Hver tredje ansatte på legevaktene i norske kommuner har opplevd vold fra pasienter eller besøkende. Det viste en spørreundersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin for noen år siden, meldte Dagsavisen.

Rus og psykiatri øker risikoen for vold, ifølge forskerne bak studien.

Men hva skjer rett før det smeller?

Samspillet mellom helsepersonell og pasient har en del av skylden, mener ansatte ved de kommunale legevaktene som er intervjuet om sine erfaringer.

Når pasienten føler at han ikke blir tatt på alvor, kan han bli sint.

Vil ikke bli berørt

Mange ansatte viser omsorg ved fysisk kontakt. Men det å ta på pasienten kan virke mot sin hensikt.

«Jeg la armen rundt henne og sa: «Du skal snart få hjelp». Det var en dum ting å gjøre. Det trigget noe i henne. Den lille jenta – hun hoppet opp og prøvde å kvele meg mens hun dyttet meg opp mot veggen.»

Det forteller en sykepleier til forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, som ligger ved Uni Research Helse i Bergen.

Forskerne har intervjuet 37 leger og sykepleiere på legevakter om hvordan de opplever vold og trusler på jobben.

Slag og spark

Leger og sykepleiere vet ofte ikke hvilken historie pasienter bærer på før de kommer til legevakten. Pasienter kan føle seg invadert og berøringen kan vekke til live gamle traumer.

Berøringen er dessuten ikke alltid smertefri. Seksjonsoverlege Fredrik Rønning Iversen kjenner det igjen fra hverdagen på Oslo kommunale legevakt.

Han har selv opplevd vold da han måtte vekke en pasient som hadde tatt en overdose.

– Jeg fikk slag og spark. Når pasientene våkner opp og berøringen er ubehagelig, kan de bli voldelige, sier han til forskning.no.

– Jeg vet det har skjedd med flere andre også.

Kamp om anerkjennelse

De ansatte som er intervjuet, sier at pasienter typisk blir aggressive når de ikke får det de synes at de har behov for.

– Vi har for eksempel pasienter som ønsker medikamenter som er vanedannende. Hvis vi sier at vi ikke kan skrive dem ut, kan de bli misfornøyde og sinte, bekrefter Iversen.

Men det kan også være ressurssterke foreldre som kommer med et forkjølet barn og blir frustrerte når de må vente lenge på hjelp.

Det er også større fare for vold og trusler når det er tvang involvert, som når en pasient blir tatt med til undersøkelse mot sin vilje av bekymrede slektninger eller politi. Pasienten bestemmer ikke lenger over sin egen kropp.

– Aggresjonen kan forstås som et resultat av pasientens kamp om anerkjennelse, sier forsker Tone Morken på nettsidene til Uni Research.

– Helsepersonell har hovedansvaret

Forskerne mener helsepersonell har hovedansvaret for å skape et godt møte. Maktforholdet er skjevt fordi legen har noe pasienten trenger.

Å gi anerkjennelse innebærer å ta den andre på alvor, lytte og forstå. Det er viktig at sykepleiere og leger er bevisste på hvordan de kommuniserer med og håndterer pasientene, mener Tone Morken.

• Les også: Hvordan snakker legen og pasienten sammen?

Det er lege Fredrik Rønning Iversen enig i. Legene kan gjøre mye for å roe situasjonen før den eskalerer.

– Jeg mener vi har et ansvar for å gjøre vårt for at situasjonen ikke blir voldelig. Vi må kunne klare å identifisere situasjoner hvor vi ser at det potensielt kan bli en aggressiv stemning slik at vi kan sette inn tiltak så tidlig som mulig, sier han.

– Dersom vi ikke kan møte behovet deres, må vi si det på en så profesjonell og ordentlig måte som mulig.

– Ikke helsepersonellets feil

Men Iversen synes ikke at helsepersonell har hovedansvaret for å forebygge aggressiv oppførsel fra pasienter.

– Det er ikke helsepersonellets feil om pasienten kommer med vold eller trusler. Vi kan ikke alltid forebygge det gjennom god kommunikasjon. Noen er aggressive allerede når de kommer inn.

Forsker Tone Morken har flere forslag til hvordan helsepersonell kan forebygge en voldelig situasjon. Hun mener leger og sykepleiere trenger opplæring for å bli bevisste på hvordan de forholder seg til pasienten.

– Dette kan for eksempel gjøres ved at legevaktpersonell snakker om og diskuterer aktuelle hendelser, og hvordan de kan dempe aggresjon. Man kan også trene på slike situasjoner gjennom rollespill, sier hun til Uni Research.

Øve gjennom rollespill

Studien tar utgangspunkt i gruppeintervjuer gjort i 2012-2013. Forskerne har også tidligere publisert en artikkel basert på de samme intervjuene.

I fjor presenterte forskerne fire grep som kan bidra til en tryggere hverdag på legevaktene:

• Vær forberedt på truende og voldelige situasjoner. Les faresignalene og ha en plan
• Løs misforholdet mellom pasientens forventninger og det tilbudet hun møter på legevakten. Ha konsekvente rutiner og klargjør legevaktens rolle.
• Sørg for støtte fra ledelsen etter hendelser
• Ikke jobb alene

Det siste rådet til forskerne er det få som følger. Det er mange små legevakter i landet. To av tre legevakter har bare én ansatt på jobb i noen perioder av døgnet, ifølge en tidligere kartlegging fra forskerne.

– Vold er en del av hverdagen

På Oslo legevakt er det mange ansatte. Legevakten har nylig begynt med et kurs som ledelsen prøver å få alle ansatte gjennom. Der lærer de hvordan de skal kjenne igjen truende situasjoner og hvordan de skal oppføre seg da.

Ledelsen følger opp hendelser som blir rapportert inn. Men de ansatte forteller ikke alltid om trusler, slag og spark.

– De tenker nok ofte at det er en del av hverdagen, sier seksjonsoverlege Fredrik Rønning Iversen.

Nå er Oslo legevakt del av en ny kartlegging av slike hendelser ved legevaktene. Iversen håper det vil føre til at arbeidsplassen hans får bedre oversikt over når ansatte blir utsatt for vold og trusler.

Referanse:

Tone Morken, Kjersti Alsaker og Ingrid H. Johansen: Emergency primary care personnel’s perception of professional-patient interaction in aggressive incidents - a qualitative study. BMC Family Practice, vol. 17, online 12. mai 2016. DOI: 10.1186/s12875-016-0454-7