Nå skal vi få færre mål for hvert fag og det skal gi lærerne rom for å skape mer fordypning for elevene. Noen er engstelige for at lærernes frihet blir for stor. (Foto: Brun, Thomas/NTB scanpix)
Nå skal vi få færre mål for hvert fag og det skal gi lærerne rom for å skape mer fordypning for elevene. Noen er engstelige for at lærernes frihet blir for stor. (Foto: Brun, Thomas/NTB scanpix)

Ny læreplan: – Vi vil ha en tydelig retning på det vi skal gjøre i klasserommet

Lærerne får fra 2020 mye større frihet til å bestemme innholdet i undervisningen selv. – Det kan ikke være opp til hver enkelt lærer å bestemme hva det skal undervises om i fagene, sier lærer.

Published

Utdanningsdirektoratet sin fagfornyelse innebærer blant annet at læreplanene i mange fag slankes kraftig.

Lærerne kommer ikke lenger til å kunne støtte seg til læreplanen for å se hvilke tema elevene skal lære noe om i de ulike fagene. Slik får lærerne i stedet stor frihet til å bestemme undervisningen selv.

Samfunnsfaglærer ved Bodø videregående skole, Linn Stemland, er bekymret. Hun liker ikke den nye retningen arbeidet med skolens læreplan har tatt. Den er for vag og overlater for mye ansvar til den enkelte lærer, mener hun.

– Vil ha en tydelig retning

– Vi vil ikke tilbake til puggeskolen. Men vi vil ha en tydelig retning på det vi skal gjøre i klasserommet, sier læreren.

Linn Stemland, lektor ved Bodø videregående skole, er særlig bekymret for at små skoler vil bli sårbare for den ny læreplan. Lærere der har få andre å spille ball med om innholdet i samfunnsfagtimene. Hun spør: – Hva skal lærerne støtte seg til når de legger opp undervisningen sin, hvis læreplanen ikke gir dem tydelige forventninger? (Foto: Privat)
Linn Stemland, lektor ved Bodø videregående skole, er særlig bekymret for at små skoler vil bli sårbare for den ny læreplan. Lærere der har få andre å spille ball med om innholdet i samfunnsfagtimene. Hun spør: – Hva skal lærerne støtte seg til når de legger opp undervisningen sin, hvis læreplanen ikke gir dem tydelige forventninger? (Foto: Privat)

Stemland er spesielt bekymret for elevenes læring.

– Som samfunn må vi være opptatt av at det er en del konkret kunnskap og visse verdier som skal videreformidles til den neste generasjon.

– Dette er såpass viktig at det ikke kan være opp til hver enkelt lærer å bestemme hva det skal undervises om i fagene. Læreplanen er vårt viktigste arbeidsredskap. Det er en trygghet når vi har en felles forståelse for hva vi skal videreføre av kunnskap til neste generasjon, sier Stemland.

Lite konkret

I høst har diskusjonen rast i mediene. Mye har handlet om at holocaust skal fjernes fra den norske læreplanen. Men også en rekke andre historisk viktige begivenheter blir konkretisert.

I utkastet til ny læreplan for samfunnsfagene, så står det heller ingenting konkret om at elevene skal lære om velferdsstaten vår eller det politiske systemet i Norge.

Stemland mener at det ikke minst innen samfunnsfagene er viktig at lærerne har noen stikkord å støtte seg til i undervisningen.

– Lærere i samfunnsfag på videregående skoler har veldig forskjellige utdanning. Vi vet også at det er store politiske og ideologiske forskjeller på hva lærere i et fag som samfunnsfag, selv opplever som viktig kunnskap. Derfor kan det lett bli «blindsoner» i undervisningen, særlig ved små skoler der man blir spesielt avhengig av enkeltlæreres kompetanse, og sårbare for deres interesser og politiske overbevisning.

«Dybdelæring» er nyordet

Når skolene skal ta de nye læreplanene i bruk i 2020, vil selve skolefagene bestå. Men i de fleste fagene vil det bli færre kompetansemål.

Elaine Munthe, utdanningsforsker og dekan ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)
Elaine Munthe, utdanningsforsker og dekan ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)

Norge er ikke alene om denne utviklingen. Det vokser fram et endret syn på kunnskap og læring i mange land.

Stikkordet er begrepet «dybdelæring».

