Mistrivsel på jobben gir også dårligere søvn, ifølge britisk studie. - Søvnen er det første som rammes når vi ikke har det helt godt i livet, sier norsk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jevnt over var det folk med høyere utdanning og de som var gift, som sov best i studien av 14 000 britiske husholdninger.
Arbeidsløse hadde mer enn 40 prosent høyere sannsynlighet for å ha problemer med oppstykket søvn, enn folk som hadde en jobb.
Men også jobbtrivselen påvirker hvor godt man sover, ifølge studien. En tredjedel av de mest misfornøyde arbeidstakerne rapporterte dårlig søvn, mot bare en rundt en femtedel av de mest fornøyde.
- Det er ikke så overraskende. Søvnen er det første som blir påvirket når du ikke har det helt godt livet, sier søvnforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.
Mer jobbing, mindre søvn
- Norske funn viser at søvnvansker øker risikoen for å bli sykmeldt senere. Forskning fra Sverige viser også det motsatte, nemlig at sykmeldinger fører til dårligere søvn, sier han.
Den nye, britiske kartleggingen tyder dessuten på at ikke bare søvnkvaliteten, men også søvnmengden, påvirkes av hvor bra du har det i arbeidslivet.
Britene som var minst fornøyd med jobben sov kortere, sammenlignet med de mest fornøyde. Dobbelt så mange misfornøyde sov under seks timer per natt.
Kan være ok å sove lite
14 prosent av kvinner og 11 prosent av menn som jobbet mer enn 48 timer i uka, sov færre enn seks timer per natt, ifølge studien.
Men å sove lite, trenger ikke nødvendigvis å være et faresignal, fordi søvnbehovet varierer sterkt fra person til person, påpeker Sivertsen.
- Folk som jobber mye, greier seg ofte med seks-sju timers søvn, og man skal være forsiktig med å si at alle trenger åtte sovende timer hver natt.
- Det kan legge press på folk om at de burde sove mer, og blir litt helsehysterisk, sier Sivertsen.
Men i den britiske studien så det også ut til at 48 timer på jobb i uka gikk ut over kvaliteten på søvnen, spesielt blant kvinnene.
Litt under en tredjedel av disse hardarbeidende kvinnene oppga at de hadde dårlig søvnkvalitet.
De som bare jobbet ned mot 31 timer i uka, slet mindre. Bare en under en femtedel av dem hadde slike plager.
Forskjell på menn og kvinner
Annonse
En av fire kvinner sovnet ikke i løpet av den første halvtimen etter de hadde lagt seg. Dette skjedde tre eller flere kvelder i uka.
Det samme gjaldt for litt under en av fem menn. Etter fylte 25 år, ble kvinnenes innsovningsproblemer litt større med alderen, mens de ble litt mindre blant menn.
Funn fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag 2 (HUNT 2), tyder på at norske kvinner, eldre og de med lav utdanning oftere lider av søvnløshet, og at søvnløshet i tillegg ofte er kombinert med mentale lidelser og smertetilstander.
HUNT 2-søvnstudien, som Børge Sivertsen var hovedforfatter av, fant at 13,5 prosent av deltakerne rapporterte om søvnløshet, og at kvinner og eldre var mest plaget.
- Ikke alle blant de 13,5 prosentene klaget over symptomer på dagtid. Vi regner med at 6-10 prosent tilfredsstiller diagnosekriteriene for søvnløshet
- Men søvnløshet er en veldig vanlig lidelse her i landet - vanligere enn angst og depresjon. Vi sover dessuten mindre enn vi gjorde for 10 år siden.
- Vi kan si at vi blir et stadig mer søvnløst folk, sier Sivertsen.
Blant de mellom 20 og 30 år hadde bare mellom 8 og 9 prosent problemer, mens rundt en tredel av de over 80 år sliter med søvn, ifølge HUNT 2-undersøkelsen.
Annonse
Kanskje mørketall
Sivertsen utelukker ikke at en del som kanskje burde fått hjelp for søvnløshet, ikke går til legen, fordi de tenker at det ikke er noe medisinsk problem.
Men hvis søvnmangelen fører til plager på dagtid, og den varer i seks måneder eller mer, defineres det som kronisk søvnmangel. Da kan det være grunn til å søke hjelp, mener han.
- De aller fleste av oss sover dårlig opptil flere ganger i uka, men problemet oppstår når det går ut over hverdagen din – når du ikke orker å gjøre ting du pleier, for eksempel, sier han til forskning.no.
Den britiske søvnfunnene er en del av den store befolkningsundersøkelsen, Understanding Society.