En av de aller viktigste faktorene for at et barn skal lykkes på skolen, er at både foreldre og lærere har forventninger til at barnet skal lære. (Foto:Colorbox)
Svake elever tror ikke på ros
Overdreven skryt øker ikke motivasjonen til en skolesliter. Den type ros virker ofte mot sin hensikt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva er en kunnskapsoppsummering?
Kunnskapsoppsummeringer bygger på allerede publisert forskning og slår ofte fast noe som allerede er kjent. Fordelen med systematiske kunnskapsoversikter er likevel at de gir et mer solid fundament for å vite hva forskningen anbefaler.
Kunnskapssenter for utdanning i Forskningsrådet skal være en viktig støtte for institusjoner og allmennheten men også for de som skal utforme politikken.
Det er viktig at det er en enighet mellom lærerne, skolelederne og politikerne om hva som er god praksis, sånn at det ikke settes i gang nye reformer som ikke tar hensyn til eller går imot forskningsresultatene.
Mange av dagens foreldre og lærere har vokst opp i en tradisjon hvor de har fått høre at mye ros er viktig for motivasjon og læring.
Hvis du fortsatt tror det er viktig å fortelle poden eller eleven din: ”Du er best”, ”Du klarer det” og ”Du er en vinner”, tar du grundig feil.
– Vi skal være rause med barna, men den slags ros virker ikke motiverende. Tvert imot, slår professor Terje Manger ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, fast.
Oppsummert forskning på motivasjon
Det nyopprettede Kunnskapssenteret for utdanning har bedt ham å finne ut hva forskningen vet om hva som motiverer elever. Manger har gått gjennom flere systematiske kunnskapsoversikter på dette området.
Terje Manger funnet ut hva forskningen mener om hva som motiverer elever. (Foto:UiB)
Hundrevis av studier er gjort, men det er første gang norske forskere har oppsummert denne forskningen.
Fokus på mestring, ikke person
En av de aller viktigste faktorene for at et barn skal lykkes på skolen, er at både foreldre og lærere har forventninger til at barnet skal lære, sier Manger.
De voksne skal altså være engasjerte og støttende, men ikke ukritisk støttende.
– En elev som ikke mestrer, tror ikke på overdreven personros. Eleven har så liten tro på seg selv, at hun eller han gjennomskuer rosen som lite troverdig. Da virker rosen bare mot sin hensikt.
Hvis læreren derimot setter seg inn i hva eleven kan fra før, tilrettelegger oppgaver deretter og gir konstruktiv tilbakemelding på framgang, øker muligheten for læring og motivasjon.
Slike tilbakemeldinger, som inneholder informasjon til eleven, virker langt mer motiverende. Ikke minst får eleven oppleve mestring, noe som er en hovedkilde til tro på seg selv.
Den autoritative lærer er best
En annen klar tendens i studiene Manger har sett på, er at én lærertype langt bedre lykkes med å motivere elevene sine enn andre.
Forskerne kaller det den autoritative lærer.
– En autoritativ lærer ønsker og forventer at elevene skal lære. Samtidig viser vedkommende høy omsorg for og oppmerksomhet mot eleven.
En autoritær lærer stiller faglige krav, uten å ha den samme omsorg og oppmerksomhet rettet mot eleven.
Lærere kan deles inn i fire typer: den autoritative, den autoritære, den ettergivne, og den forsømmende. Heldigvis finnes det svært få av den sistnevnte.
Det er langt mellom en autoritær lærer og en autoritativ lærer, forklarer Manger.
Ettergivne lærere en tilleggsbelastning
En del internasjonale studier viser at en særlig kan skille mellom den autoritative og den ettergivne lærer, med hensyn til elevens motivasjon.
En ettergiven lærer er en lærer som kan ha god kompetanse om omsorg og oppmerksomhet, men undervurderer at alle elever, også de som har prestert dårlig, setter pris på å bli stilt krav til.
I tillegg skårer denne læreren lavt på evne til å lede klassen.
– Ettergivne lærere virker direkte negativt på elevenes motivasjon og trivsel, først og fremst fordi de har lave forventninger og krav. Dette kan faktisk oppleves som en tilleggsbelastning for elever som sliter, mener Manger.
Den autoritære bedre enn den ettergivne
Han har blitt overrasket over at den ettergivne lærer faktisk ifølge forskning ser ut til å være et større problem for elevers motivasjonen enn den autoritære lærer.
En ettergivne lærer er faktisk et større problem for elevers motivasjonen enn den autoritære lærer, viser forskning. (Foto:Colorbox)
– En autoritær lærer scorer lavt på omsorg og oppmerksomhet, men stille høye faglige krav. Men faktisk kommer denne lærertypen bedre ut i internasjonale studier enn den ettergivne, både når det gjelder elevenes læring og trivsel.
Annonse
Lær lærerne ledelse
Det har kanskje vært et problem i mange nordiske skoler at vi har hatt for mange lærerne som har vært for ettergivne, mener Manger.
- Det viktigste vi kan satse på i norsk skole i dag er å øke lærernes kompetanse i å lede skoleklasser.
For mye testing svekker motivasjonen
En omfattende testkultur, som i stor grad blir sett på som en medisin for skolens problemer i dag, får ikke så mye støtte i den systematiske litteraturgjennomgangen.
– Et sterkt testregime som ensidig fokuserer på karakterer svekker motivasjonen til både de svake og de kreative elevene. Vi kan derfor slå bein under oss selv hvis vi satser for sterkt på denne oppskriften, mener Manger.
Samtidig viser forskningen at det er viktig med tester.
– Testene gir motivasjon til enkelte elever. Tester er også viktig for å måle skolefaglig framgang og elevens utvikling. Likevel må man, samtidig som en bruker slike tester, legge vekt på å gi elevene tilbakemelding på egen framgang underveis i læringen. På den måten kan eleven få mulighet til å utvikle seg ut fra sitt eget nivå, sier forskeren.