Dybdelæring handler om å utvikle en forståelse og kompetanse som du kan bruke i nye situasjoner. Du lærer kanskje noe i matematikk i forhold til en type oppgave, men du lærer det på en sånn måte at du er i stand til å bruke kunnskapen og kompetansen i andre og nye sammenhenger, forklarer Elaine Munthe. Hun er utdanningsforsker og dekan ved Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger.

– Det er lenge siden skolen kun var opptatt av å huske, men Fagfornyelsen vil forvente at vi i enda større grad er opptatt av at elevene forstår det de lærer. Det betyr ikke at kunnskap er «ut», for kunnskap er selvsagt viktig for forståelse og for kompetanse.

En ny tid krever ny kunnskap

Skoleforskere har vært opptatt av dette lenge, forteller Munthe.

– Det er mange som har arbeidet med å studere hvordan vi kan gjøre undervisning mer læringsorientert og hva slags læreplaner som kan bygge opp under slik praksis. OECD har systematisert mye av forskningen og formidler et tydelig behov for det de kaller kompetanser for det 21. århundre.

Dette er altså langt fra bare et norsk fenomen, forteller Munthe.

– Det som ligger bak, er en forståelse av at vi lever i en ny tid og at utdanningene våre må være relevant for det samfunnet vi har i dag og aller helst for det samfunnet vi ser for oss i morgen. Derfor er det naturlig at læreplanene endres.

Har brukt PISA-målingene

Munthe forteller at forskere har gått inn og studert læreplanene i matematikk for de landene som har gjort det svært godt i PISA-målinger. PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

Forskerne har funnet en tendens til at læreplanene i de landene som gjør det godt i matematikk har færre temaer for hvert år i skolen og at det sannsynligvis fører til at elevene får jobbe grundigere med dem.

– I Norge har vi hatt en tendens til å ha veldig mange temaer og kompetansemål i læreplanene hvert eneste år. Nå skal vi få færre mål for hvert fag og det vil gi lærerne rom for å skape mer fordypning for elevene.

– Tiden er moden

Elaine Munthe er enig med samfunnsfaglæreren fra Bodø i at lærerne og skolene nå i større grad selv får frihet til å bestemme innholdet i undervisningen. Lærerne får vite hva slags kompetanse elevene skal utvikle i et fag, men de får ikke vite hva slag litteratur de skal lese eller hvilke oppgaver de skal gjøre for å komme dit.

I motsetning til Linn Stemland, mener Munthe at tiden nå er moden for å gi skolen og læreren mer ansvar til å bestemme dette selv.

– Vi har fått og vi vil få mer faglig sterke lærere i Norge. Alle lærere vil ha en mastergradsutdanning, skoleledere har lederutdanning. I tillegg arbeider vi med å få på plass en desentralisert kompetanseutviklingsmodell der skolene får støtte fra Universitets- og høgskolesektoren.

Det kan derfor komme mye spennende utviklingsarbeid ut av denne nye måten å jobbe på, mener Munthe.

Nødvendig, men krevende

Men hun innrømmer at det blir krevende.

Noen temaer skal gå igjen på tvers av alle fag i den nye læreplanen: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Men hvordan viser man medborgerskap og demokrati rent praktisk i fagene og i undervisningen? spør Munthe.

– Dette er et svært utviklingsarbeid som krever mye tid. Om ikke skolene, og kommunene legger til rette for at lærerne faktisk får tid til utvikling, så risikerer vi at veldig lite skjer.

– Da blir lærebøkene styrende, og vi vet fortsatt ikke helt hvordan nye lærebøker vil bli.

Hvordan vurdere elevene?

En annen utfordring er å finne ut av hvordan lærerne kan vurdere elevarbeid og kompetanser, mener Elaine Munthe.

Vi er i ferd med å legge bak oss en lang periode hvor skolen har vært preget av mange standardiserte tester. Når overfladisk pugging av detaljkunnskap skal byttes med dybdelæring og elevens evne til å forstå, må vurderinger og karaktersettinger bli basert på en helt annen kunnskapsforståelse.

– Hvordan skal vi vurdere denne nye formen for kompetanse? Dette blir en utfordring å finne ut, sier Munthe.

Variasjon er ikke alltid dårlig

Munthe mener at skolene må fortsette arbeidet med å komme bort fra at den enkelte lærer står alene i undervisningen. Det må være et profesjonsfellesskap som jobber sammen.

