Ekteskap på tross mellom dansker og utlendinger

Dansker som møter kjærligheten i utlandet, føler ofte at staten krenker dem når det er vanskelig å få ektefellen til landet. Det viser ny bok om dansk-utenlandske ekteskap.

Den danske parten i internasjonale ektepar føler seg ofte krenket av sitt eget land, viser ny bok. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Den danske parten i internasjonale ektepar føler seg ofte krenket av sitt eget land, viser ny bok. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Mens huskjøp, barnehage og forelskelse er det viktigste for de fleste nygifte dansker, er det dansk lovgivning som styrer hverdagen hos de som har møtt sin tilkomne i utlandet.

Ofte begynner ekteskapet med en følelse av å bli krenket. Typisk er det den danske parten som opplever det som støtende at hjemlandet stiller hindringer i veien for lykke og framtid.

Det forteller antropolog Pia Lund Poulsen i boken «På tværs og på trods», som er basert på hennes forskning på dansk-utenlandske ektepar. Den bygger blant annet på dybdeintervjuer med 24 par.

– Den danske parten opplever reglene som krenkende. De tar det for gitt at de kan ta med ektefellen hjem. Plutselig må de fylle ut et vell av skjemaer og bevise en masse ting. Det krever mye av parene når de kommer til Danmark, forteller Poulsen.

Innvandrerdebatten påvirker

Ektefellen som er utlending, opplever imidlertid ikke mangel på gjestfrihet.

En av de som ble intervjuet, fortalte at ingen ville sitte ved siden av ham på toget under Muhammed-krisen. Ellers er «fortellingen om det ugjestmilde Danmark» først og fremst noe som eksisterer i medier og politiske debatter.

– Mange av dem jeg har snakket med, forteller at de er påvirket av retorikken i utlendingsdebatten, selv om de ikke opplever slike hendelser selv. Imidlertid er det en stor kontrast mellom hvordan de opplever samfunnet generelt og den store imøtekommenheten fra svigerfamilier og venner, sier Poulsen.

Økonomi avgjør

For de som bosetter seg i Danmark eller Sverige, snarere enn i den andre ektefellens hjemland, er økonomi en viktig faktor. 

– De vil gi barna sine en god oppvekst, en god utdannelse og økonomisk sikkerhet. I ett tilfelle hadde den utenlandske mannen mistet jobben sin, mens kvinnen hadde en jobb i Danmark, derfor valgte de det stedet med den mest sikre inntekten, sier Poulsen.

Vil ikke bli gamle i Danmark

En del av utlendingene er likevel forundret over det danske velferdssamfunnet. For eksempel forstår ikke amerikanske Jennifer reglene omkring toll, og hun synes skatten er for høy.

Mange av utlendingene opplever også dansker som lukket. Brasilianske Leda, som har bodd i Danmark i 20 år, sier:

– I Danmark arbeider vi mye og blir hele tiden presset til å yte. Derfor trenger vi ro til å slappe av og hygge oss med nære venner når vi har fri. I Brasil er folk mer avslappet og lever i nået fordi arbeiderklassen ikke har samme muligheter og ambisjoner.

Følger den danske parten

De mulighetene alle dansker har, skaper altså en distanse mellom oss. For eksempel nevner en del av utlendingene at de ikke vil bli gamle i Danmark fordi pleien av de eldre overlates til folk utenfor familien.

Det kan også være en utfordring å danne sitt eget nettverk. Andre innvandrergrupper finner ofte sammen i enklaver, mens de utenlandske ektefellene blir en del av den danske ektefellens nettverk.

Det er som regel en utenlandsk kvinne som gifter seg med en dansk mann.

Ekteskapet skaper identitet

I avhandlingen er det en noenlunde lik fordeling av danske menn og kvinner i de 24 parene Pia Lund Poulsen har intervjuet.

Valget av en utenlandsk partner er i visse tilfeller direkte identitetsskapende. Den eneste dansken i avhandlingen som har giftet seg med en innvandrer som allerede er bosatt i Danmark, er folketingskandidat for Enhedslisten. Hun holder foredrag om frykt og fordommer og ekteskapet viser tydelig hvilke verdier hun har.

– Partnervalget er et uttrykk for personlige verdier og ønsket om å forme sin egen identitet. Forholdet til fremmedheten har sentral betydning i ekteskapene. De forteller om kulturforskjeller i ekteskapet som et positivt aspekt. Det kan for eksempel lære danskene å leve i nået, være mindre kategoriske og bryte med normer. Det er også en måte å distansere seg fra de sidene av dansk kultur som de ikke ønsker å identifisere seg med, sier Poulsen.

Tverrkulturelle par er sterke

I boken siterer Pia Lund Poulsen daværende statsminister Anders Fogh Rasmussens tale ved bryllupet til kronprins Frederik og Mary Donaldson; han beskrev Danmark som «utadvendt og åpent for impulser utenfra».

I boken sin kommenterer hun: «Det åpne og tolerante Danmark statsministeren beskrev i talen sin, var ikke akkurat i tråd med den politikken regjeringen førte overfor andre utlendinger på det tidspunktet – eller siden». Derfor betegner hun de parene som har oppnådd oppholdstillatelse, som «overlevere».

– De er svært ressurssterke og har mye å tilby fordi de har en forbindelse både til hjemlandet og Danmark. De har en fantastisk evne til å tilpasse seg. De har møtt mye motstand og likevel klart seg. De tverrkulturelle parene vet mye om Danmark og omverdenen, sier hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS