- Vi vandrer til daglig rundt på et kuleformet romskip, som kretser i bane rundt en glødende kule av gass. Alt som skiller oss fra rommets farer er et tynt sjikt av luft. Og når mørket faller på kan vi stirre inn i uendeligheten - en uendelighet bestrødd med funklende stjerner.

Over 20 000 besøkende i fjor

Dette er arrangørens egen beskrivelse av menneskenes situasjon på jorda. Stjernene utenfor kan du selv ta en titt på dersom du besøker Astrofestivalen. Det settes nemlig ut minst ti teleskoper, så dersom skyene holder seg unna er det mulig å studere både planeter, galakser og stjernehoper.

Det er det fjerde året det arrangeres astrofestival i Oslo. Arrangørene forteller selv at de hadde mellom 20 000 og 30 000 besøkende i fjor.

Lysmodell av solsystemet

Michael Baziljevich ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo er ildsjelen bak festivalen, og la grunnlaget for den i 1999 da han leide hele Ekebergsletta privat, og satte opp en lysende modell av solsystemet ved hjelp av venner og familie. Modellen, som han hadde utviklet og bygget selv, viste planetene i Solsystemet forminsket ti milliarder ganger.

Det ble en astronomisk suksess. Baziljevich ventet seg noe sånt som mellom 50 og 500 besøkende. 5 000 møtte opp.

I fjor vant Baziljevich Forskningsrådets formidlingspris, blant annet for arbeidet med Astrofestivalen. Solsystemmodellen fra den første festivalen skal under årets arrangement være plassert på universitetsområdet, som for anledningen skal være mørklagt, slik at den lysende planetene kommer til sin rett.

En naturvitenskapelig aha-opplevelse

- Solsystemmodeller i riktig skala er en utmerket mulighet til å formidle naturvitenskap til både barn og voksne. Ønsker vi å sikre at alle har vært gjennom ti grunnleggende aha-opplevelser knyttet til naturvitenskapen, så bør en vandring gjennom en slik planetmodell være med på lista, sier Baziljevich.

Et besøk er garantert å sette solsystemet i perspektiv. Ønsker du lett tilgang til verdensrommets skjønnhet, mystikk og dimensjoner, er det også mange andre saker og ting å se og gjøre på Astrofestivalen.

For eksempel kan du besøke Norges største mobile planetarium; en ti meter høy lavvo hvor publikum kan oppleve stjernehimmelen i et show hvor spesielle prosjektører lager stjernebilder og bevegelige planeter.

Hjelp! Romvesenene har okkupert universitetet!

Eller du kan besøke Sort hull bod, og prøve å kaste tre jordkloder i det sorte hullet. På kaféen serveres det galakser og stjernebifftåker, og kanskje treffer du på en ekte stjerneguide som kan fortelle deg om stjernebildene og peke dem ut for deg på himmelen. De vågale kan gå på glødende kull med samme temperatur som Merkurs overflate.

Barna kan være med på natursti på jakt etter romvesener og romfarere. Romvesenene har nemlig landet og inntatt universitetsområdet. Arrangøren mener selv at det er ekstra uheldig at det kommer til skje akkurat samtidig med Astrofestivalen, og ber barna om hjelp til å redde universitetet!

De som er under 14 år kan også være med på en utkledningskonkurranse hvor man skal kåre det beste romfarerkostymet. Isopor, sykkelhjelm og aluminiumsfolie foreslås som fine saker å lage romdrakter av. Tidligere programleder for Newton, Ole André Sivertsen, skal dele ut prisene.

Filmer, foredrag og utstillinger

Det arrangeres også utstillinger, forelesninger og filmvisninger i forbindelse med festivalen. Blant annet vises filmen Contact, etterfulgt av en forelesning om forskernes leting etter liv i Universet. Katastrofefilmen Deep impact vises i sammenheng med et foredrag om asteroider og kometer.

På utstillingene kan du studere magiske materialer, ekte meteoritter, encellede dyr i mikroskop, boblende kjemikalier, superledende svevetog eller stjernekart. Et av formålet med utstillingene er å formidle kontakt med organisasjoner som oppmuntrer til eksperimenter og forskning som fritidsaktivitet.

Leonidene holdes utenfor

Meteorstormen Leonidene skapte store forventinger og mye medieoppmerksomhet i forbindelse med fjorårets festival. Arrangøren lovde utsikt til tusenvis av lysende Leonider på stjernehimmelen over Blindern. Skuffelse var stor da det viste seg at arrangøren hadde feilberegnet litt, og Leonidene nesten ikke viste seg i det hele tatt.

I år er ikke Astrofestivalen lagt opp til å sammenfalle med meteorstormen. Årets beregninger sier at de flotte meteorene ventes over Norge over en uke etter at Astrofestivalen er over; tidlig om morgenen den 19. november. Dette er trolig også siste sjanse til å få oppleve noe tilsvarende fra Leonidene, og i år skal vi være blant de mest gunstig plasserte på hele kloden her i Norge. Les mer om årets meteorstorm her.

Astrofestivalens program ligger på nettet: Programmet.

Festivalens hjemmeside finner du her: Astrofestival 2002.