Langt færre småbarn mellom ett og to år får nå sovemiddel av sine foreldre før leggetid. Mens tre prosent av de minste barna fikk allergimedisin for å sovne for ti år siden, gjelder dette nå bare en prosent.  (Foto: Pixtal/NTB Scanpix)
Langt færre småbarn mellom ett og to år får nå sovemiddel av sine foreldre før leggetid. Mens tre prosent av de minste barna fikk allergimedisin for å sovne for ti år siden, gjelder dette nå bare en prosent. (Foto: Pixtal/NTB Scanpix)

Færre foreldre gir sovepiller til barna sine

I 2004 fikk 2000 norske ettåringer allergimedisin før leggetid. De siste ti årene har bruken gått dramatisk ned blant ett- og toåringer, viser ny studie.

Publisert

Dette er Vallergan

Middelet er betegnet som antihistamin, hypnotikum og sedativum (bedøvelsesmiddel). Det har også kløestillende virkning.

Vallergan skal ikke gis til barn under to år, på grunn av risiko for overstadig sløvhet og trøtthet og hemming av åndedrettet.

Det er rapportert om åndedrettsforstyrrelser hos spedbarn.

Hos barn kan det brukes som bedøvelsesmiddel før operasjoner. 

Det kan brukes mot forbigående og kortvarige søvnvansker, og i avvenningsfasen hos narkomane og alkoholikere.

Etter få dagers sammenhengende bruk, kan man utvikle toleranse for stoffet, det vil si at virkningen minker. 

Kilde: Felleskatalogen/Ingeborg Hartz ved Folkehelseinstituttet/Høgskolen i Hedmark

Mens bruken av medisiner mot ulike psykiske lidelser har steget blant barn fra syv år og opp til 18 år de siste ti årene, er bildet motsatt for de aller yngste barna.

Det skyldes at bruken av medisinen Vallergan mot søvnproblemer er kraftig redusert blant de aller minste barna. 

Rundt tre prosent av ettåringene ble bedøvet med sovemedisinen Vallergan i 2004, men bruken har aldri vært godkjent til barn under to år. 

Gledelig nedgang

Siden da har foreldres bruk av slike medisiner til barna sine, blitt mer enn halvert, viser en studie fra Folkehelseinstiuttet og Høgskolen i Hedmark.

Denne medisinen er et antihistamin som vanligvis ble brukt mot allergi, men den er også svært søvndyssende.

– Dette tyder på at foreldre og leger har tatt advarslene på alvor, sier forsker Ingeborg Hartz ved Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Hedmark til forskning.no.

Grafen viser hvor mye mindre allergimedisinen Vallergan nå brukes spesielt blant små gutter enn før. Den blå kurven viser bruken i 2004, og den mørke røde viser bruken i 2014 i ulike aldersgrupper. (Foto: (Ill: BMC Psychiatry))
Grafen viser hvor mye mindre allergimedisinen Vallergan nå brukes spesielt blant små gutter enn før. Den blå kurven viser bruken i 2004, og den mørke røde viser bruken i 2014 i ulike aldersgrupper. (Foto: (Ill: BMC Psychiatry))

I 2004 fikk hele 3,5 prosent av ettårige guttebarn denne sovemedisinen før leggetid. Det vil si at omtrent tusen små gutter i Norge fikk dette sovemiddelet av sine foreldre.

Siden da har bruken gått ned for hvert år blant de aller minste barna. Ti år senere gis middelet til bare en prosent av guttene i denne aldersgruppen, viser analysen av uttak av reseptbelagt medisin mot psykiske lidelser blant barn og unge i det norske Reseptregisteret.

– Dette er en svært gledelig utvikling, og kan kanskje skyldes økt fokus på den økte bruken frem til 2004 som tidligere tall fra Reseptregisteret viste, sier Hartz, som står bak studien sammen med andre forskere.

Også blant toåringer brukes middelet nå langt sjeldnere enn for ti år siden.

