De som unngår å innta godsaker etter middag er slankere enn de som gir etter for lysten på noe godt på kvelden, viser ny forskning. (Illustrasjonsfoto: Martin Novak, Shutterstock, NTB scanpix)
Tre triks som kan få deg ned i vekt
Noe så enkelt som å spise sakte ser ut til å ha sammenheng med vekttap. Det skader heller ikke å kutte ut godbiter etter middag eller kveldsspising. Frokost eller ikke, ga derimot ingen utslag, ifølge ny forskning.
Å endre kostvaner er ikke lett. Men nå viser en ny studie at det kanskje ikke skal så mye til for å gå opp eller ned i vekt.
De som spiste langsomt og klarte å stå imot godsaker etter middagen, var betydelig slankere enn de som slukte maten eller spiste med normal hastighet.
Det viser en stor observasjonsstudie blant 60 000 mennesker i Japan, som ble utført av et helseforsikringsselskap. Funnene er publisert i tidsskriftet BMJ Open.
Spørreskjema og målinger
Deltakerne hadde sendt inn krav om å få utbetalt helseforsikring på grunn av diabetes. Forsikringsselskapet sendte dem da et spørreskjema om kostvaner, vekt (BMI) og midjemål, samt krav om blodprøver og urinprøver.
Spørsmålene dreide seg om spisevaner, søvnvaner samt alkohol- og tobakksbruk.
Undersøkelsen startet i 2008 og ble avsluttet i 2013. Personene hadde diabetes 2 da undersøkelsen startet.
Spisetempo
Blant annet måtte deltakerne svare på om de pleide å spise fort, normalt eller sakte.
De ble også spurt om de droppet frokost, om de spiste godsaker etter middag og om de spiste middag eller kveldsmat i løpet av de to siste timene før de gikk til sengs.
Her kan du høre Spør en forsker-podcasten vår om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt:
Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.
Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.
Ved starten av studien svarte en tredel av deltakerne at de som regel slukte i seg maten. Halvparten påsto at de spiste med et normalt tempo mens bare 4000 deltakere, under 10 prosent, oppga at de brukte lang tid på å nyte maten.
De som slukte maten hadde større midjeomkrets og en høyere andel av dem hadde fedme (44 prosent) enn de andre.
De som spiste sakte hadde lavere BMI, en lavere andel med fedme (21 prosent), og en generell tendens til å være sunnere enn de som slukte maten eller spiste med normal hastighet.
Går det an å endre spisetempo?
Faktisk oppga så mange som halvparten at de endret spisetempo i løpet av de seks årene undersøkelsen pågikk.
De som fikk i seg maten i normalt tempo, hadde 30 prosent mindre risiko for å være overvektige. Og de som spiste sakte, hadde hele 40 prosent mindre risiko for å være overvektige, sammenlignet med de som typisk slukte i seg maten.
Overvekt ble regnet som en kroppsmasseindeks over 25.
Midjemålet ble også målt. Mye fett over midjen er en fordeling som kan være skadelig. Og selv om nedgangen i midjemålet totalt sett var liten, var reduksjonen større blant dem som spise sakte enn blant de andre.
Frokost mindre viktig
I tillegg til å sluke maten, ga også det å spise snacks etter middag, samt å spise et måltid sent om kvelden tre eller flere ganger om uken, større risiko for å legge på seg.
De som unngikk å ha i seg noe etter middag, holdt seg altså slankere.
Undersøkelsen viste derimot ingen betydning av å droppe frokosten. Dette har også vært omstridt i Norge.
Mens forskere før sa at frokost er viktig for å unngå vektøkning, tyder nye studier på at det ikke utgjør noen vesentlig forskjell.
Årsakssammenheng uviss
Siden dette var en observasjonsstudie kan ikke forskerne konkludere med om spisetempo er en årsak til forskjellene i vekt.
Det kan like gjerne være slik at personer som spiser sakte av andre grunner får i seg mindre mat eller er mer aktive enn de som sluker maten.
Likevel er det kjent fra tidligere at det å spise raskt har sammenheng med insulinresistens.
Det kan komme av at det tar lengre tid før de som spiser raskt, kjenner seg mette.
Tilsvarende kan de som spiser sakte, få metthetsfølelse raskere, noe som kan hjelpe dem å redusere kaloriinntaket, foreslår forskerne.
De konkluderer med at man muligens kan unngå å bli overvektig ved å prøve å spise sakte.
Referanse:
Y. Hurst mf: Effects of changes in eating speed on obesity in patients with diabetes: a secondary analysis of longitudinal health check-up data. BMJ Open. 12. februar 2018. http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2017-019589
