Skivebom for politisk prestisjeprosjekt

Et tiårig prestisjeprosjekt for å få ungdom til å bli mer interesserte i politikk og samfunn, har bomma fullstendig på målet. Rundt 300 norske kommuner har adoptert elementer av den såkalte Porsgrunnmodellen. Nå viser det seg at den kan virke mot intensjonen.

Publisert

Ungdommen i Porsgrunn interesserer seg nemlig mindre for politikk og samfunnsspørsmål enn ungdom i resten av landet, hvor fokus på barn og unges medvirkning ikke har vært like profilert.

Politikerforakt og disiplinproblemer

De opplever heller ikke at de har større innflytelse på politiske prosesser. Ikke en gang på skolen opplever ungdommen at de har større medvirkning.

Tendensen går i tillegg i retning av at det er mer gnisninger mellom generasjonene i Porsgrunn enn ellers i landet, målt som for eksempel politikerforakt eller disiplinproblemer i skolen.

Nedgangen i organisasjonsaktivitet det siste tiåret er også større enn for resten av landet, går det frem av en evalueringsrapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Utenomparlamentaristiske synspunkter

Evalueringen viser tydelige indikasjoner på at det eksisterer en ungdomskulturell motmakt med utenomparlamentariske sympatier blant elevene på videregående skole i Porsgrunn, og ifølge rapporten er det mulig å se dette som resultater av holdningene som medvirkningsarbeidet har prøvd å dyrke frem.

- Man kan ikke stampe opp politisk interesse og samfunnsengasjement gjennom en politisk reform - slikt kommer fra helt andre kilder, sier forsker Tormod Øia, som har ledet arbeidet med rapporten. Han kaller hele Porsgrunnmodellen for en lekestue.

I tiden

Litt historikk: På begynnelsen av 1990-tallet slet Porsgrunn med dårlig økonomi, et negativt bilde av kommunen knyttet til industri- og forurensningsproblematikk, og manglende tillit til lokaldemokratiet.

Politikerne følte at de måtte komme på noe nytt. En av strømningene på denne tida handlet om barns rettigheter. FNs barnekonvensjon ble for eksempel vedtatt av generalforsamlingen i 1989, og denne inneholdt en egen artikkel om at barn skal bli hørt i saker som angår dem selv.

Fokus var satt på barns medvirkning i samfunnet, og i de politiske avgjørelsene.

Ikke så rart at porsgrunnpolitikernes svar på de vanskelige tidene var å bygge opp en strategi for å øke barn og ungdoms medvirkning i politiske prosesser i kommunen, for til syvende å sist å skape et større engasjement - og selvfølgelig gi kommunen et bedre rykte: Byen som satset på barn og unge.

Foregangskommune

Arbeidet ble eksepsjonelt godt mottatt. Porsgrunn har stadig vekk blitt trukket fram som foregangskommune. Representanter fra andre norske kommuner har strømmet til på studiereiser, kommunen har fått internasjonal oppmerksomhet, og representanter fra Porsgrunn har reist rundt og fortalt om sitt arbeid.

- I mange år har Porsgrunn vært et nasjonalt flaggskip, og det har vært enorm oppmerksomhet rundt arbeidet, internasjonalt og nasjonalt. Det har tjent som modell for andre kommuner, sier Guro Ødegård, en av rapportens forfattere.

“Porsgrunnmodellen” er blitt et begrep, og kommunen har gått i spissen for en medvirkningsboom i Norge gjennom hele 1990-tallet. Likevel har ingen har gjennomført noen evaluering - før nå.

Resultatet er ikke som forventet, og har satt sinnene i kok i Porsgrunn kommune. Ordføreren, kommunalsjefen og oppvekstkoordinatoren i kommunen har blant annet gått ut i lokalavisa Varden og tilbakevist at Porsgrunnmodellen ikke har noen effekt.

Rådhusmøte og felles elevråd

"I dag er det felles elevrådet i Porsgrunn erstattet med et bredere sammensatt ungdomsutvalg."
"I dag er det felles elevrådet i Porsgrunn erstattet med et bredere sammensatt ungdomsutvalg."

Evalueringsrapporten har blant annet sett på to av tiltakene; Rådhusmøte og Porsgrunn felles elevråd.

Det felles elevrådet har vært en sammenslutning av elevrådsledere i ungdomskoler og videregående skoler. Det har fungert som et slags rådgivende organ for kommunen, og har i tillegg hatt anledning til å fremme saker på eget grunnlag.

Ordningen med Rådhusmøte innebærer at representanter fra kommunens sjetteklasser og niendeklasser har fått disponere 180 000 kroner til nærmiljøtiltak. Den uttalte målsettingen har vært å gi barn og unge mer innflytelse og makt.

