Best eller flest

Sveriges Television vil være best, mens NRK vil nå ut til flest. Det svenske dannelsesidealet for allmennkringkasting virker elitepreget i Norge. Men svenskene beundrer våre talkshow-verter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Populær både i Norge og Sverige. (Foto: Vogler, Creative Commons, se lisens)
Populær både i Norge og Sverige. (Foto: Vogler, Creative Commons, se lisens)

- Sveriges Television (SVT) er opptatt av å forvalte ideen om allmennkringkasting i sin klassiske form. Opplysning og dannelse står sentralt, forteller Håkon Larsen ved Universitetet i Oslo.

Han har nettopp fullført sin doktorgrad i sosiologi om legitimering av allmennkringkasting i Norge og Sverige.

Dannelse og utdannelse

- Folkbildning, altså folkets dannelse og utdannelse, er fortsatt et levende begrep i Sverige. I Sverige lager de offentlige utredninger om folkbildning, forteller Larsen.

Folkbildningsförbundet er ifølge dem selv Sveriges største kulturarrangør, og der NRK i 2001 la ned sin skolekringkasting, er Sveriges Utbildningsradio (UR) skilt ut som et eget selskap.

Tross navnet, produserer Sveriges Utbildningsradio mer for fjernsyn enn radio, nesten 800 timer i året. Og i september 2004 startet UR Kunskapskanalen sammen med SVT. I 2009 sendte denne kanalen over 900 timer fjernsyn.

Nettopp disse forskjellene mellom NRK og SVT belyses godt i Larsens forskerarbeid.

Kulturforskjeller

- Det jeg kaller medborgerdiskursen står sterkt i Sverige. Den innebærer at allmennkringkastingen skal henvende seg til allmennheten som medborgere, og hjelpe dem til å delta aktivt i demokratiet, sier Larsen.

- I Norge opplever vi en slik måte å snakke på som ganske fremmed, fordi den norske kulturen er mye mer anti-elitær. Sett fra Norge oppleves slike holdninger som elitistiske, fortsetter han.

Programleder for Vetenskapens värld fra SVT, Victoria Dyring. (Foto: Carl-Johan Söder, SVT)
Programleder for Vetenskapens värld fra SVT, Victoria Dyring. (Foto: Carl-Johan Söder, SVT)

Larsen tror at noe av forskjellen i holdningen til dannelse og utdannelse kan komme av at Sverige var et land med adel, mens Norge var et land av fattige bønder.

- Kulturen og samfunnet er jo et produkt av historien, så det spiller nok inn, sier han.

Ung protest mot kommers

Som et eksempel på andre holdninger i Sverige, trekker Larsen fram reaksjonene etter at SVTs leder Christina Jutterström i 2006 ville nå publikum mellom 20 og 44 år spesielt, altså en sterkere kommersiell målgruppetenkning.

Medarbeidere i SVT gikk åpent ut i avisen med protester, og en folkelig kampanje samlet inn 17 000 underskrifter for å stoppe dette fokuset.

- Denne underskriftskampanjen ble startet av en yngre universitetsansatt, og de som skrev under, var yngre folk fra hele Sverige, sier Larsen.

Best eller flest

Mer konkret kommer kulturforskjellene mellom Norge og Sverige til uttrykk i hvordan fjernsynskanalene programsettes.

- I Sverige er det kvaliteten på innholdet som er viktigst. SVT har et ideal om å være verdens beste allmennkringkaster. I Norge er ledelsen mye mer opptatt av folkelig, bred oppslutning om programmene, sier Larsen.

Der SVT vil være best, vil altså NRK nå flest. Men når seertallene brytes ned på kanaler, er ikke forskjellen så stor likevel.

En stor eller flere små

Håkon Larsen (Foto: Universitetet i Oslo)
Håkon Larsen (Foto: Universitetet i Oslo)

- En vanlig oppfatning er at NRK har veldig høy oppslutning. Men dette gjelder bare for hovedkanalen NRK1. NRK2 har ganske lav oppslutning. I Sverige samler de to kanalene SVT1 og SVT2 omtrent like mange seere som de to norske kanalene til sammen, forteller Larsen.

