Ikke grunnlag for kjønnsdelte klasser

Enkjønnede skoler og klasser gir ikke bedre faglige resultater. Delingen kan dessuten føre til at kjønnsstereotypier øker, ifølge en ny studie.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

- De som former politikken bør være klar over at det ikke finnes noen gode studier som tyder på at kjønnsdelte skoleklasser forbedrer elevenes faglige prestasjoner.

Det skriver forskeren Diane Halpern og kollegaene i en ny artikkel i tidsskriftet Science

Skoler der man har hatt suksess med å dele kjønnene har mange av de forutsetningene en ser ved andre gode skoler der en ikke praktiserer kjønnsdeling, som dyktige lærer, og elever som i utgangspunktet har gode forutsetninger for å oppnå gode resultater, ifølge studien.

Ikke læringsforskjeller i hjernen?

Forskerne bak studien mener også at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å si at jenter og gutter har hjerneforskjeller som krever ulik innlæring.

Det å skille jenter og gutter kan derimot føre til at de utvikler kjønnsstereotypiske fordommer mot hverandre, og at de ikke ha erfaring i å samarbeide på tvers av kjønnene, mener forskerne å se.

Halpern jobber ved Claremont McKenna College i California, og har med seg en rekke forskere fra flere fagfelt og andre amerikanske universiteter på studien.

Gutter presterer dårlig

Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl er enig i at gutter og jenter ikke bør ha adskilt opplæring.

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. (Foto: Hihm)
Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. (Foto: Hihm)

- Disse studiene stemmer med min forskning, sier Nordahl, som i en årrekke har forsket på pedagogikk og klasseromsledelse.

- Gutter presterer mye dårligere i skolen, gjennom hele skoleløpet, enn hva jenter gjør. Flere har derfor hevdet at gutter bør få være for seg selv og få egne opplegg.

I en undersøkelse utført av Opinion blant 500 norske lærere i grunnskolen, i 2000, sa over halvparten at de ønsket rene jente- og gutteklasser, i en del av undervisningen.

Noen skoler i Norge har hatt forsøk med kjønnsdelte klasser i perioder eller enkeltfag.

Nordahl har ingen tro på generell kjønnsdeling, men åpner for at det i enkelte fag kan være aktuelt.

- For eksempel gymtimene, og la fysiske gutter få rase fra seg på egen hånd der, sier han.

- Falitterklæring

- Det ville være en fallitterklæring å måtte skille jenter og gutter i forskjellig klasser, sier Nordahl.

(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Han mener det er kvaliteten på læreren som avgjør om elevene, både gutter og jenter, lærer godt.

- Det som har noe å si er om pedagogene er flinke og tydelige. Generelt er det god pedagogikk og ledelse i klasserommet som gir gode resultater.

Undersøkte skoler med likt nivå

Nordahl og kollegaene har blant annet forsket på to norske og to danske skoler der jentene og guttene får omtrent like gode resultater.

Forskerne har intervjuet lærere, skoleledelse og elever for å finne ut hva disse skolene gjør, som jevner ut forskjellene.

- Vi så i våre studier at man kunne tilrettelegge med for eksempel litteratur som fenget gutter.

- Enkelte gutter klarer med letthet å lese engelske manualer til tekniske dataspill, hvorfor ikke utfordre dem på det? sier Nordahl.

Samarbeid for forståelse av forskjeller 

- Selv om en gruppe gjør det dårligere, må en ikke skille gruppene ad for å oppnå gode resultater.

- Skal en øke forståelse for forskjeller må en lære seg å samhandle med alle på tvers av grupper, sier Nordahl.