På tross av at kommunen har fått til å sette fokus på barns og unges medvirkning, ser det ut som tiltakene rett og slett har vært med på å blokkere direkte kommunikasjon mellom de bredere ungdomsgruppene og politikerne.

En liten ungdomselite

- Det er klart det har hatt en effekt for de som har vært direkte involvert, men det er en veldig liten gruppe. Det har kanalisert noen unge politikere. Ungdommene som har blitt plukket ut har blitt en liten elite, og de har fått en kompetanse som skiller dem fra ungdom generelt, sier Ødegård.

Et av forskernes poenger er at dette er arenaer skapt av voksne, på voksnes premisser. De tiltrekker seg en liten gruppe unge menneske som gjerne kjenner demokratiet spilleregler fra før av - gjerne de som allerede er interessert i en slik type voksendeltagelse.

- Hvem er sånne organer for? For voksne, eller for ungdom? Det kan virke som Porsgrunn elevråd har stått i en slik konflikt: Skal de være der for makta, eller være ungdoms forlengede arm, spør Ødegård.

Blokkert kommunikasjon

- Dette har i stor utstrekning foregått på et slags topplan mellom utvalgte ungdommer og politikere, og hvis det bare er der kommunikasjonen har foregått, kan det til og med ha vært et hinder for kommunikasjon med bredere ungdomsmasser. Porsgrunnmodellen kan ikke vise til synlige resultater, men til visse aktiviteter, sier Øia.

- Vår hypotese var at arbeidet som var lagt ned skulle bære frukter utover de som faktisk har deltatt i Rådhusmøte og Porsgrunn felles elevråd, sier Ødegård.

- Jeg mener at Porsgrunn bør fortsette sitt arbeid i skolene, og fortsette rådhusmøtene, men det er ikke noe spesielt. Porsgrunnmodellen er ingenting. Det er en samling med noen tiltak, og tilsvarende tiltak finnes i mange andre kommuner, sier Øia.

- Bryter med demokratiske prinsipper

- De bør nedjustere noen av de store vyene og visjonene de har. Det er fint at ungdom får være med og bestemme litt mer i skolen, det er fint at politikere møter ungdom en gang i blant, men kan man ikke nøye seg med at det er det som foregår? Problemet er når man lager en sånn flott ideologisk overbygning, sier Øia.

- Gjennom hele 1990-tallet er det blitt etablert en rekke medvirkningstiltak. De er initiert av administrasjonen, og kontrollert av politikerne og det offentlige apparatet. Dette bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper om at interessegruppene skal ha et autonomt forhold til maktapparatet; de skal være løsrevet. Porsgrunnsmodellen bryter på en måte med det frie idealet. Enda mer alvorlig er det at det har spredd sånn om seg uten at det har blitt evaluert i særlig grad, sier Ødegård.

Hun tror viljen er god, men at konseptet er uklart, og at man må stille spørsmålet om organene er skapt for ungdom, eller for voksne som hjelp til å fatte beslutninger.

- Må skape egne arenaer

- Vi må kanskje stole på at barn og unge er i stand til å skape sine egne arenaer, sier Ødegård.

- Når ungdom ikke er så interessert i politikk, har de kanskje konstatert noe som er viktig og riktig, nemlig at det ikke er særlig forskjell på politiske partier, at rommet for demokrati ikke er så stort her i landet, at politikken er teknisk, og makta er fjern. Dette er et demokratiproblem i vårt land og i hele vesten. Uansett hva man måtte gjøre i en kommune, uansett hvor velment det er, er det ikke noe å gjøre med de tunge strukturene, mener Øia.

- Jeg stemmer ikke ved valg, hvorfor skal jeg da anklage ungdom for ikke å gjøre det, avslutter han.

Omfattende evaluering

NOVA har evaluert Porsgrunnmodellen på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Forskerne har vært observatører på møter, analysert protokoller og bakgrunnsstoff, og intervjuet voksne og unge som er, eller har vært med på prosjektet.

I tillegg har de delt ut 1 400 spørreskjemaer til skoleelever på ungdomsskolen og videregående skole i kommunen.

Lenker:

Porsgrunn kommune: Porsgrunnmodellen
Et av tiltakene: Ungdomsutvalget i Porsgrunn
NOVA: Stor innsats-liten effekt
Varden: Ny rapport slakter Porsgrunnmodellen
Varden: Uenige om slakt
Varden: En nødvendig tankevekker
Varden: Porsgrunnmodellen har gitt resultater
Varden: Porsgrunnmodellen fra slakt til pris
Varden: Porsgrunnmodellen virker ikke