Annonse
Vanlige, friske mennesker kan plutselig mangle krefter til å utføre dagligdagse gjøremål. Det kan forårsakes av ME, eller kronisk utmattelsessyndrom. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)

Sjelden søvnsykdom får kvinner til å onanere i søvne

Tenk deg å våkne om natten av at du ligger og onanerer. Det skjer jevnlig for kvinner med sexsomni – mens menn oftere tar lidelsen ut på andre.

Publisert

Sexsomni brukt i rettssaker

I 2013 frifant Retten i Glostrup (Danmark) en 32-årig mann for voldtekt av to 17-årige jenter fordi overgrepet hadde skjedd mens mannen sov.

Han utførte sexbevegelser mot den ene jenta og tok den andre på innsiden av låret.

Først da mannen våknet og ble klar over at noe kunne være galt, gikk han til fagkunnskapen og fikk en forklaring og diagnosen sexsomni. Det var den som hjalp ham til frifinnelse.

Retten kan altså ta hensyn til en vurdering fra søvneksperter når den treffer avgjørelser i saker hvor sexsomni kan være involvert.

I søvnekspertenes vurdering tar de stilling til om det er snakk om at mannen – og i sjeldne tilfeller kvinnen – har sykdommen.

Hva skjer i hjernen?

Forskerne vet veldig lite om hva som foregår i hjernen når folk utøver seksuelle handlinger uten å vite om det, mens de sover.

De vet imidlertid at atferden antagelig skjer i ikke-REM stadier av søvnen, og at det skjer funksjonelle endringer i hjernen underveis.

Mens noen områder av hjernen er deaktivert, er andre fortsatt aktive mens pasientene sover – noe som også gjelder for søvngjengere.

Kilde: Emmalee Maschauer

Du kjenner sikkert til søvngjengeri.

Du har nok også hørt om søvnapné og kanskje til og med narkolepsi. Men hva med sexsomni? En søvnsykdom som får folk til å utføre ufrivillige, seksuelle handlinger, mens de sover.

Det høres nesten tullete ut, men for de som har det, er det helt reelt og som regel forbundet med skam.

Nå har en gruppe skotske forskere gjort en studie på sexsomni-pasienter. Og de oppdaget noe overraskende.

Tidligere har ekspertene trodd at denne søvnlidelsen stort sett var forbeholdt menn, men det viser seg å ikke stemme.

Riktignok var det flest menn i pasientgruppen, men det var også kvinner blant dem. Mens mennene som regel antastet sin partner i søvne, var kvinnenes seksuelle handlinger rettet mot dem selv – de onanerte mens de sov.

– Kvinnene hadde en mer masturberende atferd. De var oftere alene når de kom til oss for å få hjelp, mens mennene ofte kom med en partner som hadde bedt dem om å søke hjelp, forteller forsker ved University of Edinburgh, Emmalee Maschauer, som står bak studien.

En studie som forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Universitetet i Bergen gjorde i 2010, viste at rundt syv prosent av den norske befolkningen kan ha sexsomni, meldte nrk.no.

Mange flere kvinner kan ha lidelsen

Sexsomni innebærer at man har seksuell atferd mens man sover.         

De som har det, kan for eksempel ta på seg selv, ta på en annen person i sengen eller rett og slett gjennomføre et samleie.

En studie av sexsomni beskriver en amerikansk mann som gjennom 20 år hadde sex med sin kone om natten – uten å huske det når han våknet.

I den nye studien, som omfattet 29 sexsomni-pasienter fra det skotske universitetets søvnklinikk, var det tre kvinner. I deres tilfeller kom sykdommen til uttrykk gjennom onani.

Kvinnene våknet rett og slett av at de lå og onanerte i søvne.

Det tyder ifølge Emmalee Maschauer på at det kan være store sexsomni-mørketall blant kvinner.

– Ettersom atferden er mer rettet mot dem selv, er mange kvinner kanskje ikke klar over at de gjør det. Eller de søker ikke hjelp fordi det ikke går ut over andre enn dem selv. 

­– Det kan også hende at sexsomni ikke viser seg så mye hos kvinner. Det vet vi ikke.

Likner søvngjengeri

Sexsomni er en sjelden lidelse – så mye vet vi.

Men ingen vet i hvor mange som har lidelsen, og forskerne vet i det hele tatt veldig lite om den.

Det er først nylig at sexsomni har blitt anerkjent som en søvnlidelse. Det innebærer at den sidestilles med andre søvnsykdommer, som for eksempel å gå i søvne.

Å sammenligne sexsomni med å gå i søvne er faktisk treffende.

Begge fenomenene er såkalte parasomni – søvnfenomener der den sovende gjør eller opplever ting i søvne som han eller hun ikke kan styre.

Alle studier på sexsomni er nye. I 1996 beskrev kanadiske forskere for første gang fenomenet i en vitenskapelig artikkel og mente at det kunne sammenlignes med søvngjengeri.

Først i 2003 fikk fenomenet navnet «sexsomni», da kanadiske forskere hadde studert et nytt tilfelle.

Noen pasienter husket

Tidligere studier av den spesielle søvnlidelsen har omfattet enkeltpersoner eller høyst en håndfull personer. Den nye studien av 29 pasienter er derfor stor i sammenligning.

Studien viser blant annet at deler av forskningslitteraturen om sexsomni rett og slett ikke stemmer.

Tidligere har forskerne trodd at sykdommen var definert ved at pasientene ikke kunne huske handlingene sine når de våknet. Men det viser seg å ikke alltid være tilfellet.

– Tre pasienter kunne delvis eller helt huske hva som hadde skjedd, og det er ifølge litteraturen ikke typisk for denne sykdommen.

– Det var heller ikke tidspunktene for sykdommens utbrudd. Det har vært vanlig å si at den starter i puberteten eller i begynnelsen av 20-årene, men i den nye studien var det tre tilfeller som skilte seg ut.

– For én mann startet det da han var 44 år og to personer hadde utviklet den i barndommen, sier Maschauer.

Våknet av det flere ganger hver natt

Forskerne fant også andre interessante fellestrekk i pasientgruppen.

Blant annet:

  • De fleste sexsomni-pasientene led også av andre søvnsykdommer. Det var bare tre av 29 pasienter som kun led av sexsomni.
  • 15 pasienter hadde mer enn tre søvnsykdommer.
  • 16 av 29 pasienter hadde også psykiske sykdommer, som angst, panikkanfall eller depresjon. Fire hadde PTSD (posttraumatisk stressyndrom).
  • For halvparten av pasientgruppen skjedde de nattlige eskapadene en til to ganger i måneden. For den andre halvparten skjedde det en til to ganger i uken. Én mann fortalte at det skjedde opptil tre ganger hver natt.
  • Én pasients far led også av sexsomni, men utover dette tilfellet så arv ikke ut til å spille en rolle.

Flere lider antagelig av sexsomni

De skotske forskerne gikk gjennom journalene til samtlige søvnpasienter som hadde kommet til søvnklinikken gjennom ti år – fra 2005 til 2015 – og fant de 29 pasientene som led av sexsomni.

Emmalee Maschauer forteller at dette var et høyere tall enn de hadde regnet med. Hun mistenker at tallet i befolkningen generelt også er høyere enn vi tror.

– Noen forskere gjennomførte en studie på nettet, hvor de spurte folk om de hadde noen av symptomene – og utrolig mange svarte ja.

– Skal vi tro den studien, er sykdommen ikke så sjelden som vi tror, men det er selvfølgelig vanskelig med nettundersøkelser, sier hun.

Maschauer understreker at det er viktig at en person søker hjelp, hvis han eller hun opplever tegn på sexsomni.

Sykdommen kan ofte behandles, enten ved hjelp av medisiner eller ved livsstilsendringer – mange opplever for eksempel at alkohol kan være en trigger.

– Mitt budskap til alle som opplever denne typen atferd er: Oppsøk en klinikk. Det finnes behandling, og det er ikke noe å skamme seg over, avslutter hun.

Referanser:

Søvnklinikken på University of Edinburgh.

M. A. Mangan, U. Reips. Sleep, sex, and the Web: Surveying the difficult-to-reach clinical population suffering from sexsomnia. Behavior Research Methods, mai 2007.

C. M. Shapiro mfl: Sexsomnia – A New Parasomnia? Canadian Journal of Psychiatry, 2003.

Sexsomnia: A case study of a New DSM-5 Diagnosis. Medpage Today, 27. oktober 2014. 

I.Morrisson mfl: Medicolegal aspects of complex behaviours arising from the sleep period: a review and guide for the practising sleep physician. Sleep Medicine Reviews, juni 2014.
 
J. Rumbold mfl: Calls for an International Consensus on Sleep-Related Violence and Sexual Behavior in Sleep Are Premature. Journal of Clinical Sleep Medicine, november 2014.
 
K. E. Selby mfl: Psychiatric Comorbidity in Arousal Disorders: Chicken or Egg? The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neurosciences, juli 2012.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.

Powered by Labrador CMS