring fra familie eller venner, i hvert fall i starten, sier Sivertsen.
Lengre sammenhengende søvn
Den amerikanske studien som har undersøkt effekten av selvterapi ved insomni, (søvnvansker), er publisert i JAMA Psychiatry i 2009, og viser at selvhjelpen i form at et strukturert atferdsprogram gir god effekt mot insomni.
- Hos personer med insomni er et vanlig problem oppvåkninger om natten. Derfor vil man i starten av selvhjelpsopplegget at deltakerne legger seg sent og står opp tidlig, sier Sivertsen.
Søvntiden komprimeres altså i den hensikt å øke lengden på sammenhengende søvn.
- Den første tiden frarøves man en del timer i sengen, noe som kan være tøft. Derfor kan støtte fra omgivelsene være bra i denne fasen, men etter hvert vil de fleste føle seg bedre siden både søvntid og lengde på sammenhengende søvn øker, sier Sivertsen.
Samme som i samtaleterapi
I studien skal én gruppe gjennomføre selvhjelpsopplegget, mens en annen gruppe kun skal få råd om søvnhygiene.
Annonse
På den norske SHUTi-nettsiden heter det at programmet inneholder det samme som vanligvis tilbys i samtaleterapi med psykolog eller søvnspesialist.
Foreløpig finnes heller ikke den amerikanske versjonen av SHUTi åpent tilgjengelig for folk flest.