Smarte barn har større risiko enn andre for å bruke narkotika seinere i livet, konkluderer britisk studie. Sammenhengen er tydeligere hos jenter enn gutter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kan bruk av narkotika være knyttet til intelligens? Britiske forskere, som i en studie baserer seg på data fra 8000 landsmenn, mener det.
Barn som fikk gode resultater på IQ-tester som fem og ti år gamle brukte oftere hasj som 16-åring og tyngre stoffer som 30-åring.
- Dette er et interessant funn, men ikke veldig overraskende, sier sosiologiprofessor og rusforsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo (UiO).
Smarte jenter
I den nye studien var sammenhengen tydeligere hos kvinner enn hos menn.
Jenter som skåret høyt på IQ-målinger hadde oftere enn andre prøvd hasj og kokain som voksne.
Hos menn forteller studien om en sammenheng mellom høy IQ-skår som barn og hyppigere bruk av amfetamin, ecstasy og kombinasjoner av ulike typer narkotika i voksen alder.
Forskerne bak studien, James White fra University of Cardiff og G. David Batty fra University College London, rapporterer at de har korrigert for inntekt og utdanning hos deltagerne i studien og for foreldrenes utdanningsnivå.
Ikke bare sunne
De har også korrigert for om deltagerne har rapport om psykiske problemer under oppveksten.
Ifølge forskerne har tidligere studier vist motsatte resultater, nemlig en sammenheng mellom høy IQ som barn og en sunn livsstil.
Noen studier har imidlertid også knyttet høy IQ-skår som barn med høyere risiko for alkoholmisbruk som voksne. Det er få som har sett på IQ og narkotikabruk.
Sårbare
- Det er lett å tenke seg at det er samfunnets mest utsatte som bestandig er mest sårbare for å prøve rusmidler. Men slik er det ikke. Folk med ressurser kommer ofte i kontakt med slike stoffer, sier UiO-professor Willy Pedersen til forskning.no.
Intelligens oppfattes ofte som en ressurs som kan hjelpe mennesker til å greie seg bedre her i livet. Når det settes likhetstegn mellom høy intelligens og bruk av narkotika snus vante forestillinger på hodet.
- De fleste vil se høy intelligens som en ressurs, men det er ikke noen beskyttelse mot rusproblemer, fastslår Pedersen.
1970-årgangen
Det er data fra en stor britisk helseundersøkelse, The 1970 British Cohort Study, som ligger til grunn for den nye studien som nå er publisert.
The 1970 British Cohort Study pågår fortsatt og nye data samles inn. Alle barn født i Storbritannia mellom 5. april og 11. april 1970 er inkludert, og deltagerne er fulgt gjennom barndom, ungdomstid og voksenliv.
Annonse
Tallene som nå legges fram sier noe om generasjonen briter født i 1970 og oppvokst på 1980-tallet og kan være preget av dette.
Eksperimentelt
The 1970 British Cohort Study rommer data om en lang rekke forhold, blant annet IQ målt ved fem- og tiårsalder og deltagernes egne rapporteringer om narkotikabruk som ungdom og voksen.
Deltagerne ble spurt om de noen gang hadde prøvd narkotika, og dessuten om bruk av ulike typer narkotika minst én gang det siste året.
Det er dermed ikke nødvendigvis folk med store rusproblemer som er fanget opp. Mange av svarene gjenspeiler utprøving av ulike rusmidler heller enn tungt misbruk.
Uklar årsak
- Selv om det foreløpig ikke er klart akkurat hvorfor det skulle være en forbindelse mellom høy IQ og bruk av ulovlige stoffer, har tidligere forskning vist at mennesker med høy IQ er mer åpne for nye erfaringer, sier en av forskerne, James White, i en pressemelding fra University of Cardiff.
Han legger til at disse også kan være på jakt etter nye og uvanlige stimulanser.
Samtidig har andre studier fortalt at evnerik ungdom preges av kjedsomhet, noe som kan være en stimulans til å prøve forbudte stoffer.
En annen mulig forklaring er at slike ungdommer kan bli stigmatisert av jevnaldrende og søke mot rus som en måte å takle det på.
Studenter
UiO-professor Willy Pedersen peker på ytterligere en mulig forklaring, nemlig at skoleflinke barn ofte ender på universitet, der holdningene til bruk av narkotika kan være liberale.
Annonse
Studenter etablerer dessuten ofte familie seinere i livet enn andre. Dette kan ha betydning fordi familieetablering gjerne bremser opp bruken av rusmidler.
Selv om undersøkelsen korrigerer for inntekt og utdanning kan det være vanskelig å fange opp og korrigere for alle slike sosiale og kulturelle faktorer.
Pedersen peker også på en annen svakhet ved studien. Den store helseundersøkelsen som dataene er hentet fra, er basert på frivillige svar. En del av deltagerne som er fulgt fra barndommen, har falt fra før de fylte 30 og har ikke svart. Det gjør funnene til de to britiske forskerne mindre robuste.
Sammensatt
Professor Jørgen G. Bramness ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo synes i likhet med Pedersen at undersøkelsen er interessant.
- For meg er dette en indikasjon på at forholdet mellom rus og personlighet er mer sammensatt enn vi har trodd, sier han til forskning.no.
Bramness, som er forskningsdirektør ved UiOs Senter for rus- og avhengighetsforskning, spår at det vil komme mer forskning på sammenhengen mellom hjernens funksjoner og den enkeltes tilbøyelighet til å bruke rusmidler.
Bruk av IQ-tester for å måle intelligens har vært omstridt. Bramness mener at det kan være gode grunner til å være kritisk, men samtidig at slike tester kan gi verdifulle data for forskerne.
Det foreligger ikke tilsvarende studier fra Norge, men det kan være mulig å koble data for resultater på skolen med bruk av rusmidler seinere i livet.
Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health.