Tekst dominerer fortsatt i skolen

Andre arbeidsformer som lar elevene bruke visuelle medier er mindre brukt, viser svensk forskning.

I norske skoler har elever god tilgang til teknologi i forhold til resten av Europa, ifølge Monitor 2013-undersøkelsen fra Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanningen. (Foto: Microstock)
I norske skoler har elever god tilgang til teknologi i forhold til resten av Europa, ifølge Monitor 2013-undersøkelsen fra Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanningen. (Foto: Microstock)

Digital teknologi og nyvinninger som nettbrett, lesebrett og smarttelefoner har gjort bilder og visuelle medier til viktige informasjonsformidlere. Denne utviklingen har også betydning for hvordan vi lærer barn å lese og skrive i skolen.

Forskere ved Högskolan Väst i Sverige har, på oppdrag fra svenske myndigheter, undersøkt hvilke utfordringer dette betyr for undervisning i grunnskolen, ved å følge tre klasser fra første til tredje klassetrinn.

De observerte undervisningen i klasserommet, intervjuet lærerne og diskuterte undervisningsformene. Klassene hadde forskjellig utgangspunkt i forhold til tekniske hjelpemidler og elevenes sosioøkonomiske bakgrunn.

Ulik undervisning

Prosjektet viste at undervisningen mellom de ulike klassene var svært forskjellig. I en av skolene var fokus på å lære en sak om gangen, og tekstarbeid var for det meste håndskrevne tekster.

En annen skole, som hadde mange elever med et annet morsmål, hadde mer vekt på kommunikasjon enn å skrive tekster for hånd. Elevene delte datamaskiner og skrev digitalt fra starten av.

- Elevene kombinerer uttrykksformer som skrift og bilder, og man starter med bildene. Det er stor aksept for å la læringen skje underveis og gjøre avstikk fra planen, sier Katarina Cederlund, pedagogikk-forsker ved Högskolan Väst.

På den tredje skolen var språklæringen integrert i den digitale opplæringen. Hver elev hadde sitt eget lesebrett, teksten var digital og visuelle medier hadde en sentral plass i undervisningen.

Tekst dominerer fortsatt

Men trass i ulike undervisningsformer dominerer teksten fortsatt i den svenske skolen, konstaterer Sylvana Sofkova Hashemi, dosent i utdanningsvitenskap ved Högskolan Väst. Det er ingen felles plattform for å arbeide med ulike medier.

- Elever har ulike behov, de tekniske forutsetningene er ulike, i tillegg til pedagogenes agenda, sier hun.

Variasjon i norske skoler

I norske skoler har elever god tilgang til teknologi i forhold til resten av Europa, ifølge Monitor 2013-undersøkelsen fra Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanningen. Men undersøkelsen, som går ned til 7. klasse, viser at det også i Norge er store forskjeller mellom skolene når det gjelder bruk av digitale verktøy.

- Det er først og fremst skolens ledelse og skoleeier som har et viktig ansvar for å tilrettelegge for at digitale verktøy brukes, mens lærerne må definere hvordan de brukes i undervisningen, sier kommunikasjonssjef Vibeke Kløvstad ved Senter for IKT i utdanningen.

Krav om digitale verktøy

I den norske læreplanen har flere av kompetansemålene et krav om at elevene skal bruke bestemte verktøy eller medier til en bestemt aktivitet, mens andre mer generelt nevner at det kan være relevant å trekke inn digitale verktøy, medier eller aktiviteter.

Interaktive tavler, eller smartboards, er brukt av mange skoler i barnetrinnene siden det hjelper på interaksjon mellom lærer og elever. Her kan lærerne bruke korte filmsnutter for å visualisere for eksempel naturfenomener eller for å konkretisere matematikk ved animasjoner eller annen visualisering.

Nettbrett har også vist seg godt egnet for lavere klassetrinn, siden man ikke trenger å beherske tastatur og bruken er intuitiv.

Må ikke styres av teknologi

- Det er svært viktig at bruken av digitale verktøy styres av en pedagogisk målsetting og ikke av valg av teknologi, understreker Kløvstad.

- Jeg tror ikke man skal si at alle for eksempel må bruke nettbrett. Elevene skal få opplæring i å bruke nettbrett, men en annen ting er hvordan det brukes til å støtte og styrke undervisningen.

Men det er fortsatt behov for flere digitale læremidler spesielt utviklet for barnetrinnet, tilføyer hun. Så langt har disse læremidlene blitt utviklet mer for ungdomsskolen og videregående.

Powered by Labrador CMS