Etter samlivsbrudd er det best for barn flest å bo vekselvis hos mammaen og pappaen, såkalt delt bosted. Disse barna har det bedre enn de som bor det meste av tiden hos den ene av foreldrene.

Det kommer frem i flere svenske studier som er analysert av forskere tilknyttet Karolinska institutet og Universitetet i Stockholm.

De nye resultatene bekrefter det flere av de samme forskerne fant i en stor forskningsoppsummering i fjor.

Både fysisk, psykisk og sosial helse hos barna er målt i den nye studien.

– En vekker

Dette er et overraskende funn som er overførbart til norske forhold, mener professor Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo. Han mener det er lite som skiller det norske og det svenske samfunnet.

– Dette er en liten vekker til de som mener at ett bosted er best for skilsmissebarn, og at delt bosted kan være direkte skadelig for barna, sier han til forskning.no.

Han mener den negative holdningen til delt bosted som har vært i mange år, handler om at mange har vært for opptatt av den praktiske siden av saken – uten å tenke på barnas beste.

Mange fagfolk mener det er best for barnet å ha ett hjem etter samlivsbrudd. Flere psykologer har ment at barna kan bli stresset av å bo to steder, og at vi i verste fall kan skape en rotløs generasjon.

– Foreldre med delt bosted for barna, trenger ikke ha dårlig samvittighet for det, fastslår han.

Hverdagsforeldre mye verdt

– Problemer med å måtte flytte mellom to foreldre ser ut til å være underordet verdien av at man får hverdagsforeldreskap med begge sine foreldre, sier psykolog Malin Bergström til forskning.se.

Forskningen omfatter 5000 barn mellom ti og 18 år, og er utført ved CHESS – Centre for Health Equity Studies, som er et samarbeid mellom Stockholms universitet og Karolinska Institutet.

Gutter med skilte foreldre profiterer aller best ved å ha delt bosted.

– Det kan forklares med at særlig gutter behøver sin far i hverdagen, mener Ulvund.

Mindre stresset enn de som bor hos én

Bare så det er klart, barn i en tradisjonell kjernefamilie har det aller best. Barn med delt bosted har det nest best.

De barna som bor mest hos en av foreldrene har litt dårligere helse, og de som bare bor hos en av foreldrene har mest problemer.

Barn som bor vekselvis hos både mor og far er faktisk mindre stresset enn skilsmissebarn som bare bor hos en av foreldrene.

De har også gode forhold til venner. I tillegg er disse barna de som er utpreget mest fornøyd med sine fedre.

– Det kan ha sammenheng med at fedrene rent faktisk må ta hånd om barna halvparten av tiden, sier Bergström.

Mer søvnproblemer hos aleneforeldre

Søvnvansker var et av helseproblemene som forskerne sammenlignet. Blant jenter som bodde med begge foreldre hadde 16 prosent søvnproblemer, mens 18 prosent av jentene med delt bosted oppga dette.

Til sammenligning gjaldt dette 23 prosent av jentene som bor mest hos en av foreldrene. Hele 26 prosent av jenter som bare bor hos en av foreldrene slet med søvnproblemer.

Gutter oppgir generelt at de har det bedre. Andelen gutter med søvnproblemer var 10 prosent i kjernefamilier, og 17 prosent blant dem som bor med bare en av foreldrene.

Mødres psykiske helse kan påvirke barnas pyskiske helse, har en tidligere studie fra Folkehelseinstituttet vist.

Må samarbeide

Barnas savn etter den andre av foreldrene kan være blant årsakene til dårligere helse hos de barna som bor hos den ene av foreldrene, mener Ulvund.

– En annen ting er at barn er veldig lojale. Dermed kan de som bare bor hos den ene, føle at det blir veldig urettferdig at den andre av foreldrene forsvinner ut av deres liv. Som regel er det far, sier Ulvund.

En annen forklaring kan være at foreldre som har delt bosted, i større grad greier å legge noen av konfliktene på hylla fordi det blir så utrivelig over tid.

• Les også: Slik kan skilte foreldre som krangler bli enige om barna

– De blir tvunget til å samarbeide i hverdagen i større grad enn aleneforeldre, føyer han til.

Sjansen for at barnet ikke tar varig skade er størst hvis foreldrene greier å legge konflikten bak seg og samarbeide om omsorgen for barna, viser en rekke studier.

Han understreker at studien gjelder på gruppenivå, og at det helt sikkert er unntak for enkelte barn.

Ulvund er også professor II ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse, ved Universitetet i Tromsø.

Tilpasser seg

Så kan man lure på hvorfor det å stadig å måtte flytte på seg, og kanskje glemme utstyr de trenger, ikke påvirker barna mer negativt?

– Det ser ut til at andre forhold enn boformen spiller en større rolle for hvordan barna har det. Som hvorvidt foreldrene er nærværende og lydhøre for barnet sitt, sier Bergström.

Hun tror også at noe av forklaringen er at barn har en stor evne til å tilpasse seg.

– Hvis barnet lever i en familie der foreldrene er fornøyd med sine liv, tror jeg at barna aksepterer at de flytter mellom mamma og pappa, sier hun til forskning.se.

At foreldrene har styring på sitt eget liv er også et gode for barna. Det er kanskje ikke like lett hvis man er alenemor eller alenefar på heltid, legger hun til.

Konflikter kan gi stress

Konflikter i familien, eller hvis en av foreldrene forsvinner uten at de forstår hvorfor, kan være vel så stressende som belastningen ved å bo to steder, mener den svenske psykologen.

Ulvund mener mange samlivsbrudd kunne ha vært unngått om småbarnsforeldrene hadde pleid parforholdet, skriver han i kronikken Småbarnsforeldre, ikke sett parforholdet på vent i Dagbladet.

Nå forsker Bergström videre på hvordan treåringer i separerte familier har det. Resultatene peker så langt i samme retning som for de eldre barna.

Referanse:

Emma Fransson mf: The Living Conditions of Children with Shared Residence – the Swedish Example. Child Indicators Research, 17. januar 2017.