Snorkesyke dobler ufør-risiko

Personer som lider av en utbredt søvnsykdom, har nær dobbelt så stor risiko som andre i yrkeslivet for å bli langtidssykmeldte. Faren for å ende som uføretrygdet mer enn dobles.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere pustestopp i løpet av en natt gjør at personer med søvnapné får tilført mindre oksygen til blodet, de våkner uopplagte og kan bli svært trøtte. Risikoen for hjerte- og karsykdom øker på grunn av redusert oksygentilførsel. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Flere pustestopp i løpet av en natt gjør at personer med søvnapné får tilført mindre oksygen til blodet, de våkner uopplagte og kan bli svært trøtte. Risikoen for hjerte- og karsykdom øker på grunn av redusert oksygentilførsel. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Obstruktiv søvnapné

Søvnsykdom som innebærer flere pustestopp i løpet av natten. Slike pustestopp kan vare fra rundt 10 sekunder - til over 60 sekunder.

Dette fører til at personen får for lite luft, og dermed faller oksygennivået i blodet kraftig.

Pasienter med søvnapné har vanligvis mange korte oppvåkninger.

Det som skjer, er at de øvre luftveier, særlig de bløteste strukturene i svelget, klapper sammen og stenger for luftstrømmen til lungene, når pusten trekkes under søvn.

Søvnen blir fragmentert, ikke dyp, og mangel på kvalitetssøvn gjør at mange føler seg trøtte og uopplagte.

Obstruktiv søvnapné er en risikofaktor for alvorlig sykdom, deriblant hjerte-/karsykdommer, siden hjerte og blodårer må jobbe hardere når mindre oksygen tilføres.

Mangel på søvn gir også økt risiko for  ulykker. Enkelte med denne lidelsen forteller at de av og til sovner på jobben, på kino og under bilkjøring.

Kilde: Helsenytt.no

Endring i artikkel

Det er foretatt en endring i ingressen etter publiseringstidspunktet.

27.11.08

Sykdommen det gjelder kalles obstruktiv søvnapné, og rammer minst 5-6 prosent av befolkningen. Her kan det imidlertid være snakk om underdiagnostisering.

Den norske studien involverte 7028 deltakere i alderen 40-45 år. Forskningsarbeidet skal publiseres i desemberutgaven av tidsskriftet European Respiratory Journal (ERJ).

Hittil har det vært utført lite forskning på hvordan søvnapné påvirker deltakelse i yrkeslivet.

- De som lider av denne søvnsykdommen løper nærmere dobbelt så stor risiko for langtidssykefravær, altså mer enn åtte uker. Risikoen var 2,5 ganger større for at personer med søvnapné måtte gi opp arbeidet helt og bli uføre.

Det sier forsker Børge Sivertsen ved Avdeling for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er en av forfatterne på studien i ERJ, som er et samarbeid mellom norske og australske forskere.

- For lite kunnskap

Forskerne karakteriserer funnene sine som alarmerende, siden søvnapné er en forholdsvis utbredt tilstand i befolkningen, samtidig som de også mener kunnskapen om denne søvnsykdommen er liten.

Ikke bare i befolkningen generelt, men også blant mange leger, ifølge Sivertsen og kolleger:

Personer med obstruktiv søvnapné kan få det slitsomt i yrkeslivet. De har økt risiko for langtiddsykefravær og å bli uføretrygdet, ifølge studie. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Personer med obstruktiv søvnapné kan få det slitsomt i yrkeslivet. De har økt risiko for langtiddsykefravær og å bli uføretrygdet, ifølge studie. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

- Når personer med søvnapné våkner om morgenen, er de lite uthvilt fordi kroppen har fått for lite oksygen i løpet av natta, på grunn av gjentatte pustestopp.

- De kan fungere godt i noen timer, men blir veldig trøtte utover dagen. Særlig i yrker der man er avhengig av høy konsentrasjon, blir vanskene store.

- De kan slite seg gjennom arbeidsdagen, men blir helt utslitt resten av kvelden, ifølge Sivertsen.

Hyppige og lange pustestopp, snorking, konstant følelse av tretthet og søvnighet på dagtid, er alle symptomer som peker mot obstruktiv søvnapné.

