Ny statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at størrelsen på gruppene i grunnskolen har vært stabil de siste ti årene.

I skoleåret 2017–2018 er det 956 flere lærerårsverk enn året før, og de fleste av disse jobber på 1.–4. trinn. På disse trinnene har størrelsen på gruppene gått ned med 3 prosent, fra 15,8 til 15,3.

– Det er nå 1656 flere lærerårsverk enn det var i skoleåret 2014/15. Det tyder på at kommunene bruker pengene de har fått til det de skal–flere lærere til de yngste elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I inneværende skoleår er det 633 029 elever i grunnskolen, noe som er 3754 flere enn i fjor.

Ny lærernorm

I budsjettavtalen for neste år sørget Kristelig Folkeparti for å legge inn et krav om at ingen skoler skal ha mer enn 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra høsten 2018. Målet er videre å skjerpe dette i 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4.-trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10.-trinn.

Statistikken viser altså at snittallet for hele landet er innenfor grensen på 16 elever per lærer i 1.–4. trinn.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener den ferske statistikken kan tyde på at antall nye lærere som trengs for å oppfylle den nye normen, er noe lavere enn tidligere antatt.

– Tidligere i høst var det anslått at det trengs 1.800 nye lærerårsverk fra høsten 2018. Det er grunn til å tro at tallet kan justeres ned. Dermed vil lærenormen bli enklere å oppfylle med kvalifiserte lærere, sier han.

Blir tema i regjeringsforhandlingene

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun tar med seg tallene inn i regjeringsforhandlingene.

– Dette er tall Venstre tar med seg inn i forhandlingene fordi det å sørge for flere kloke, gode og kvalifiserte lærere er det viktigste vi kan gjøre for elevene våre. Dette er en av de aller viktigste oppgavene en ny regjering må løse, sier Grande, som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Hun sier at partiet har startet et løp for å sørge for kvalifisering av lærere som i dag underviser uten godkjent utdanning. Statistikken fra Utdanningsdirektoratet viser at 1 av 20 lærere mangler påkrevd kompetanse.

– Trenger mer tid med læreren

SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås mener tallene viser at det er nødvendig med en lærernorm for å sikre at alle elever, også de eldre, skal få mer tid med læreren sin.

– Alle som har undervist i et klasserom, slik jeg har, vet at elever lærer mer når læreren kan bruke mer tid på hver elev, sier hun, og understreker at dette ikke nødvendigvis gir utslag i eksamenskarakterer.

Onsdag la SSB fram tall som viste at en satsing på 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet ikke hadde gitt utslag i bedre karakterer for elever i ungdomsskolen i perioden 2013 til 2016. Dette til tross for at de ekstra lærerkreftene har blitt brukt som forutsatt og sørget for at elevene har blitt undervist i mindre grupper enn før.