Drømmer - en bivirkning?

Det du drømmer om, lærer du mye lettere. Men det er ikke nødvendigvis drømmene i seg selv som gjør susen. De er kanskje bare en slags bivirkning av prosessen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)


Det er bare en time til flyet går. Du skramler fortsatt rundt i skapet etter hudkremen og deodoranten som skal med. Men deodoranten er blitt veldig høy, og går rett og slett ikke ned i kofferten. Du river deg i håret, men kommer heldigvis på at det kanskje ikke er så farlig med deoen, siden du har med papegøye. Klokka tikker. Dette rekker du aldri! Særlig fordi morgenkåpealarmen går idet du styrter ut døra. Du er fremdeles ikledd slåbrok og tøfler! Over utgangsdøra sirkler en rød varsellampe, mens alarmen kimer: pip-pip, pip-pip, pip-pip…

Lyder det kjent?

Har du noen gang våknet opp fra en mer eller mindre bisarr drøm og undret: Hva er egentlig vitsen med alle disse nattlige skrulleriene? Hva er det hjernen driver med når den får være alene hjemme?

Nå mener et team av amerikanske forskere at de kan være på sporet av et svar. Forskningen deres tyder på at drømmene rett og slett er en slags bivirkninger av hjernens forsøk på å få noe fornuftig ut av dagens erfaringer.

Testet i labyrint

Det er Robert Stickgold fra Harvard Medical School og kollegaene hans som har undersøkt drømmenes betydning, ifølge en pressemelding fra universitetet. De huket inn 99 frivillige til et forsøk som handlet om søvn, hukommelse og læring.

Deltagerne tilbrakte først en time foran et dataspill som gikk ut på å bli kjent med en tredimensjonal labyrint. Poenget var å huske de virtuelle omgivelsene så godt, at man fort kunne finne fram til et bestemt sted i labyrinten.

Etter økten ble de frivillige delt i to grupper. Deltagerne i den ene gruppa fikk ta en 90 minutters lur, mens resten måtte holde seg våkne og delta i rolige aktiviteter.

De våkne prøveklutene måtte med jevne mellomrom beskrive hva de tenkte på, mens de som fikk sove måtte fortelle om drømmene sine etter at de våknet.

Til slutt ble alle testet i labyrinten igjen.

Drøm = læring

Resultatene var slående, mener forskerne. Ikke overraskende viste det seg at prestasjonene til den våkne gruppa ikke hadde forbedret seg det minste siden sist. Tidligere forskning har vist at søvn er viktig for læringsprosessene i hjernen.

Resultatene var heller ikke bedre hos deltagerne som bevisst hadde prøvd å memorere labyrinten i ventetida.

Men hva skjedde så med søvngruppa?

Her viste det seg at det var stor forskjell fra person til person, alt etter hva de hadde drømt om.

Deltagerne som hadde drømt om labyrinten – på ett eller annet plan – viste en dramatisk forbedring i resultatene. De gjorde det 10 ganger bedre enn personene som ikke rapporterte om labyrintdrømmer.

Rare drømmer

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det var imidlertid ikke slik at drømmene måtte være tett knyttet til den virkelige oppgaven for å komme til nytte. I mange tilfeller lignet søvnopplevelsene temmelig lite på dataspillet.

Én person drømte for eksempel om møter med mennesker ved kontrollstasjoner i labyrinten, selv om ingen av delene fantes i den virkelige versjonen.

En annen hadde bevegd seg igjennom en flaggermushule, og reflektert over at hula i grunnen lignet på en labyrint. En av deltagerne hadde faktisk bare hørt bakgrunnsmusikken fra spillet.

Men hva betyr dette?

To funksjoner

Resultatene tyder på at hjernen faktisk driver med to ulike sysler mens du sover, mener forskerne.

Hjernedelen hippokampus – som blant annet lagrer romlige erfaringer – jobber med å bearbeide informasjon den har fått om praktiske oppgaver, for eksempel det å bevege seg igjennom en labyrint.

Men samtidig setter andre områder i hjernen den samme informasjonen inn i sammenhenger som er mer komplekse og mindre konkrete, for eksempel det å arbeide seg igjennom en labyrint av søknadsskjemaer, står det i pressemeldinga fra Beth Israel Deaconess Medical Center ved Harvard.

- Vi tror drømmer er en indikator på at hjernen jobber med det samme problemet på mange nivåer, sier Robert Stickgold ifølge en annen pressemelding fra Cell Press.

- Drømmene reflekterer kanskje hjernens forsøk på å finne assosiasjoner som kan gjøre at minnene lettere kommer til nytte i framtida.

På en måte kan man altså beskrive våre nattlige eventyr som er en slags høyere tankevirvler som oppstår i kjølvannet av hjernens bearbeiding av dagens opplevelser.

Hjernens valg

Nå er så klart det neste store spørsmålet: Hvordan kan jeg bruke drømmene mine til å bli kretsmester i bordtennis? Eller bli bedre i fransk, eller klare matteprøva på tirsdag?

Dessverre har forskerne ingen god oppskrift på akkurat dette. Da de så nærmere på hvilke deltagere som hadde drømt om labyrinten – og altså fått en læringsbonus på kjøpet – var ikke mønsteret slik man kanskje skulle trodd.

Det så ikke ut til å være noen sammenheng mellom labyrintdrømmer og interesse eller motivasjon for spillet. Derimot fantes det et annet klart trekk.

- Deltagerne som drømte om labyrinten hadde gjort det relativt dårlig på øvelsen, sier Erin Wamsley, en av forskerne bak studien.

Det er som om hjernen skjønner at du stinker i noe, og vet at du må jobbe for å bli bedre, tror teamet.

Hvordan man får hjernen til å komme til en slik beslutning, er imidlertid en smule uklart. Men inntil
forskerne har funnet ut mer, kan man i hvert fall gjøre noen småting for å øke sjansene for drømmehjelp.

Det kan for eksempel lønne seg å legge inn en skikkelig studieøkt like før du legger deg, foreslår Stickgold. Eller å ta en god høneblund etter ettermiddagslesinga.

Skjønt jeg vet ikke helt om jeg tror noe på det. Jeg falt nemlig umiddelbart i dypeste søvn hver gang jeg åpnet 3FY-bøkene mine. Likevel ble jeg avspist med en lusen toer i standpunkt.

Referanse:

Wamsley et al., Report: Dreaming of a Learning Task Is Associated with Enhanced Sleep-Dependent Memory Consolidation, Current Biology 20, 1–6, 11. mai 2010.