Yrkesfaglige studieretninger bør samarbeide mer med arbeidslivet, slår en ny rapport fra Agderforskning fast. Bedriftene mener skolene henger etter. Det er for eksempel uheldig at elever ved bilmekanikerlinja står og skrur på biler fra år 2000. Biler har endret seg på 15 år.  (Foto: Frank May, Scanpix)
Yrkesfaglige studieretninger bør samarbeide mer med arbeidslivet, slår en ny rapport fra Agderforskning fast. Bedriftene mener skolene henger etter. Det er for eksempel uheldig at elever ved bilmekanikerlinja står og skrur på biler fra år 2000. Biler har endret seg på 15 år. (Foto: Frank May, Scanpix)

Karakterer er ikke viktigst for å få lærlingplass

Kom presis på jobb. Vær blid og interessert. Da spiller det liten rolle om du har A eller C i norsk og matematikk. 

Publisert

Hva ser arbeidsgivere etter når de skal rekruttere en ny lærling til bedriften sin? 

Dette har Agderforskning spurt arbeidsgivere i mekanisk industri, tømrerbedrifter og helsesektoren om. 

Studien viser at arbeidsgiverne er opptatt av helt andre ting enn skoleprestasjoner målt i karakterer. 

Kommer ungdommene presis på jobb? Har de god fysikk? Kan de håndtere en sag eller re opp en seng? Er de blide og interesserte i faget? Glir de inn i bedriftens kultur? Er de motiverte for å lære faget?

Dette er viktig for en bedrift som skal ansette en lærling. 

Lite forsket på arbeidsgiverne

Arbeidsgivere i private bedrifter ansetter stort sett lærlinger som de kjenner fra før, mener Elisabet Sørfjorddal Hauge. (Foto: Agderforskning)
Arbeidsgivere i private bedrifter ansetter stort sett lærlinger som de kjenner fra før, mener Elisabet Sørfjorddal Hauge. (Foto: Agderforskning)

Det er ikke forsket mye på lærlinger og lærlingordningen, sett med arbeidsgiverens blikk, forteller Elisabet Sørfjorddal Hauge.

Hun er forskeren bak studien som er gjort blant arbeidsgivere i Aust-Agder.

– Arbeidslivet er i endring og fagarbeidere må ha evne til omstilling. Derfor er det interessant å undersøke om elevene som kommer ut fra skolen passer til arbeidsgivernes forventninger, sier hun.

Forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse blant 50 instruktører i private og offentlige lærebedrifter. Instruktørene kommer tettest på lærlingen under opplæringen.

Studiet viser at instruktørene og arbeidsgiverne stort sett er fornøyde med sine lærlinger. Men det er nok av utfordringer å ta tak i.

Rekrutterer gjerne bekjente

Mens de unge må søke på en lærlingplass i offentlig sektor, foregår det på en annen måte i de private bedriftene, viser undersøkelsen.

– Det handler mye om bekjentskaper. Mange bedrifter har stor samvittighet overfor egne ansattes barn eller nabogutten som trenger et lærested.

Når arbeidsgiver ansetter bekjente, handler det også mye om at de vil ha kontroll på hvordan ungdommen opptrer og passer inn på arbeidsplassen, mener Hauge.

En av årsakene til at det er attraktivt for bedrifter å ansette lærlinger er at det er en god måte å rekruttere nye medarbeidere på. Under læretiden får arbeidsgiver testet ut ungdommene samtidig som de får bygd opp kompetanse for bedriften.

Bør stille strenge krav 

De lærlingene som er motiverte, kommer raskt inn i bedriftenes arbeidsprosesser og rutiner. Men en del ungdommer må trenes og læres opp i kvalifikasjoner som handler om atferd. For eksempel det å møte presis på jobben, være pålitelig og vise interesse.

Instruktørene mener at personlige egenskaper er lærlingers viktigste kompetanse. Teoretisk kunnskap er nødvendig, men ikke avgjørende for å bli en dyktig fagarbeider.

De mener at det må stilles strengere krav til barna og unges atferd allerede i grunnskolen. Det gjelder også motoriske egenskaper og evne til sosial kommunikasjon.

For lite flyt mellom skole og bedrift

Mange arbeidsgivere og instruktører er frustrerte over at det er så lite samarbeid mellom lærlingens skole og lærebedriften.

– De mener det er liten flyt. De ønsker en mye mer sømløs overgang mellom skole og arbeid, forteller forskeren.

