Svenske elever mer overlatt til seg selv

Læreglede og indre motivasjon er det som vektlegges minst i undervisningen i den svenske grunnskolen, ifølge forsker.

Publisert
Rapporten viser at den svenske læreren har gått fra å være en formidler av kunnskap til å bli en som skal lede og støtte eleven i deres søken etter kunnskap. (Foto: Colourbox.com)
Rapporten viser at den svenske læreren har gått fra å være en formidler av kunnskap til å bli en som skal lede og støtte eleven i deres søken etter kunnskap. (Foto: Colourbox.com)

– Resultatet viser at undervisningen i den svenske skolen ser ut til å ha blitt et individuelt prosjekt, at elevenes glede ved å lære ikke ivaretas godt nok og at både elev- og lærerrollen har forandret seg over tid, sier Joanna Giota, dosent i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og spesialpedagogikk ved Gøteborg universitet.

På oppdrag fra Vitenskapsrådet og Skoleverket i Sverige har hun undersøkt hvordan individualisering kommer til uttrykk i den svenske grunnskolen.

Hun har gått gjennom et femtitalls svenske studier, publisert mellom 2000 og 2010, som på ulike måter handler om individualisering i svensk skole.

Hun forteller at gjennomgangen viser at læreren har gått fra å være en formidler av kunnskap til å bli en som skal lede og støtte eleven i deres søken etter kunnskap.

Ifølge henne er gleden ved læring og indre motivasjon det som nå vektlegges minst i undervisningen.

– Også internasjonal forskning støtter opp om dette. Resultatet er at vi ser et større frafall av elever.

Ifølge Giota skal skolen være en møteplass for elever som vurderes likt til tross for ulikheter i kunnskapsutvikling eller andre forskjeller.

– Alle elever må inkluderes i undervisningsgruppen og sees på som en ressurs, ikke et problem. En skole for alle innebærer en individualisert skole og undervisning i felleskap. Dette er en grunnleggende idé i et demokratisk samfunn, slår Giota fast.

– Større frafall

Ifølge Norges forskningsråd er det med årene blitt større likhet i det vestlige utdanningssystemet, men forskjellen mellom den svenske og norske grunnskole er stor blant annet fordi den individuelle ansvarliggjøringen på 90-tallet ikke var like sterk i Norge som i vårt naboland.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Granskningen viste at de svenske elevenes glede ved å lære ser ut til å ha blitt erstattet av en fremtidsorientert forventning hvor læring blir brukt som et middel til å oppnå framtidige mål hos svenske elever.

– Ressurssvake elever takler vektleggingen av individet samt de frie undervisningsmetodene dårlig, og sakker dessverre akterut i undervisningssituasjonen, sier Giota.

Mindre samarbeid

Ifølge henne, og tidligere granskninger, er det i dag blitt mindre tid til samlet undervisning for hele klassen i klasserommet samt mindre gruppearbeid.

– Gruppearbeid, som arbeidsform, forekommer langt sjeldnere, og når elevene først arbeider i gruppe er tendensen å jobbe med individuelle oppdrag. I tillegg har lærerne mindre tid til å gi en felles forklaring, gjennomgang eller oppsummering av leksene.

Elevene får også i mindre grad innblikk i lærerens spesifikke kunnskaper og er mer overlatt til seg selv og sin egen evne til å søke kunnskap for nå skolens målsetning, utdyper Giota.

Fremme indre motivasjon

Ifølge henne har denne intensjonen om en individualisert skole for alle, ikke latt seg gjennomføre i den svenske grunnskolen.

– Hvordan lærerne har definert og konkretisert dette begrepet i arbeidet med elevene er en av årsakene til at de svenske elevenes dårlige resultat i internasjonale kunnskapsmålinger siden midten av 1990-tallet, forklarer Giota.

– Hva bør gjøre for å forbedre denne negative utviklingen?

– Det profesjonelle arbeidet med elevene og deres læring i skolen bør kunne innrettes mer mot arbeidslyst og indre motivasjon. Det krever innsikt i mange ulike aspekter som påvirker undervisningen, og om hva ulike forskjellige måter å organisere klasseromsundervisningen kan gjøre for hvert enkelt individ og grupper av elever, sier hun.

Giota mener også at undervisningen må, i enda større grad, utgå fra elevenes egne behov og interesser samt samsvare med deres egne mål for læring.

– Motivasjonsforskning viser at for å forhindre at hver enkel elev skal miste gnisten til læring, så er eleven avhengig av et godt forhold til sin lærer. Læreren bør hjelpe eleven, ved å utfordre, stille åpne og autentiske spørsmål, vise engasjement, respekt og tiltro til eleven, til å etableres et personlig, meningsfylt og relevant mål for elevens egen læringen, avslutter Giota.

Referanse:

Joanna Giota, Individualiserat lärande i skolan – vad innebär det?, Rapport, 2013-10-24