- Men mange blir ikke sykmeldt med diagnosen søvnapne.

- Pasienten kan i stedet oppleve at problemene knyttes til mer diffuse muskel- skjelettsmerter eller en psykiatrisk diagnose som depresjon, sier den norske forskeren.

Pusten stopper opp

Blant fagfolk er søvnlidelsen obstruktiv søvnapné kjent som OSAS.

Det som skjer, er gjentatte tilfeller der pusten til en person stopper opp i løpet av natten. Slike brudd fører til en oppstykket søvn, og at oksygennivåene i blodet synker.

Personer som lider av denne søvnsykdommen får altså ikke den dype søvnen som gjør deg uthvilt.

En vanlig antagelse om utbredelsen av obstruktiv søvnapné er at cirka fem-seks prosent av den generelle befolkningen har tilstanden. Men det også finnes fagfolk som mener andelen kan være langt høyere, deriblant Sivertsen.

- Blant 50-60 åringer kan andelen være så høy som 10-15 prosent. Leger bør bli mye mer oppmerksomme på søvnapné. Jeg mener sykdommen er underdiagnostisert i primærhelsetjenesten, sier Sivertsen.

Mangel på den berømmelige skjønnhetssøvnen er ikke å spøke med. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Mangel på den berømmelige skjønnhetssøvnen er ikke å spøke med. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Pasienter som selv ikke er klar over at de har lidelsen, kommer til legen og forteller at de er lite uthvilte når de våkner, og at de blir svært trøtte utover dagen.

- Men problemet er altså at de er lite klar over hvorfor de har symptomene, fordi de ikke er helt våkne om natten når de får pustestansene.

- Mange vil dessverre kunne få en insomni-diagnose, altså søvnløshet. Men å gi sovemedisin til personer med søvnapné vil bare gjøre vondt verre, sier Sivertsen.

Søvnlaboratorium

Forskeren oppfordrer personer som snorker, er lite uthvilte og trøtte på dagtid, til å få sjekket ved hjelp av en annen person, om de har pustestopp i løpet av natten.

- Hvis det er tilfelle, bør man gjennomgå en polysomnografisk undersøkelse, hvilket betyr at man sover i et søvnlaboratorium, sier Sivertsen.

Den vanligste behandlingen mot sykdommen i dag, er CPAP (Continuous Positive Airway Pressure).

Uopplagt? Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Uopplagt? Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

- Dette er en maske som man sover med. På den måten får pasienten kontinuerlig luft ned i lungene. Masken er koblet til en maskin som går hele natten. Det er jo et ganske stort inngrep, men veldig bra når man venner seg til det.

- En del laseroperasjoner har også vært benyttet, men det er usikkert hvor god effekten er av slike operasjoner, mener Sivertsen.

Mer utbredt blant overvektige

Årsakene til søvnapné kan være sammensatte, men sykdommen er mer utbredt blant overvektige pasienter og personer med høyt blodtrykk, diabetes eller hjerte-/karsykdom.

- Forklaringen kan være at halsområdet til overvektige snevres mer sammen, og da skal det lite til før det blir blokkeringer og stans.

Flere tidligere studier har pekt på at søvnapné er en risikofaktor for alvorlig sykdom, hvis ikke lidelsen blir behandlet.

- Søvnapné gir blant annet økt risiko for hjerte-/karsykdom, siden kroppen ikke får nok oksygen i løpet av natten. Det blir tyngre for hjertet å jobbe, sier Sivertsen.

Analyser

Grunnlaget for det vitenskapelige arbeidet er Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK), koblet med data fra Rikstrygdeverkets forløpsdatabase (FD-Trygd).

Oppfølgingstiden var på fire år. Forskerne kartla symptomer som snorking eller pustestans, samt søvnighet og utmattelse på jobb eller fritiden.

De endte med å vurdere at 6,3 prosent av deltakerne, i overkant av 440 personer, var rammet av obstruktiv søvnapné.

Det ble utført separate analyser for sykefravær og uføretrygd.

Referanse:

Sivertsen B, Overland S, Glozier N, Bjorvatn B, Mæland J, Mykletun A. The effect of obstructive sleep apnoea syndrome on sick leave and work disability. European Respiratory Journal, desember 2008.

Powered by Labrador CMS