Det er ikke nødvendigvis en fordel for en elev å bli betraktet som flinkest i klassen av lærere og klassekamerater.

Eleven risikerer nemlig å bli sosialt sårbar og til syvende og sist lære mindre, tyder en ny dansk studie av elever i grunnskolen på.

– Noen av elevene som ble omtalt som flinke av lærerne, gjennomgikk en sosial prosess der de over tid opplevde at andre elever og i noen tilfeller også lærere ble irritert på dem, sier Ulla Lundqvist, som er førsteamanuensis ved Institut for Pædagogisk Efter- og Videreuddannelse, Professionshøjskolen Metropol i Danmark.

– Studien viser at medaljen har en bakside, sier hun.

– Kan ha alvorlige konsekvenser

Den nye studien bygger på kvalitative data fra to skoleklasser som forskeren fulgte gjennom tre år, fra fjerde til sjette klasse.

Studien viser at stempelet «flink elev» kan gå hardt utover elevens skolegang.

– Lærere kan ta for gitt at den flinke eleven ikke trenger hjelp. Eleven kan også bli gjort til favoritt og «undervisningsassistent», forklarer hun.

I studien har Lundqvist særlig fulgt to elever.

Den ene var en gutt som hjalp læreren med å drive undervisningen fremover ved å gjette svarene på lærernes spørsmål. Dessuten var han føyelig og humoristisk. Den andre var en jente som var faglig dyktig og veldig ivrig etter å vise hva hun kunne.

Studien viste altså at det var negative følger for begge:

Gutten

• Faglig: Lærerne begynte over tid å forvente at gutten bidro til undervisningen ved å svare riktig på spørsmålene, fordi han var veldig samarbeidsvillig og støttet lærerens dagsorden. Da Ulla Lundqvist analyserte videoopptakene av undervisningen, oppdaget hun at lærerne selv ga gutten svarene i undervisningen. Dermed lærte gutten sannsynligvis mindre enn han ville ha gjort hvis han hadde fått støtte til å finne svarene selv.
• Sosialt: Gutten gikk fra å bli oppfattet som «flink» av lærerne til å bli en favoritt. Det innebar at de andre elevene over tid ble irritert på ham, og han endte derfor med å bli sosialt sårbar i elevgruppen, konkluderer analysen.

Jenta

• Faglig: Jenta, som var faglig dyktig, endte med å bli møtt med irritasjon av lærerne fordi hun var utrolig ivrig etter å vise hva hun kunne. Hun ble oppfattet som forstyrrende i undervisningen. Lærerne endte med å ignorere jentas forsøk på å bidra, og hun fikk derfor veldig lite taletid. Jenta lærte derfor sannsynligvis mindre enn hun ville ha gjort hvis hun hadde hatt muligheter for å delta mer i undervisningen.
• Sosialt: – Jenta endte dessverre med å bli betraktet som et forstyrrende element i undervisningen av både lærere og elever. Det innebar at hun ble tildelt en negativ rolle i klassen, selv om hun egentlig bare prøvde å bidra, sier Lundqvist.

Ikke noe læreren gjør med overlegg

Ifølge Lundqvist er det viktig å understreke at lærerne ikke gjør dette med vilje.

– Det kan være en vanskelig oppgave å legge til rette for læring og få øye på hvordan elevene samtidig får sosiale roller som for eksempel «flink» eller «forstyrrende». Lærere må undervise mange elever på en gang, og sørge for at elevene lærer noe innen gitte tidsrom, sier hun.

Hun mener at skolene bør bli mer bevisste på hva de ser på som en «dyktig elev», slik at de bedre kan identifisere hvilke konsekvenser elevens rolle kan ha for læringsmiljøet.

– Det er viktig at lærere utvikler bevissthet om hvilken sosial atferd de forbinder med dyktige elever, slik det ikke blir et minus å være ivrig, sier forskeren.

Vi må være forsiktige med å generalisere

En forsker som ikke har vært med på å gjøre studien, mener det er vanskelig å peke på en generell tendens ut fra disse resultatene.

– Jeg synes det er en god og troverdig studie. Men det er vanskelig å konkludere generelt med at faglig dyktighet gjør at man mister sosial status, sier Henrik Skovlund, som er førsteamanuensis i psykologi og spesialpedagogikk ved Danmarks institutt for Pedagogikk og Utdannelse (DPU).

– I studien mister jenta sosial status fordi hun fyller rollen som flink på en måte som irriterer lærere og elever. Men det finnes også faglige dyktige elever som er mer forsiktige. Studien fremstiller det som at elever mister sosial status bare fordi de er faglig dyktige, sier han.

Han mener vi trenger flere slike studier som kan undersøke ulike oppfatninger av den dyktige eleven.

Ifølge Ulla Lundqvist er ikke studien uttrykk for en generell tendens. Hun forteller at hun er helt enig i at en elev ikke nødvendigvis mister sosial status bare fordi hun eller han blir sett på som dyktig.

– Studien min viser hvordan roller kan utvikle seg, og hvordan dette kan få utilsiktede konsekvenser. Poenget er at skolen har forestillinger om hva det vil si å være en dyktig elev. De forestillingene er med på å forme relasjonene mellom lærer og elev, noen ganger på en negativ måte, sier hun.

Referanse:

Ulla Lundqvist: «Becoming a Smart Student: The Construction and Contestation of Smartness in a Danish Primary School», Københavns Universitet (2017)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.