Språk i skolen tar tid

Fremmedspråklige barn trenger over seks år på å komme opp på samme språklige nivå som innfødte, ifølge spansk forskning.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Fra opplæringsloven:

Paragraf 2-8: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Kilde: Lovdata 

- Uansett hvor mye støtte fremmedspråklige elever får, vil ikke innlæringen av undervisningsspråket ta kortere tid. Det er fordi språklæring tar lang tid, og slik er det, sier José Ignacio Vila, som ledet studien.

Forskerne fra University of Gerona har analysert barne- og ungdomsskoleelever ved 52 spanske skoler som underviser på enten spansk eller katalansk.

I Norge finnes det ikke ingen studier som har sett på hvor mange år fremmedspråklige elever trenger på skole før de er på samme språknivå som de som er født i Norge.

Rumensk og arabisk

I studien var ingen av de fremmedspråklige elevene født i spansktalende land, men kom fra rumensk- og arabiskspråklige familier. De ble sammenlignet med innfødte spanske barn, og elever fra spansktalende land i Latin-Amerika.

Alle de fremmedspråklige elevene hadde gått på skole i sitt opprinnelsesland før de begynte på skole i Spania.

Elevene ble testet i både spansk og katalansk, og resultatene tyder på klare forskjeller mellom de ulike gruppene.

Det tok mellom seks og ni år med skolegang før de rumensk- og arabisktalende elevene var oppe på samme språklige nivå som sine spansktalende klassekamerater, ifølge studien.

Forskerne skriver at skolenes fokus må være å lære elevene fag og begreper uavhengig av hva slags bakgrunn de kommer fra.

Derfor mener de også at den spanske skolens praksis bør endres slik at elever kan gjøre det like godt i matematikk eller naturfag, uavhengig av om de kan undervisningsspråket eller ikke. 

- Lovverket følges ikke veldig godt opp

I den norske opplæringsloven gis elever med andre morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring og, om nødvendig, rett til undervisning på morsmålet sitt eller tospråklig støtte i fagene.

Rita Hvistendahl er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har forsket mye på flerspråklighet i skolen.

- Dette er ikke en ny tankegang i Norge, men dette lovverket følges ikke veldig godt opp.

Hun sier at praksis i den norske skolen for når elever får tilbud om morsmåls- eller tospråklig undervisning varierer fra kommune til kommune.  

- Det er ulike oppfatninger. Hvis man ser rundt i Norge kan det synes som om det ikke er full konsensus om dette, sier hun til forskning.no.

- Få norske studier på dette

Hun forteller at tospråklig -og morsmålsundervisning brukes sjeldnere i Oslo enn for eksempel i Stavanger. 

Rita Hvistendahl mener det norske lovverket om tospråklig- og morsmålsundervisning ikke følges veldig godt opp. (Foto: UiO)
Rita Hvistendahl mener det norske lovverket om tospråklig- og morsmålsundervisning ikke følges veldig godt opp. (Foto: UiO)

Hun sier også at det er gjort noen få studier her i landet på dette.

Anders Bakken, som er forsker ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA), kom med en studie i 2003. Han undersøkte betydningen av om elever hadde gått i norsk barnehage, og fått morsmålsundervisning i skolen, for hva slags resultater de oppnådde i skolen.

- Han konkluderer med at de barna som både hadde fått morsmålsopplæring på skolen og gått i norsk barnehage, de hadde best resultater.

- Bakken har også skrevet en kunnskapsoversikt for Kunnskapsdepartementet, som både tar for seg norsk og internasjonal forskning, der han blant annet konkluderer entydig med at morsmålsopplæring ikke har noen negativ effekt på norskopplæring, avslutter hun.

Foreldres utdanning

Jon Lauglo, professor ved pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, sier han ikke vet om noen norsk forskning som ser på hvor mange år det tar før fremmedspråklige elever er oppe på samme norskspråklige nivå som norskfødte. 

Han legger vekt på at det i studier som denne må kontrolleres for foreldrenes utdanningsnivå. 

Det er ikke gjort i den spanske studien.

- Overalt som jeg kjenner til, så presterer barn bedre i skolen om de har foreldre med relativt høyere utdanning, sier han til forskning.no.

Referanse: 

Judith Oller og José Ignacio Vila, Interdependencia entre conocimiento de catalán y castellano y efectos de la lengua familiar en la adquisición de las lenguas escolares, Cultura y educación, 23, september 2011(sammendrag)