Norske universiteter rangereres som nr 15 av 29 land som er med i undersøkelsen University Autonomy in Europe - utført av European University Association (EUA). 

Rapporten blir lagt fram idag på EUA-konferansen, som UiB og Bergen er vert for. 

Akademisk frihet truet

Universiteters selvstendighet er særlig aktuell i disse dager. I Tyrkia sparkes forskere og andre ansatte som mistenkes for å være Gulen-tilhengere. I Ungarn vedtok nylig parlamentet en lov som skal gjøre det vanskelig for utenlansk-finansierte universiteter. Central European University kan bli kastet ut av landet. Rett over påske arrangerer amerikanske forskere «March for Science», som også vil finne sted i de store byene i Norge.

• Les også: Norske studenter strømmer til Europa

Norske universiteter økonomisk lite frie

Undersøkelsen måler autonomi langs fire dimensjoner: Akademisk frihet, økonomisk-, organisatorisk autonomi og muligheten til selv å ansette uten innblanding.

Norske universiteter som er målt (høyskoler er ikke med i undersøkelsen) nyter stor grad av autonomi - unntatt langs én av dimensjonene.

Det er liten grad av økonomisk selvstendighet ved norske universiteter. Det norske systemet er kjennetegnet ved en raus grunnfinansiering. Universitetene kan ikke låne penger, men kan forvalte og beholde et eventuelt overskudd, opp til en viss grense. Institusjonene må søke om tillatelse til å selge sine bygg. Vi har heller ikke inntekter fra skolepenger, som er normen i andre land. 
Å være så avhengige av grunnbevilgningen fra det offentlige, vurderer EUA-rapporten som lite økonomisk autonomt. 

På denne bakgrunn plasseres Norge, langs den økonomiske dimensjonen, som nummer tre fra bunnen av de 29 landene i undersøkelsen.

Norge ligger i toppen hva gjelder akademisk frihet, med 87 prosent uttelling på kritieriene. 

Danske universiteter, som har opplevd mye uro de siste årene, vurderes som mer selvstendig, enn Norge. 

Hovedtallene finnes på nettsidene til EUA.

Artikkelen ble først publisert i På Høyden.