I dag er det et stort problem med frafall fra yrkesfag. 54 prosent av guttene og 39 prosent av jentene fullfører ikke yrkesfagutdanningen i løpet av fem år. Dette viser en undersøkelse fra Høgskolen i Hedmark, omtalt på NRK. Ungdommene faller oftest fra i overgangen mellom skole og lære.

Her forklarer forskere hvorfor yrkesfagene sliter med frafall. 

– Arbeidsgiverne ønsker at elevene skal få enda mer prosjekt til fordypning ute i bedrift før de skal velge læreplass, slik at færre velger feil. De ønsker også at lærerne skal komme ut på arbeidsstedet, forteller Hauge.

Når elevene kommer ut i lære, er det opplæringskontoret som får ansvaret for dem. Skolen er ferdig med sitt.

Skrur på motorer fra år 2000

Kristian Lindaas har vært ansvarlig for lærlingordningen i Arendal kommune i flere år. Han er nå avdelingsleder ved en helseinstitusjon og skal selv ta imot lærlinger. Han mener det burde vært mer flyt mellom skole og læreplass.

– Mange yrkesfaglige skoler har en gammeldags holdning til det å være i arbeid. De henger rett og slett litt etter. Skolene bør bli mer offensive og bli bedre kjent med arbeidslivet for å skjønne at vi jobber med nyere metoder og nyere teknologi. Det er uheldig at elever ved bilmekanikerlinja står og skrur på bilmotorer fra år 2000, for eksempel. En bilmotor har endret seg ganske mye de siste 15 årene.

Bør gjøre overgangene mykere 

Elevene som blir lærlinger har lite erfaring og kjennskap til arbeidslivets regler, mener Lindaas.

– Her kunne skolen gjort mer for å gjøre overgangen mykere. Elevene bør bli informert om at det er lite toleranse for surr og rot i arbeidslivet. Skolene må også være tydelig på at det å være i arbeid er bedre enn å ikke være i arbeid, mener han.

– En del lærlinger vet for eksempel ikke at de må si fra om fravær og at det er viktig å møte presis. Arendal kommune har hatt en del representanter fra lærebedrifter ute i skolen for å snakke om hva det vil si å jobbe. Jeg håper at det kan gi effekt på sikt. Det hadde også vært en fordel om elevene hadde hatt lengre praksisperioder i bedriftene før lærlingtiden for å vite hva de gikk til, sier Lindaas.

Helse har lav status

Framskrivinger viser at det kommer til å bli stor mangel på fagarbeidere, særlig innen helse, i løpet av kort tid.

Denne studien viser at det er spesielt vanskelig å rekruttere fagarbeidere i mekanisk industri. Det dreier seg mye om at yrket har lav status. De unge blir i liten grad informert av skole og foreldre om hvilke muligheter som finnes i denne industrien.

Både i mekanisk industri og tømrerfaget mister bedriftene mange dyktige lærlinger. Fagbrevet blir et springbrett til noe annet.

I helsesektoren er rekrutteringssituasjonen helt motsatt. Her er det nok av lærlinger, men stor mangel på lærlingplasser. Dette er et paradoks fordi det er her behovet for arbeidskraft er mest kritisk.

Helsearbeidere blir skremt

De som er så heldige at de blir lærlinger vil ofte bli i helsesektoren, men instruktørene mener dårlig kommuneøkonomi og små stillingsbrøker skremmer mange fra å bli. Statusen til helsefag er også en utfordring.

– I dag har instruktørene problemer med å selge inn faget sitt som attraktivt. De ønsker seg derfor et tettere samarbeid mellom skole og arbeidssted. Sammen kunne gjort noe for å få opp statusen til faget. Det å få ned antallet deltidsstillinger kunne gjort masse for yrket, mener Hauge.

Kristian Lindaas sier rett ut at han ikke ville anbefalt sine barn å utdanne seg innen helsesektoren.

– Det ufrivillige deltidsarbeidet er helt klart en stor utfordring for rekrutteringen i denne sektoren. Vi er gode på seniorpolitikk her i landet. Men hvor er juniorpolitikken? spør Lindaas.

Referanse:

Elisabet Sørfjorddal Hauge: Kompetanse og rekruttering, rekrutteringserfaringer og rekrutteringsstrategier for kompetanseutvikling og vekst i Aust-Agder, FoU-rapport nr. 1/2015