«Tenk å komme om morgen og så kommer ungene løpende mot deg for å gi deg en klem. Det er klart at du ikke kan ha en dårlig dag da». Dette sa en av de eldre lærerne som ble intervjuet i en undersøkelse.
«Tenk å komme om morgen og så kommer ungene løpende mot deg for å gi deg en klem. Det er klart at du ikke kan ha en dårlig dag da». Dette sa en av de eldre lærerne som ble intervjuet i en undersøkelse.

Flere lærere blir gamle i jobben. Elevene motiverer dem til det

Belastningene er mange. Men det er også gledene med å jobbe som lærer, viser en undersøkelse.

Det har vært en positiv utvikling i frafallet blant seniorer i skolen de senere årene.

Flere lærere står i jobben karrieren ut.

Forventet pensjoneringsalder har økt. Færre mottar uføretrygd. Færre tar ut AFP som 62- og 63-åringer. De fleste som tar ut AFP, kombinerer arbeid med pensjon.

Lærere, adjunkter, lektorer og rektorer står faktisk i jobb til en høyere alder enn de fleste kommunalt ansatte.

Dette viser en rapport som Fafo-forskerne Tove Midtsundstad, Anne Inge Hilsen og Roy A. Nilsen nylig har lagd på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

Arbeidspress og støy

Men hvordan har de det egentlig på jobben?

For å få svar på det har forskerne dybdeintervjuet åtte lærer i fire forskjellige skoler. De fleste var i 60-årene.

De har også intervjuet fire rektorer ved en barneskole, to barne- og ungdomsskoler og en videregående skole.

Lærerne kan fortelle om høyt arbeidspress.

De er utsatt for mye støy i løpet av arbeidsdagen.

Det er stadig endringer i forventninger og krav til dem. Og byråkratiet i jobben vokser.

De har dårlig egnede arbeidsrom i gamle og lite funksjonelle bygninger. Bratte trapper, dårlig støydemping og uegnede kontorarbeidsplasser ble særlig nevnt som belastende.

Det finnes ikke stillerom eller kontorer å trekke seg tilbake for å hvile seg eller få arbeidsro.

Men til tross for alle disse belastningene, trives lærerne på jobben.

Føler seg verdsatt

Sammenliknet med andre undersøkelser som ser på trivsel blant lærere, er faktisk seniorene mer tilfredse enn yngre.

Dette mener forskerne kan ha sammenheng med økt erfaring. Mens det kan jo også være at de som ikke trivdes, allerede har sluttet.

Denne nye undersøkelsen fra Fafo viser at de eldre lærerne fortsetter i jobben fordi de synes arbeidsoppgavene er interessante og givende.

De føler seg verdsatt, både av elever og andre ansatte på skolen.

Gir glede å se at elever utvikler seg

Alle dro fram at forholdet til elevene var det som den største motivasjonen for å stå i jobben.

Er det noe du faktisk blir bedre på som eldre lærer, så er det å håndtere konflikter, sier Fafo-forsker Anne Inga Hilsen.
Er det noe du faktisk blir bedre på som eldre lærer, så er det å håndtere konflikter, sier Fafo-forsker Anne Inga Hilsen.

Dette fortale Fafo-forsker Anne Inga Hilsen da hun presenterte rapporten under Arendalsuka.

Gleden av å se at elever lærer og utvikler seg, ble trukket fram i intervjuene. Også gleden av å ha daglig kontakt med barn og ungdom gir motivasjon.

En barneskolelærer sa til forskeren:

«Tenk å komme om morgen og så kommer ungene løpende mot deg for å gi deg en klem. Det er klart at du ikke kan ha en dårlig dag da».

Blir også verdsatt av kolleger

Det gode arbeidsmiljøet på skolen var noe nesten alle trakk fram.

De godt voksne lærerne føler seg også verdsatt av yngre kolleger, som sier til dem at de liker å jobbe med noen med mye erfaring. De føler at de blir oppfattet som trygge og støttende, forteller Hilsen.

Seniorene er også verdsatt av skolens rektorer, viser undersøkelsen. De ser på aldersmangfold på skolen som svært positivt.

Vanskelig å være kontaktlærer

Lærerne var opptatt av at kontaktlærerfunksjonen var interessant, men også den mest belastende delen av jobben.

Kontaktlærerens oppgaver ble blant annet beskrevet som at de måtte være «både mamma og pappa for elevene». De må håndtere både faglige og sosiale problemer elevene har.

En ting lærerne trakk fram som en negativ utvikling i yrket, var at foreldrenes forventninger til skolen hadde endret seg. Man blir møtt med nye krav fra foreldrene.

En lærer sa: «Dårlige karakterer tolereres ikke og da må man skylde på noen.»

Må ha ryggdekning

Opplæringsloven § 9a–1 gir den enkelte elev rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er en individuell rett.

En del snakket om belastningene med sånne saker. Hvis de hadde god ryggdekning og fikk tatt det tidlig med rektor, var det ikke et stort problem.

Likevel sa en av de eldre lærerne at vedkommende ville vurdere å pensjonere seg om en sånn sak skulle komme, forteller Hilsen.

Vedkommende hadde sett hvor mye slike saker hadde slitt på kolleger.

– Samtidig mente lærerne at er det noe du faktisk blir bedre på som eldre lærer, så er det å håndtere konflikter.

Alder gir også en tyngde overfor foreldrene, mente flere av de som ble intervjuet.

En liten undersøkelse

Intervjuundersøkelsen blant lærerne er liten og må derfor tolkes med varsomhet, mener Hilsen.

– Dette er kun tolv enkeltstemmer som forteller sin historie. Men med alle begrensninger som det tross alt har, gir det et innblikk i hvordan det er å bli gammel som lærer.

Ny kunnskapsoppsummering

Mange av konklusjonene i denne undersøkelsen blir bekreftet i en helt ny kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret for utdanning.

Den ser blant annet på hva som skal til for å beholde flere lærere i yrket.

Forskerne konkluderer her med at det aller viktigste arbeidet med å rekruttere og å beholde lærere i barnehage og skole foregår i barnehagen og skolen. Dette skriver Universitetet i Stavanger.

Arbeidsmiljø, opplevelse av kommunikasjon med og støtte fra ledelse, godt kollegaskap og opplevelse av mestring og glede i å være sammen med barn og elever.

Dette er alle faktorer som gjør at lærere blir i jobben.

Ønsker å gjøre en god jobb

Det daglige, kontinuerlige arbeidet med utvikling av gode relasjoner og miljøer er derfor av stor betydning for å beholde dyktige lærere, mener forskerne.

– Lærere ønsker å gjøre en god jobb og å trives og utvikles i arbeidet, akkurat som de fleste andre, sier Elaine Munthe.

Hun er professor og senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ved Universitetet i Stavanger.

Opplevelse av å ikke strekke til, å være stilt overfor problemer som det ikke er ressurser eller muligheter til å avhjelpe, å oppleve negativitet og vansker.

Alt dette vil kunne bidra til at flere slutter i yrket og færre velger seg til yrket, mener hun.

Kilde:

Tove Midtsundstad, Anne Inga Hilsen, Roy A. Nielsen: Seniorer i skolen, Fafo-rapport 2022:05

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS