Middagslur får fart på læring

Dersom du har behov for å lære noe raskt, eller hvis dagen din er full av aktiviteter som krever at du lærer nye ferdigheter, kan det være lurt å ta en middagslur.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er konklusjonen fra en israelsk og amerikansk forskergruppe som har undersøkt hvordan en 90 minutters lur på dagtid får fart på hjernens konsolidering av læring.

Så langt er det ikke klart hvilken mekanisme som gjør at middagsluren får langvarige minner til å feste seg raskere.

Forskerne antyder imidlertid at det kanskje vil bli mulig å finne metoder som kunstig stimulerer en rask lagring av minner som fester seg i hjernen for lengre tid.

Hva og hvordan

Langvarige minner defineres som minner som ikke forsvinner, eller som først blir borte etter mange år. Hjernen deler denne typen minner inn i to forskjellige typer.

For det første har vi minner om hva - for eksempel hva som skjedde i går, eller hva du husker fra en artikkel du leste i går.

For det andre har vi minner om hvordan - for eksempel hvordan du leser tysk, hvordan du kjører bil, spiller badminton eller spiller piano.

Tommel mot finger

For å teste effekten av en 90 minutters høneblund, ble forskjellige grupper mennesker satt til å lære en motorisk aktivitet hvor de skulle legge tommelen mot en av fingrene i en bestemt rekkefølge.

Dermed kunne forskerne undersøke det aspektet av minnet som tar vare på hvordan, gjennom forsøkspersonenes evne til å gjennomføre oppgaven raskt og i riktig rekkefølge.

I første runde fikk den ene gruppen sove halvannen time etter å ha lært seg tommelfingeroppgaven, mens personene i den andre gruppen måtte holde seg våkne.

Lagret raskere

Gruppen som tok seg en blund, klarte oppgaven bedre enn den andre gruppen senere på kvelden. Personene som holdt seg våkne viste ingen forbedring den dagen.

Neste dag, etter en natts søvn, var imidlertid begge gruppene på samme nivå.

Dette viser hvordan en liten lur får fart på forbedringen av hjernens yteevne, fordi høneblunden fikk den ene gruppen til å forbedre seg raskere enn den andre.

Kan bli avbrutt

Neste eksperiment viste hvordan et annet aspekt ved konsolidering av minner også går raskere med en liten sovepause.

Tidligere forskning har vist at i seks til åtte timer etter at du har øvd deg på noe, er det fare for at hjernens lagring av dette kan bli avbrutt.

Dersom du for eksempel øver deg på to forskjellige ting etter hverandre, kan det hende at hjernen ikke klarer å lagre det første du trente på.

Lærte to sekvenser

Forskerne fikk en tredje gruppe forsøkspersoner til å lære en annen fingersekvens to timer etter at de hadde øvd seg på den første sekvensen.

Det viste seg at dette forstyrret konsolideringen av læringen, og forsøkspersonene viste ingen bedring i utøvelsen av oppgaven, verken om kvelden samme dag, eller morgenen etter.

En fjerde gruppe fikk sove halvannen time mellom innlæringen av den første og andre fingersekvensen.

- Markert bedring

Gruppen som fikk sove mellom innlæringen av de to forskjellige fingersekvensene, viste ikke mye forbedring om kvelden, men morgenen etter var det snakk om en markert bedring.

- Som om det ikke hadde vært noe forstyrrelse i det hele tatt, heter det i en pressemelding fra University of Haifa i Israel.

- Denne delen av undersøkelsen demonstrerer for første gang hvordan søvn på dagtid kan forkorte tiden det tar for hvordan-minner å bli immune mot forstyrrelse og glemsel, sier professor Avi Karni ved Center for Brain and Behaviour Research ved University of Haifa.

- Istedenfor seks til åtte timer, konsoliderte hjernen minnene i løpet av den 90 minutter lange sovepausen, sier Karni.

Lenke.

University of Haifa: Want to improve your memory? Take an afternoon nap

Referanse:

Maria Korman, Julien Doyon, Julia Doljansky, Julie Carrier, Yaron Dagan, Avi Karni; Daytime sleep condenses the time course of motor memory consolidation; Nature Neuroscience 10, 1206 - 1213.

Powered by Labrador CMS