English Defence League (EDL) er en ny type høyreekstrem organisasjon i Storbritannia, uten mye av det nynazistiske og åpent rasistiske tankegodset som har preget organisasjoner på ytterste høyre fløy.

Organisasjonen står sentralt i spørsmålet om terrorsiktede Anders Behring Breiviks har hatt et internasjonalt nettverk. Breivik hevder i sitt såkalte manifest blant annet å ha bidratt med inspirasjon til EDL.

Det er imidlertid vanskelig å skille fakta og fantasi i påstandene.

- Ukjent

Professor Nigel Copsey ved Teesside University i britiske Middlesbrough har gitt ut flere bøker om høyreekstreme i Storbritannia.

Han har også nylig skrevet en rapport med omfattende detaljer om hvordan EDL ble startet. Breivik har ingen rolle i rapporten.

- I forbindelse med at jeg undersøkte opprinnelsen til EDL, så jeg aldri navnet hans, forteller Copsey til forskning.no.

Fotballsupportere

EDL ble etablert i byen Luton i 2009, med fotballsupportere og enkeltpersoner med sterke anti-islamske standpunkter som base.

Breivik hevder å ha hatt nær kontakt med EDL. Det ser også ut til Breivik under navnet Sigurd har sendt en melding til organisasjonens debattforum på internett i vår.

Noen EDL-medlemmer har fortalt media om kontakt med Breivik. Samtidig har lederskapet fordømt Breiviks terrorhandlinger og konsekvent avvist at de noen gang har møtt ham.

Løst organisert

Det kan være riktig å la tvilen komme de høyreekstreme lederne til gode i dette tilfellet.

Copsey sier at det kan være mulig at folk som støtter EDL har møtt Breivik uten at ledelsen har visst det.

- EDL er svært løst organisert. Ledelsen vet ikke nødvendigvis hva tilhengerne gjør. Det er en ganske kaotisk grasrot-organisasjon, sier Copsey.

Organisasjonen kan kanskje best beskrives som en hybrid mellom organiserte fotballpøbler og en politisk organisasjon.

Peker på hverandre

Det er også vanskelig å skille fakta og fantasi i forhold til Breiviks påstander om at han har hatt en britisk mentor eller ideologisk ledestjerne med dekknavnet Richard blant de britiske høyreekstreme.

Noen har pekt på Paul Ray, tidligere EDL-ideolog som trakk seg fra organisasjonen og nå holder til på Malta. Ray har avvist overfor nyhetsbyrået AP at han noen gang har møtt Breivik og fordømmer ham på sin blogg som en politisk massemorder.

Ray sier at en ny internasjonal anti-islam organisasjon, kalt tempelridderne, finnes som idé – men at Breivik ikke har spilt noen rolle i forhold til denne.

På sin blogg peker Ray på IT-millionæren Alan Lake som mulig mentor for Breivik. Lakes kontakter med Skandinavia er noen av indisiene han lister opp. Lake er i dag sentral i EDL og har i et intervju med TV2 i vår bekreftet at han støtter EDL økonomisk.

Lake, som i 2009 deltok med foredrag på et møte i regi av Sverigedemokratene i Malmø, nekter på sin side for at han har møtt Breivik og tar sterk avstand fra terroraksjonen.

Anti-islam

Det som foreløpig er klart er at det ser ut som om Breivik har søkt seg mot EDL. På britisk ytre høyre fløy skiller organisasjonen seg markert fra det mer tradisjonelle høyreekstreme partiet British National Party (BNP), som i 2009 lyktes med å få to representanter inn i EU-parlamentet.

Det er forbindelser mellom BNP og EDL, men organisasjonene er også svært ulike. EDLs støtte til Israel er utypisk for høyreekstreme. BNP-leder Nick Griffin ser EDL som en del av en sionistisk konspirasjon.

EDL, som ikke er et parti, arbeider hardt for ikke å bli assosiert med britiske nynazister, antisemittisme og andre tradisjonelle sider ved det ”gamle” ekstreme høyre.

