Snorking er en plage, både for den som snorker og for dem som prøver å sove i snorkerens nærvær. En leser lurer på om snorking noen gang kan ha hatt noen nytteverdi.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Om snorking og søvnapé:
Snorking er normale, ufrivillige lyder som oppstår under søvn.
Når bløtvevet bak i munn og svelg legger seg tett sammen og hindrer luftstrømmen, oppstår en alvorlig form for snorking som kalles snorkesyke eller søvnapné.
Søvnapné er gjentatte episoder med avbrutt pusting under søvn. Tilstanden medfører tretthet om dagen og funksjonelle forandringer i hjerte og kretsløp.
Det er fire timer til vekkerklokken ringer, og du har prøvd alt. Pute over hodet, ørepropper og leggspark. Ingenting får stanset den buldrende lyden fra personen som tilsynelatende sover urettferdig godt ved din side.
Snorking er helt klart plagsomt for de som skal sove i samme rom som den som har et lydnivå på høyde med et sagbruk.
forskning.no har tidligere også skrevet om det at snorking heller ikke er noe bra for snorkeren selv.
Men kan det tenkes at snorking en gang i fortiden var noe som kunne skremme rovdyr vekk fra den sovende menneskeflokken?
forskning.no-leseren Karoline lurer på om den plagsomme snorkingen kan ha noen praktisk funksjon i naturen.
- Et svakhetstegn
- Snorking har absolutt ingen positiv funksjon i naturen.
Zoologen Petter Bøckman har ikke hørt om snorkende ulver, her med en utstoppet variant. (Foto: privat)
Det kontante svaret kommer fra Petter Bøckman, zoolog og museumslektor ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Han er overbevist om at søvnbråket ikke er noe annet enn et svakhetstegn.
- Snorking signaliserer til omverdenen at du er et lett bytte. Man får det gjerne når man begynner å bli litt eldre, feitere og slappere i ganen.
- Man kan også høre både barn og voksne snorke når de er forkjølet, og mange av oss har vel merket hva slags effekt en øl for mye kan ha på snorkingen, legger han til.
Lite lyd i det ville
Bøckman forklarer videre at mens mange hundeeiere har ledd eller ergret seg over våre firbente venners snorking, så er det få snorkere blant de ville dyrene.
- De må løpe og jakte for å få spise. Da blir det en naturlig konsekvens at hvis de løper mye er, så er de tynne, mens hvis de ikke løper mye, så får de ikke mat, og da blir de også tynne, sier han, og presiserer at snorkenivå i stor grad er forbundet med hvor tung man er.
Det finnes imidlertid noen store dyr som man har hørt snorkelyder fra, for eksempel bjørn og gris. Dette er dyr som ikke er flokkdyr, så der ryker teorien om at snorking kan være en funksjon for å beskytte flokken.
Annonse
- Bjørner som sover i hi og snorker kan bli funnet av mennesker, og hva slags positiv effekt kan det ha? spør zoologen retorisk.
Bøckman antar at snorking har eksistert lenge.
- Muligheten for snorking er til stede med pusting, og snorking kan derfor ha eksistert i hvert fall i rundt 400 millioner år.
Tallet han refererer til er tiden da det første virveldyret på fire ben kom til verden. En forutsetning for å kunne snorke er nemlig at man trekker luft gjennom svelget. Der er det fuktig og det er mye bløtvev som er med på å lage den utelukkende plagsomme snorkeefekten, som altså ikke har noen nytte.
