Krever årvåkenhet om søvngjengeri

Voksne som går i søvne risikerer både dårligere livskvalitet og alvorlige skader. Det bør fokuseres mer på tilstanden, mener professor.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Søvngjengeri:

De fleste episoder skjer i løpet av de første tre timene etter sengetid. Cirka 80 prosent av de som går i søvne har samme plager i slekten.

Det er viktig at de som går mye i søvne beskyttes, eksempel ved å låse dører og lukke vinduer. De fleste episoder varer kortere enn 15 minutter.

Søvngjengeri skyldes ikke alvorlig sykdom, de aller fleste barn vokser det av seg. Det anbefales ikke å vekke personen, derimot å gi forsiktig følge tilbake til sengen.

Sannsynligheten øker ved søvnunderskudd, feber og alkoholinntak. Enkelte medikamenter kan også øke risikoen. Det anbefales å få nok søvn hver natt.

Hos voksne søvngjengere er det rapportert økt forekomst av lettere psykiske lidelser, vanligvis i form av karakternevroser.

Det er ofte ikke nødvendig med noen form for behandling, men ved alvorlige tilfeller kan psykoterapi eller medikamenter som reduserer den dype søvnen være aktuelt.

Kilder - og mer info: Tidsskrift for Den norske Legeforening, Parasomnier og SOVno

- Voksne søvngjengere opplever oftere å være trøtte og utslitte på dagtid. I denne gruppen finner vi også høyere forekomst av  symptomer på nedstemthet og uro enn hos folk som ikke går i søvne.

Det sier professor Yves Dauvilliers ved Gui-de-Chauliac Hospital i Montpellier i Frankrike i en pressemelding.

De nye funnene er nettopp publisert i tidsskriftet Sleep.

Brudd og blåmerker

Professoren påpeker også at det er en økt risiko for at søvngjengerne både kan skade seg selv og andre fysisk.

De fysiske skadene forskerne har registrert dreier seg blant annet om brudd, blåmerker og neseblod.

- Konsekvensene av søvngjengeri hos voksne bør ikke forbigås i stillhet, understreker Dauvilliers

Blant de mest ekstreme tilfellene forskerne registerte var en person som hadde hoppet ut av et vindu i 4. etasje og pådratt seg hodeskade samt flere brudd.

Mange har gått i søvne

Det anslås at 20-30 prosent av Norges befolkning har gått i søvne minst én gang livet, ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. 

Tilstanden er særlig vanlig fram til 14-15 års alder. Etter det slutter de fleste, uten noen form for behandling, med nattlige spaserturer i drømmeland.  

Men det gjelder ikke alle: Opptil fire prosent av alle voksne går i søvne, ifølge en pressemelding fra American Academy of Sleep Medicine.

Selv om søvngjengeri kan arte seg temmelig uskyldig, spesielt i barneårene, understreker forskerne at tilstanden kan være alvorlig blant voksne.

- Søvngjengeri er underdiagnostisert og vi trenger fokus på de belastinger tilstanden medfører hos voksne, sier den franske professoren.

Skader og legebehandling

De nye resultatene viser blant annet til at 17 prosent i studien minst én gang hadde vært nødt til å oppsøke lege, etter skade på seg selv eller personen de sov sammen med.

Hundre søvngjengere i alderen 18 til 58 år ble fulgt opp fra juni 2007 til januar 2011. Gjennomsnittsalderen var 30 år.

Resultatene fra disse forsøkspersonene ble sammenlignet med en kontrollgruppe som også omfattet 100 personer.

Nær 23 prosent av søvngjengere var oppe og gikk så å si hver natt, mens 43 prosent hadde ukentlige turer.

58 prosent hadde opplevd en eller annen voldsom hendelse som følge av søvngjengeriet. 

Referanse:

Regis Lopez, Isabelle Jaussent, Sabine Scholz, Sophie Bayard, Jacques Montplaisir, Yves Dauvilliers. Functional Impairment in Adult Sleepwalkers: A Case-Control Study. Sleep. http://dx.doi.org/10.5665/sleep.2446 Sammendrag