Universitetsledelsen har sluttet seg til utvalgets konklusjoner og anser saken som avsluttet. Saken vil kunne forelegges Granskingsutvalget eller bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen dersom klager ønsker en annen instans vurdering av saken, sier prorektor Ragnhild Hennum. (Foto: Ola Sæther/Uniforum)
Universitetsledelsen har sluttet seg til utvalgets konklusjoner og anser saken som avsluttet. Saken vil kunne forelegges Granskingsutvalget eller bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen dersom klager ønsker en annen instans vurdering av saken, sier prorektor Ragnhild Hennum. (Foto: Ola Sæther/Uniforum)

UiO avviser ny gransking av anklager mot profilert professor

En kvinnelig forskers årelange kamp for å få saken sin gjenopptatt, endte i nytt tap i Forskningsetisk utvalg. Nå mener hun det er behov for en ekstern gransking, men UiO-ledelsen sier nei.

Publisert

Artikkelen ble først publisert på Uniforum

Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Forrige uke ble det klart at Forskningsetisk utvalg på UiO nok en gang ikke gir medhold til kvinnen som har anklaget en prisvinnende, mannlig medisinprofessor for forskningstyveri.

Mens den anklagede professoren er tilfreds med å bli frikjent, slår kvinnen seg ikke til ro med utvalgets nye gjennomgang. I intervju med Uniforum kort tid etter at rapporten var offentliggjort, argumenterte hun for en ekstern gransking av saken.

Droppet eksterne sakkyndige

I fjor etterlyste både tidligere prorektor Håkon Benestad og forskningsombud ved Medfak, OUS og Ahus Peter Kierulf en ekstern gransking av anklagene.

UiOs gjenopptakelse av saken resulterte likevel i en ordinær behandling i Forskningsetisk utvalg, uten bruk av eksterne sakkyndige. Ifølge utvalgets rapport var det ikke nødvendig med eksterne sakkyndige, i og med at utvalget har et medlem med «spisskompetanse innenfor biomedisin».

Utvalgets spisskompetanse er blant kvinnens viktigste ankepunkter mot den nye rapporten:

– Utvalget underkjenner min dokumentasjon på mange sentrale punkter og unnlater å involvere eksperter med spisskompetanse på det aktuelle fagområdet, uttalte hun til Uniforum forrige uke.

Har likevel spisskompetanse i molekylærbiologi

Mens rapporten slår fast at utvalget har et medlem med spisskompetanse innenfor biomedisin, er det spisskompetanse i molekylærbiologi som er nødvendig for å vurdere saken, påpeker kvinnen overfor Uniforum.

Til tross for at det ikke nevnes konkret i rapporten, har imidlertid saken vært vurdert av en person med spisskompetanse innenfor molekylærbiologi, forklarer leder for Forskningsetisk utvalg Anne Inger Helmen Borge.

Utvalgsmedlem Ole Herman Ambur, førsteamanuensis ved HiOA, bekrefter overfor Uniforum at han har denne kompetansen:

– Du har spisskompetanse i molekylærbiologi?

– Det har jeg så absolutt, sier han.

Utover denne kommentaren henviser førsteamanuensen til utvalgets leder.

Må ikke oppnevne sakkyndige fra sak til sak

– Helmen Borge, føler du deg trygg på at det var en riktig vurdering ikke å involvere eksterne sakkyndige?

– Det ligger i selve utvalgsstrukturen og FUs mandat at sammensetningen er slik at man ikke må oppnevne sakkyndige fra sak til sak. Avgjørelsen om ikke å involvere eksterne sakkyndige er basert på en grundig vurdering av utvalgets kompetanse og sammensetning. Utvalgets nye medlem med spisskompetanse i molekylærbiologi og biokjemi har ikke tidligere vært med på å behandle saken, og kunne derfor gi en uavhengig, faglig forankret vurdering, understreker utvalgslederen.

Hun påpeker videre at Amburs gjennomgang av klagers dokumentasjon, er den første sakkyndige gjennomgangen som er foretatt av denne dokumentasjonen. Selve gjennomgangen er unntatt offentlighet av personvernhensyn.

– Hvor viktig er det at utvalget eller eksterne sakkyndige har fagkunnskap innenfor nøyaktig samme fagfelt som klagen det dreier seg om?

– Behovet for vurdering fra sakkyndige med nøyaktig samme fagkunnskap som klagen gjelder, vil kunne variere fra sak til sak. I den aktuelle saken med vurdering av individuelle bidrag har det vært viktig at utvalget har hatt kompetanse innen biomedisinsk metode og evne til å vurdere vitenskapelig betydning. Det har også vært viktig for utvalget å forstå detaljer i innklagede og klagers publiseringshistorie for å kunne vurdere tidligere vitenskapelig innsikt mot ny. Utvalget kan ikke se at representasjon av sakkyndig med nøyaktig samme fagbakgrunn som klager har, ville ha kunnet opplyse saken bedre enn hva som har vært gjort, fremhever Helmen Borge.

Anser saken som avsluttet på UiO

I 2009 ble professor i patologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen Ole Didrik Lærum og professor i samfunnsmedisin ved NTNU Geir Jacobsen brukt som eksterne sakkyndige i saken. De to vurderte aldri kvinnens dokumentasjon for anklagene, da de aldri fikk den oversendt.

Helmen Borge presiserer at det ikke var daværende Forskningsetisk utvalg som oppnevnte de to.

– Deres gjennomgang var et ledd i grunnenhetens behandling av saken. Utvalget oppnevnte ikke egne sakkyndige i forbindelse med sin behandling, poengterer hun.

Prorektor Ragnhild Hennum understreker overfor Uniforum at det ikke eksisterer noe krav om at Forskningsetisk utvalg skal oppnevne eksterne sakkyndige når de gjør sine vurderinger.

– Universitetsledelsen viser til at Forskningsetisk utvalg har vurdert alle anførslene og all dokumentasjonen i saken på nytt. Utvalget er bredt sammensatt og vurderer selv behovet for å oppnevne sakkyndige for å bistå seg i vurderingene. I dette tilfellet vurderte utvalget at det selv hadde tilstrekkelig faglig kompetanse til å vurdere klagers anførsler, konstaterer hun.

Prorektoren gjør det klart at universitetsledelsen ikke har noen planer om å gjenoppta denne saken, slik klager ønsker.

– Universitetsledelsen har sluttet seg til utvalgets konklusjoner og anser saken som avsluttet. Saken vil kunne forelegges Granskingsutvalget eller bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen dersom klager ønsker en annen instans vurdering av saken.

Forskningsetisk integritet kommer først

Ifølge Helmen Borge legger utvalget vekt på direkte kommunikasjon, gjensidig innsyn i alle partsdokumenter, og størst mulig grad av åpenhet i saksbehandlingen.

– Er det viktig for deg som leder av Forskningsetisk utvalg at personer som får sin klage eller anklage behandlet der, opplever seg ivaretatt og rettferdig behandlet?

– Vår første prioritet i Forskningsetisk utvalg er å gjøre en jobb med høy forskningsetisk integritet, fordi våre vurderinger skal bidra til å fremme arbeidet for sann og pålitelige forskning og god vitenskapelig praksis ved Universitetet i Oslo. Vi søker å vise respekt for partene involvert i en konkret sak, og det er viktig for oss å ivareta alle parters legitime interesser, sier hun.

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.