Organisasjonen skryter til og med av å ha sin egen avdeling for homofile og lesbiske, og prøver å tiltrekke seg sikher, hinduer og jøder. En av talspersonene er sikh.

- Dette er en islamofobisk grasrot-organisasjon, ikke et politisk parti. Strategien er basert på provokasjon. EDL utfører bevisst provoserende gatedemonstrasjoner. De vil benekte at vold er hensikten, men jeg tror den reelle agendaen er å skape et voldelig motsvar fra muslimske ungdommer og antifascister, sier Copsey.

100 000 på Facebook

Han legger til at målet er å fange medias oppmerksomhet og fokusere debatten på islam som et problem.

Organisasjonen har ikke tradisjonelt medlemskap og bruker sosiale medier til å mobilisere til markeringen i gatene. 100 000 personer skal nå følge organisasjonen på Facebook.

Gatemarkeringene er imidlertid det sentrale, og her har organisasjonen greid å mobilisere opp til 3000 mennesker på det meste. Lokale aksjoner samler typisk et par hundre mennesker.

Copsey sier at antallet som følger EDL på Facebook ser ut til å vokse. Antallet som møter opp på markeringer i gatene har imidlertid ikke økt det siste året.

Provokasjoner fra et ytterliggående muslimsk miljø i Luton var en del av bakgrunnen til dannelsen av EDL. En muslimsk gruppe markerte seg mot hjemkomne britiske soldater og satte sinnene i kok.

Alkohol og stoffmisbruk

- Det er en tydelig kontrast mellom bildet Anders Behring Breivik møysommelig har forsøkt å konstruere av seg selv som en opphøyet korsfarer og EDLs kaotiske massemønsteringer slik du beskriver dem?

- Ja. Én side av det er Breiviks bruk av steroider. Den typiske dopbruken i EDL er svært annerledes. De vil typisk drikke tett og ofte ta kokain. Stoffmisbruk er gjennomgående i organisasjonen, sier Copsey.

Copsey gir i rapporten ”The English Defence League: Challenging our country and our values of social inclusion , fairness and social equality” en grundig gjennomgang av sentrale personer og grupper knyttet til oppstarten av EDL.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra organisasjonen Faith Matters. Faith Matters er en organisasjon som arbeider for fredelig konfliktløsning mellom religiøse grupper i Storbritannia.

- Bør vi se Breivik som en terrorist drevet av politiske synspunkter eller rett og slett som en gal mann som har skapt seg et tynt politisk dekke?

- Spørsmålet er hvorfor slike mennesker blir radikalisert. Det er delvis på grunn av ideologi, sier Copsey.

- Men det må også delvis være et resultat av deres egen psyke, legger han til.

Copsey er usikker på om den massive folkelige markeringen mot terroren i Norge og andre land vil ha noen virkning på lengre sikt. Andre saker tar raskt over i mediabildet, og mennesker på ytterste høyre fløy lar seg ikke nødvendigvis påvirke av hva majoriteten mener.

- Lang historie

Professor Leonard Weinberg ved University of Nevada, USA, har skrevet en rekke bøker om terror i USA og Europa de siste hundre år og kommer i høst ut med en ny bok om hva som skjer når terrororganisasjoner må gi opp.

Han peker på at en vesentlig del av terroren i dette århundret, ikke minst i Vest-Europa og Latin-Amerika, har kommet fra høyre.

- Terrorisme var ikke noe som begynte i september 2001. Det var en lang historie før det, sier Weinberg til forskning.no.

Han mener at utfordringen i dagens situasjon er å ikke overreagere og at media spiller en nøkkelrolle. Han advarer media om hvordan den antatte gjerningsmannen framstilles.

Det er for eksempel ikke en god ide å vise bilder av terroristen etterfulgt av lignende bilder av sentrale myndighetspersoner.

- Det man gjør da er å plassere terroristen på samme nivå som statsministeren eller utenriksministeren, sier Weinberg.