I Sverige er det større oppslutning om dokumentar og faktaprogrammer. Idéen om at alle programmer skal falle i smak hos de fleste, er erstattet med mer målrettede programmer for grupper av spesielt interesserte.

For brede nisjer

- I Norge er det jo slik at selv nisjeprogrammer henvender seg til et mye større publikum enn tilsvarende svenske programmer, sier Larsen.

Han mener at det fører til at de norske programmene kan miste oppslutning også blant det som skulle være kjernegruppen.

- Jeg tviler for eksempel på at særlig mange av de som jobber i kultursektoren, ser på Nasjonalgalleriet. De lærer ikke noe av det, fordi det bare tar opp slikt som er godt etablert, sier Larsen.

Folkelighet står stødig

På den andre siden mener han at allmennkringkastingen trolig står stødigere på vår side av Kjølen.

- De små gruppene som vil ha sine nisjeprogrammer, står jo mye svakere hver for seg enn det brede flertallet som vil ha gullrekka på fredag, sier Larsen.

Programlederen Anders Lundin i Allsång på Skansen. (Foto: Carl-Johan Söder/SVT)
Programlederen Anders Lundin i Allsång på Skansen. (Foto: Carl-Johan Söder/SVT)

Men selv om det vi oppfatter som elitistiske idealer står sterkere i SVT, har de også sine folkelige programmer.

- Du har jo Allsång på Skansen, og Melodifestivalen, som begge er umåtelig populære, forteller Larsen.

- Og da jeg intervjuet folk i SVT, framhevet de at NRK er veldig dyktige på talkshow. Her fremhevet de spesielt Fredrik Skavlan. Nå har de jo rekruttert ham også, sier han.

Lisensen truet

Tross oppslutning om allmennkringkastingens grunnidé i Sverige, har den vært truet av forslag om andre finansieringsformer enn gjennom lisensordning.

Den borgerlige samlingsregjeringen har vurdert støtte over statsbudsjettet, eller et fond som også andre kringkastingsbedrifter kan søke støtte fra. Dette ville i så fall ligne mer på pressestøtteordningen.

- Disse forslagene har ført til en livlig debatt om allmennkringkastingen i Sverige. Med tilsvarende forslag for NRK fra en ny borgerlig regjeringen kan den samme debatten blusse opp hos oss, mener Larsen.

Bredde i mange kanaler

Men foreløpig står altså NRK støtt på brede føtter av folkelig oppslutning. En konsekvens av breddestrategien er også at NRK er mye mer opptatt av å nå ut i nye kanaler.

- Der SVT er mer opptatt av innhold, tenker NRKs ledere mer på hvordan bedriften kan omstruktureres for å fungere best mulig. NRK er veldig opptatt av digitalisering og det å være tilgjengelig på digitale plattformer, forteller Larsen.

Ei framtid for allmennkringkastingen

(Foto: Mikael Altermark, Creative Commons, se lisens)
(Foto: Mikael Altermark, Creative Commons, se lisens)

Han er lite bekymret for framtida til allmennkringkasterne i en ny digital medievirkelighet.

- Jeg tror fjernsyn vil overleve i mange år ennå. De som har spådd fjernsynets død, har så langt tatt feil. Jeg tror mange synes det er forlokkende å dumpe ned i sofaen og ta for seg av fjernsynskanalenes ferdigprogrammert tilbud, framfor at man hele tiden må velge innhold selv, mener Larsen.

Han synes det blir spennende å følge allmennkringkasternes videre ferd inn i den teknologiske framtida. Dette har vært en viktig motivering i arbeidet med doktorgraden.

Sosiologisk mangelvare

- Dagens sosiologer er tradisjonelt alt for lite interessert i å forske på mediene. Dette har jeg villet bidra til å endre, sier Larsen.

- Om vi skal forstå dagens komplekse samfunn, er vi nødt til å gjøre mediene til en del av analysene, og sette dem i sammenheng med det øvrige samfunnslivet, avslutter han.

Referanse:

Håkon Larsen: Legitimering av allmennkringkasting i Norge og Sverige, Avhandling for Ph.D.-graden i sosiologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo 2010
 

Powered by Labrador CMS