Nedgang også blant små jenter

Langt færre ett- og toårige jenter får nå sovemiddelet Vallergan av sine foreldre mot søvnvansker. Den lyseblå streken viser bruken i 2004, mens den mørke røde viser bruken i 2014.  (Foto: (Ill: BMC Psychiatry))
Langt færre ett- og toårige jenter får nå sovemiddelet Vallergan av sine foreldre mot søvnvansker. Den lyseblå streken viser bruken i 2004, mens den mørke røde viser bruken i 2014. (Foto: (Ill: BMC Psychiatry))

Det har også vært en tilsvarende nedgang i bruken av slike sovemidler blant de minste jentene på ett til to år. Her har bruken falt fra et litt lavere nivå, fra 2,5 prosent i 2004 til under en prosent i 2014.

Det vil si at bare et par hundre ett- og toårige jenter nå får slike sovemidler, mot om lag 750 i hver aldersgruppe for ti år siden.

Spesiell tradisjon i Norge

Ifølge Hartz var den utbredte bruken av Vallergan til små barn fra slutten av 90-tallet til tidlig på 2000-tallet i en særstilling.

– Denne uheldige behandlingstradisjonen var spesiell for Norge, sier hun.

Nedgangen i bruken av Vallergan de siste årene ser ikke ut til å være kompensert med en høyere bruk av andre sovemidler blant de yngste barna.

– Det tyder på at bruk av legemidler mot søvnproblematikk blant små barn er blitt mindre vanlig, ifølge forskeren.

Bekymringsfull bruk

I 2008 ble bruken av Vallergan blant små barn omtalt som bekymringsfull i Tidsskrift for den norske legeforening.

Artikkelen slår fast at middelet kan gi alvorlige bivirkninger. Dokumentasjonen på bruken som sovemiddel blant barn var mangelfull.

I tillegg er nedbrytingstiden for stoffet i kroppen lang, opptil 18 timer, og stoffet kan gi søvnighet, hodepine og svimmelhet dagen etterpå. Det var også rapportert om alvorlige komplikasjoner hos barn.

Tidsskriftet viste til en studie som konkluderte med at middelet ikke kunne anbefales som sovemiddel til barn fordi det verken var trygt eller effektivt.

Mer hormonsovemiddel til eldre barn

Derimot har det vært en økt bruk av andre sovemidler blant eldre barn og ungdom i samme periode. Det er særlig hormonet melatonin som brukes mer enn før av barn over seks år.

Til tross for at hormonet ikke er anbefalt brukt til barn og unge under 18 år, har det vært en årlig økning i bruken i denne aldersgruppen siden 2004.  

- Det er gledelig nedgang i bruken av sovemedisiner til de yngste barna, men fortsatt er bruken av melatonin blant eldre barn bekymringsfull, fordi effektene av langvarig bruk er uvisst, sier forsker Ingeborg Hartz ved Folkehelseinstituttet/Høgskolen i Hedmark. (Foto: privat)
- Det er gledelig nedgang i bruken av sovemedisiner til de yngste barna, men fortsatt er bruken av melatonin blant eldre barn bekymringsfull, fordi effektene av langvarig bruk er uvisst, sier forsker Ingeborg Hartz ved Folkehelseinstituttet/Høgskolen i Hedmark. (Foto: privat)

– Når barn først blir satt på melatonin ser de ut til å bruke slike sovemidler over flere år, uten at vi vet noe om langtidseffektene av dette, sier forskeren. 

– Det er særlig bekymringsfullt at barn ser ut til å bruke slike sovemidler over flere år, sier Hartz.

Halvparten av barna som begynner med melatonin i 4-8-årsalderen, bruker fortsatt middelet etter tre år, forteller Hartz. Dosene som hentes ut på apoteket, tilsvarer daglige doser.

I Norge og EU er melatonin bare godkjent for kortvarig bruk til behandling av søvnløshet blant personer over 55 år.

Hvordan kan foreldre hjelpe barnet til å sove?

Så hva skal foreldre gjøre hvis ettåringen sliter med å sovne eller våkner mange ganger i løpet av natten? Vi har spurt forsker Mari Hysing ved Uni Research Helse.