– Ja, det er en fare for at det blir lokal variasjon i innholdet i undervisningen, altså hva slags litteratur som blir brukt eller hvilke tema man går inn i. Men variasjon i undervisningen er ikke alltid dårlig. Det vi må unngå er variasjon i kvaliteten, sier hun.

Hva med små skoler?

Lærer Linn Stemland ved Bodø videregående skole sier ikke nei til et visst handlingsrom i jobben sin.

På skolen har hun allerede mange kolleger å diskutere innholdet i undervisningen med. Hun jobber på en av Norges største videregående skoler.

Men hun og de andre lærerne reiser mye rundt i Nordland fylke som sensorer. Der støter de på kolleger som har få andre lærere å spille ball med om innholdet i samfunnsfagtimene. Disse skolene vil være mer sårbare hvis de får stor utskiftning i lærerstaben, uten mulighet for eventuelt unge nyutdannede lærere til å ta del i faglige diskusjoner i et kollegium med mer erfaring.

Hva skal disse lærerne støtte seg til når de legger opp undervisningen sin hvis læreplanen ikke gir dem tydelige forventninger?

Grunn til bekymring

Unn-Doris K. Bæck, utdanningsforsker ved Universitetet i Tromsø, mener at Stemlands bekymring for de små skolene kan være begrunnet.

Vage læreplaner åpner opp for større grad av lokalt læreplanarbeid, noe som spesielt kan skape utfordringer for små skoler. Dette har også evalueringen av Kunnskapsløftet har vist, forteller hun.

– Forskning viser også at skoleeieres forutsetninger for å følge opp skolenes arbeid med læreplanene ser ut til å variere mellom små og store kommuner. Skolene i små kommuner opplever at de får mindre støtte, veiledning og informasjon fra skoleeier i dette arbeidet.

I de største kommunene er det vanligere at skoleeiere selv utarbeider lokale læreplaner. Ved små skoler i små kommuner skjer det oftere delegering av lokalt læreplanarbeid til lærere, sier hun.

Mattefaget er mer spisset

Nils Ole Nilsen er dosent i pedagogikk ved Nord universitet i Bodø, og han forsker blant annet på læreplaner.

Nils Ole Nilsen, forsker ved Nord universitet, mener at vi nå står overfor et paradigmeskifte i synet på kunnskap og læring. (Foto: Nord universitet)
Nils Ole Nilsen, forsker ved Nord universitet, mener at vi nå står overfor et paradigmeskifte i synet på kunnskap og læring. (Foto: Nord universitet)

Nilsen jobber også med lokal kompetanseutvikling i skoler i Nordland, gjennom såkalt desentralisert ordning.

Nå for tiden er han mye ute i skolene og veileder skoleledere og lærere i den overordnede delen av læreplanen, som allerede er vedtatt i Stortinget. Denne legger føringer for innholdet i fagplanene, som foreløpig altså er under utarbeiding.

Også Nilsen har inntrykk av at mange i skolen opplever den nye læreplanen som vag. Han er enig med samfunnsfaglæreren fra hjembyen Bodø om at det er fare for at det kan bli større lokale forskjeller i undervisningen. På det faglige innholdet kan det bli for åpent, for eksempel i samfunnsfagene.

Men det er forskjeller mellom fagene, mener Nilsen.

– I noen fag, som matematikk, er læreplanen spisset enda mer enn før. Tidligere var det kompetansemål etter barnetrinnet og ungdomstrinnet, men nå er det kompetansmål for hvert enkelt trinn, fra første klasse og helt opp til tiende.

Han mener at lærerne og skolene nå må kjenne sin besøkelsestid og komme med innspill til neste høring i vår.

– Profesjonen bør aktivt være med på å utarbeide læreplanen. Det er lagt til rette for stor grad av medvirkning, forteller han.

Et paradigmeskifte

Nilsen er enig med Munthe i at tiden er moden for en endring i retningen på undervisningen i norsk skole.

Han tror at vi når står overfor et paradigmeskifte i synet på kunnskap og læring.

– Dybdelæring er en ideologisk bølge som skyller inn over hele verden. Og jeg ser absolutt behovet. I et samfunn hvor vi får masse informasjon hele tiden, trenger vi å lære elevene kildekritikk.

– Vi må gi elevene ferdigheter i å hente inn informasjon. Vi må også gi dem ferdigheter som setter dem i stand til å finne ut hva som er relevant kunnskap, mener Nilsen.