Navnevalget for den nyankomne gullungen er langt fra bare en praktisk identifisering av barnet. Det uttrykker mange følelsesmessige, estetiske, ideologiske og sosiale standpunkter, ifølge en ny svensk doktorgrad.
Emilia Aldrin ved Institutionen för nordiska språk på Uppsala Universitet har gjort en spørreundersøkelse blant 600 nybakte foreldre i Göteborg, og rundt 20 dybdeintervjuer om navnevalg.
Funnene tyder på at foreldre tegner et bilde av seg selv gjennom navnevalget, men også gjennom å velge ulike stavemåter, navneforbilder, og hvordan de snakker om navnevalget.
Skal det være tradisjonelt eller moderne: Nils eller Neo? Vanlig eller orginalt: Emma eller Elda? Praktisk eller estetisk? Nasjonalt forankret, utenlandskorientert eller internasjonalt?
Disse er blant spørsmålene som foreldre må ta stilling til i navnevalget, ifølge Aldrin.
Generelt framstår eldre, velutdannende foreldre som bor i villa, konservativt i navnevalget, ifølge undersøkelsene hennes.
De yngre, leilighetsboende foreldrene framstilte seg selv ofte som mer kreative gjennom navnet, ifølge avhandlingen.
Estetisk tiltalende jentenavn
Mens de svenske foreldrene i undersøkelsen ofte ga guttebabyer utenlandske navn eller navn i slekta, hadde de en tendens til å skjenke jentebabyene svenske navn som de opplevde som estetisk tiltalende.
Forklaringen på navnevalgene kunne ofte være enda viktigere enn navnet i seg selv.
- Det samme navnet kan velges av forskjellige grunner av ulike foreldre.
- I resonnementet bak navnevalget løftes foreldrenes identitet og holdninger ofte tydeligere fram, og sosiale standpunkter blir mer uttalte, sier Aldrin.
Skal hun bli artist? Eller bo i USA?
Hun mener samtidig å se at foreldrene tar hensyn til at barnet skal bære sitt navn i omgivelser som vil ha en oppfatning om det.
Det kan handle om at foreldrene finner fram til et navn som kan fungere som artistnavn, et navn som passer i en eventuell internasjonal karriere, eller et navn som lett glir inn i mengden, ifølge Aldrin.
- Navnevalget forteller både noe om hvem foreldrene er og hva slags framtid de tenker seg for barnet, sier hun i pressemeldingen.
Annonse
- Vanskelig å komme utenom
Navneforsker ved Institutt for lingvistikk og skandinaviske studier ved Universitetet i Oslo, Botolv Helleland, mener også at foreldre profilerer seg selv gjennom valg av navn til gullklumpen, men det er da også litt vanskelig å komme utenom, mener han.
- Det skal godt la seg gjøre å ta en nøytral avgjørelse i et slikt spørsmål, og det er jo tross alt foreldrene som velger, sier han.
- Ganske mange velger imidlertid å gi barnet to navn, og det er en måte å gi vedkommende litt mer frihet til å velge senere, samtidig som det kan tas større hensyn til oppkalling, sier Helleland.
Han tror mekanismene for navnevalg i Sverige og Norge til en viss grad kan sammenlignes, men understreker at norske navnetrender ofte dilter litt etter nabolandets.
I tillegg kan det være forskjeller, fordi Sverige har en litt annen historie som innebærer adel og en mer formell kommunikasjon, mener han.
Emil kan gi godfølelse
Helleland tror at en slump intuisjon fra foreldrene påvirker navnevalget, kanskje sammen med ubevisste ønsker.
- De velger et navn de kan stå inne for, og som innfrir deres forventninger til navnet, og indirekte, barnet, sier han.
Emil og Ida er eksempler på navn som foreldre kanskje kaller barna sine, basert på sin intuisjon og mer eller mindre ubevisste følelser. Mange ulike impulser kan ligge bak et navnevalg, tror Helleland.
- Du kan tenke deg Emil i Lønneberget og søsteren Ida, som er hentet fra en barnefortelling av Astrid Lindgren.
- Når foreldre velger disse navnene, kan det være at de har et forhold til denne litteraturen, og navnene uttrykker den positive atmosfæren fra bøkene, sier han.
Annonse
I tillegg spiller nok navnemoten en rolle for en del foreldre, tror Helleland.
Udefinerbar tidsånd?
Forskningen på hvorfor foreldre kaller barna det de gjør har blant annet antydet at navnetrendene kan være uttrykk for en slags tidsånd, som er litt udefinerbar.
Man kan tenke seg at navnetrendene de siste årene kan henge sammen med andre endringer som de innenfor religion, statsmakt og kulturoppfatning, mener Helleland.
- De formidles av mediesamfunnet. I stor grad er navnetrendene internasjonale.
- Derimot synes foreldre med bakgrunn i ikke-vestlige språk, for eksempel arabisk, ut til å holde mer på egen tradisjon, men av og til kan også de tilpasse navnet til vestlig form, som når Nura er blitt til Nora i Norge, sier han.
Løsere oppkallingstrender
Oppkallingstrendene er løsere enn før, og norske foreldre er stadig mer opptatt av navnet på babyen skal fungere i andre land.
Det viser den nye avhandlingen at vi har til felles med svenskene.
Botolv Helleland derimot, er oppkalt etter morfaren sin. Han har blitt fortalt hvordan en nabo reagerte da hun så ham i barnevogna og fikk høre hva han skulle hete.
- ”Tenke seg til en så fin gutt med et så stygt navn”, sa hun, forteller Helleland, tydeligvis uten å ta det så tungt.
- Men uansett hva foreldrene velger, vil barnet vokse opp med sin egen personlighet, og navnet skjemmer jo ingen, sier han.