Å sove i bråk

Hvorfor er noen mennesker mye mer følsomme for nattlig bråk enn andre? Svaret finnes i hjernen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Verden er ikke rettferdig.

Mens noen mennesker spretter i senga ved det minste knappenålsfall, kan andre sove søtt mens veiarbeiderne utenfor flår igjennom en symfoni for to trykkluftbor og ei hoppetusse.

Og nå ser det altså ut til at amerikanske forskerne har funnet den biologiske mekanismen som styrer denne urettferdigheten. Det er visstnok hjernedelen thalamus som har deler av skylda.

De fleste signaler fra sansene går nemlig igjennom denne strukturen på vei til hjernebarken hvor inntrykkene tolkes.

Dypt inne i søvnen driver disse hjernedelene og kommuniserer med hverandre, og denne interne småpludringen lager svingninger i hjernens elektriske felt. Slike rytmiske mønster kan plukkes opp på EEG-målinger.

Individuelle variasjoner i nettopp disse søvnmønstrene ser ut til å være knyttet til hvor mye spetakkel man kan sove igjennom.

Søvnspindler

Et karakteristisk mønster under deler av søvnen, er såkalte søvnspindler. Det er kortvarige, kjappe pulser som bryter de ellers trege hjernebølgene.

Tidligere forskning har antydet at slike søvnspindler faktisk hindrer sanseinntrykk utenfra i å passere gjennom thalamus. I så fall når de rett og slett ikke fram til stedene som skal oppfatte signalene.

Denne EEG-målinga viser en søvnspindel, mellom de røde strekene. (Foto: Massachusetts General Hospital)
Denne EEG-målinga viser en søvnspindel, mellom de røde strekene. (Foto: Massachusetts General Hospital)

Spørsmålet er dermed om mennesker som har flere søvnspindler får inn færre inntrykk som forstyrrer søvnen. Det er nettopp dette forskere fra Massachusetts General Hospital har undersøkt.

De overvåket hjernebølgene til 12 frivillige, som tilbrakte tre netter i laboratoriet.

Den første natta var stille. I de neste to ble deltagerne forstyrret av lyder som steg i styrke til prøveklutene akkurat duppet opp av overflata av søvnen. Resultatet var ikke til å ta feil av.

Faste mønster

Det viste seg at deltagerne i forsøket hadde et fast mønster av søvnspindler igjennom alle de tre nettene. Og de som oftest opplevde søvnspindler, var mindre tilbøyelige til å våkne av spetakkelen de to siste nettene.

- Jo flere søvnspindler hjernen din lager, jo mer sannsynlig er det at du fortsetter å sove, selv i møtet med bråk, sier Jeffrey Ellenbogen i ei pressemelding fra Cell Press.

Forskerne mener effekten var forbløffende sterk.

- Vi designet studien slik at den skulle følge deltagerne over tre netter for å skaffe mye data, men effekten var så tydelig at vi kunne se den etter én enkelt bråkete natt, sier Ellenbogen i ei annen pressemelding fra Massachusetts General Hospital.

- Nå vil vi studere adferdsteknikker, medikamenter eller hjelpemidler som kan forsterke søvnspindlene, og se om de kan hjelpe folk med å sove igjennom bråk.

Kanskje kan vi en dag droppe de svette øreproppene, og heller stoppe lyden lenger inne i hodet, spekulerer forskerne.

Men luktforstyrrelser er visst en annen sak. I motsetning til andre sansebeskjeder, hopper signalene fra nesa nemlig rett over hele thalamus på veien inn i hjernen. Dermed kan man vel heller ikke forvente at søvnspindler kan stoppe duft eller stank på kollisjonskurs med nattesøvnen.

Det kan jo forklare ett og annet for oss som vanligvis kan sove igjennom en middels atomkrig. Jeg forsøkte for eksempel en gang å oppbevare et fat fullt av sjokolademuffins på soverommet over natta.

Det gikk ikke.