Er du ung, har lite utdannelse eller fikk servert lyst brød da du var liten – da er du mindre fristet til å spise sunt brød nå. Shutterstock/NTB scanpix
Er du ung, har lite utdannelse eller fikk servert lyst brød da du var liten – da er du mindre fristet til å spise sunt brød nå. Shutterstock/NTB scanpix

Valg av brød er et spørsmål om klasse

Hva slags brød spiser du? Det kan avhenge av hvor mye utdanning du har og hva du fikk servert hjemme som liten.

Publisert

Da en svensk forsker lot 398 personer i alderen 18 til 80 år få smake på ni forskjellige brødtyper, fikk hun klare tilbakemeldinger:

  • Folk med lite utdannelse og folk som hadde spist mye lyst brød som barn, vil helst ha myke og loffeaktige brød.
  • Ungdom liker heller ikke noe særlig de brødtypene som er sunne og som anbefales av helsemyndighetene.

Foretrakk lyst brød

– Både blant unge og eldre var det tydelig at de som foretrakk lyst, mykt brød med mer søtsmak, hadde lavere utdanningsnivå. De hadde også i større utstrekning spist hvitt brød under oppveksten, sier Pernilla Sandvik ved Uppsala universitet til den svenske nettavisen forskning.se.

Også forskjellen mellom aldersgruppene var tydelig i denne svenske testen:

Den yngste halvdelen av deltagerne (18-44 år) foretrakk brød med mild smak, lav tyggemotstand og uten fullkorn.

De eldre (45-80 år) foretrakk grovere brød med mer fullkorn.

Deltagerne deltok i det som kalles en blindtest. De visste ikke hva slags brød de fikk å spise.

Vanskelig å velge brød

I den samme studien svarte mange av deltagerne at de synes det er vanskelig å forstå hvilke brød i butikken som er sunne.

Det kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er ut fra utseende. I Norge har vi merkeordningen «Brødskalaen» som gjør det litt lettere å fastslå grovheten på brød. Men er den riktig?
Det kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er ut fra utseende. I Norge har vi merkeordningen «Brødskalaen» som gjør det litt lettere å fastslå grovheten på brød. Men er den riktig?

En kartlegging gjort av svenske brødforskere gir deltagerne rett.

Den viste at selv om det står på pakningen at brødet inneholder for eksempel surdeig eller rug, så er det ingen garanti for at et brød er særlig sunt.

Her i Norge har Forbrukerrådet advart om at brødbransjen spekulerer i å late som at brød er sunnere enn de virkelig er.

Merkeordningen «Brødskalaen» skal gjør det lettere å fastslå grovheten på brødet du kjøper i butikken. Men dessverre forleder skalaen folk til å tro at de spiser sunnere enn de virkelig gjør, ifølge Forbrukerrådet.

Fargen på brødet sier lite

Nok en svensk studie kommer imidlertid med noen tips til deg som er på jakt etter et sunt brød.

Bruk sansene dine, lyder rådet. Et sunt brød kjennes gjerne kompakt ut. Det har høy tyggemotstand. Det har også en tydelig syrlig smak.

Om brødet er mørkt eller lyst sier lite om hvor sunt det er.

Bakerier kan tilsette malt eller maltmel for å få brødet til å se mørkt ut.

Maltmelet brytes ned til sukker og blir deretter karamellisert. Slik får brødet både mørk farge og søt smak – og du som forbruker kan få inntrykk av brødet er både sunt og godt.

Da Forbrukerrådet sjekket var over halvparten av de undersøkte brødene solgt i Norge tilsatt malt.

 

Referanser:

Pernilla Sandvik: «Rye bread in Sweden: Health-related and sensory qualities, consumer perceptions and consumption patterns», Uppsala University Publications, 2017. Sammendrag.

Pernilla Sandvik: «Different liking but similar healthiness perceptions of rye bread among younger and older consumers in Sweden», Food Quality and Preference, 2017. Sammendrag.

«Ikke så grovt som du tror. En gjennomgang av merkingen på brød», Forbrukerrådet 2014. Rapporten.