Ifølge henne er god tilrettelegging for søvn den beste forebygging av søvnvansker, før de oppstår.

– De tre-fire første månedene har ikke barnet forutsetninger til å ha en døgnrytme, og foreldrene henger bare med som best man kan, sier Hysing. Men allerede når barnet er seks måneder begynner barna å få biologiske forutsetninger for å sove gjennom natten. 

Forebygg med rutiner

Det er da man bør etablere gode rutiner. 

– I denne tiden er man kanskje ikke så motivert for å tilrettelegge, fordi barnet ofte sovner uansett hva man gjør. Likevel er det viktig at foreldrene forebygger fremtidige søvnproblemer ved å innføre faste rutiner allerede i denne alderen, sier Hysing.

- Å etablere faste søvnrutiner når barnet er et halvt år gammelt er det beste for å forebygge søvnproblemer, sier forsker Mari Hysing ved Uni Research Helse.  (Foto: privat)
- Å etablere faste søvnrutiner når barnet er et halvt år gammelt er det beste for å forebygge søvnproblemer, sier forsker Mari Hysing ved Uni Research Helse. (Foto: privat)

Barnet bør ikke sove for lenge utover dagen, og være utendørs i daglys på dagen. Dette virker positivt på melatonin-produksjonen, noe som er viktig siden søvnen dels er hormonelt regulert.

– Sørg for at barnet er trett, mett og fornøyd før det legges. Lag et fast rituale, med å gi det mat, lese eller synge litt for det, helst til samme tid hver kveld, sier Hysing.

Det er ikke bra å forsøke å legge barnet for tidlig før det er trøtt, fordi det bør ha nok søvntrykk. Pass også på at det ikke blir for oppspilt før leggetid. Det må få litt tid til å roe seg. Barnet må heller ikke legges for sent.

– La barnet øve seg å finne søvnen selv. Det er viktig å gjøre dette gradvis, slik at barnet blir vant til å sovne av seg selv, sier hun.   

Ikke stimuler for mye

I denne tiden er det lurt å unngå at barnet blir for avhengig av en av foreldrene for å sovne.

– Forskning viser at jo mer foreldre er involvert i å få barnet til å sovne, som ved vugging, klapping på ryggen og synging, desto mer problemer vil barnet få med å sovne av seg selv, forteller Hysing.

Ved problemer

Dersom man ikke innfører disse rutinene før barnet er ett år og barnet for eksempel er blitt vant til å sovne i fanget eller ved siden av en av foreldrene, er det fort gjort at barnet trenger lang tid på å sovne,  og trenger hjelp til å finne søvnen når de våkner om natter.

– Hvis foreldrene må ha hjelp, begynner vi alltid med å sørge for at de gode rutinene er på plass, sier Hysing.

Deretter kan man prøve søvntrening der foreldrene gradvis øker fravær fra barnet. Denne metoden er forskningsbasert, og har vist seg å være effektiv for å redusere søvnvansker:

Ikke ta opp barnet med en gang det begynner å sutre, men gå heller inn så barnet ser at du er der – uten å stimulere det – og gå så ut igjen. La det gå litt lengre tid mellom hver gang.

Vær konsekvent

– Det krever litt tålmodighet. Ofte blir det litt verre før det blir bedre. Vi anbefaler at foreldrene tar det en helg begge er hjemme eller de kan få annen avlastning. Hvis du er inkonsekvent, kan det forsterke problemet, sier forskeren.

Det er mange foreldrene som opplever dette som utfordrende. Det er derfor viktig at dere vurderer om dette er noe dere ønsker før dere setter i gang, understreker Hysing.

Dersom foreldre fortsatt sliter med barn som ikke får sove og blir utslitt, bør de kontakte helsestasjonen for å få råd og hjelp.

– Helsestasjonen er flinke, og har mer fokus på søvn nå enn før, sier Hysing.

Kilde: 

Ingeborg Hartz mf: Psychotropic drug use among 0-17 year olds during 2004-2014: a nationwide
3 prescription database study.
BMC Psychiatry, 29. januar 2016.